Underlige tanker om mennesket/livet

[AnonymBruker]

Jeg ble syk for rundt en uke siden, og siden rundt da så har jeg hatt så rare tanker. Tanker jeg aldri har hatt før. Det går ut på at jeg føler jeg bare eksisterer inne i en kropp. At jeg bare henger etter i kroppen. Som at hodet bare har blitt festet sammen med resten av kroppen, og at jeg bare er der med den. Om man faktisk eksisterer eller ikke, og hvordan realiteten egentlig er. Hvordan vi mennesker egentlig er, og hvor underlig et menneske egentlig er. Har en følelse av at jeg eksisterer, men på en veldig rar måte. Når jeg ikke kan se selve ansiktet mitt i et speil eller kamera så ser jeg på resten av kroppen og tenker "hva er egentlig dette?" og "hvordan er vi egentlig?". Det er så vanskelig å beskrive det godt, ettersom jeg selv ikke forstår hvordan jeg tenker. Jeg synes bare det er så slitsomt, ettersom det ligger bak i tankene mine hele tiden nå. Det er ikke det at jeg er deprimert eller misfornøyd med livet. Synes bare det er så underlig at jeg har begynt å tenke på akkurat dette, og forstår ikke hvor dette kommer fra. Føler jeg har begynt å tenke så utrolig filosofisk og dypt. Noe jeg aldri har gjort før. Er det noen som har opplevd det samme som meg? Kan relatere? Håper bare disse tankene og følelsene forsvinner. 

Anonymkode: e2115...ba6

[AnonymBruker]

https://amp.theguardian.com/technology/2016/oct/11/simulated-world-elon-musk-the-matrix

 

🤓🤓🤓

Anonymkode: afbf6...ad8

[AnonymBruker]

Jeg har inntrykk av at dette er tanker de fleste eller hvertfall halvparten av alle mennesker er innom i løpet av livet. Gjerne i midten av 20 årene når man begynner å lure på om dette er alt , voksenlivet, 9-16 jobb... Eller etter midtlivskrisen når karriere jag og familie jag er over og man får tid til å reflektere litt over de store spørsmålene og livets mening

Anonymkode: beb1e...b0b