Jeg overlevde såvidt

[AnonymBruker]

Fortvilet! Prøver å ikke være dramaqueen. Tøff, stor, sterk mann. Forteller venner og familie om sykdommen. Jeg hadde 1/3 sjanse for å overleve. Jeg tenker på venners plager med skuldre, tenner, psykisk, mage etc. Når det kommer til stykket har de aldri hørt om mine plager. Åååå er du syk...

Anonymkode: fed5c...2af

[AnonymBruker]

..?

Anonymkode: e40e9...f5e

[AnonymBruker]

Ikke lett å svare noe på dette siden det er så vagt.

Anonymkode: 098fe...e00

[SoWhat?]

Godt du overlevde!

Men hva med de andre du nevner? 

[AnonymBruker]

Du synes andre klager på små plager når du selv er syk? 

Så lenge man omgås andre får man alltid høre om andres plager☺️ Slik er det bare... jeg hører jevnt og trutt på «klaging» om det jeg vil kalle «småtterier», men det oppleves nok vanskelig nok for de som har dem. Uansett hvor syke andre er.

Anonymkode: 1bde3...ea0

[AnonymBruker]

Hæ???

Anonymkode: c7a16...742

[AnonymBruker]

Jeg har jobbet med mange ulike pasientgrupper, gamle og unge, psykisk og fysisk syke (og begge deler) og nå alvorlig fysisk syke mennesker i de fleste aldersgrupper. Det jeg har lært er at man skal være ganske forsiktig med å måle sykdommer opp mot hverandre og tenke at fordi du har opplevd det du har så har du rett til å si at folk ikke har lov til å klage. Du har kanskje ikke sett hvor alvorlig anoreksi kan være for et menneske, eller hvordan en tarmsykdom som ulcerøs kolitt kan føre til enorme plager og tilnærmet null livskvalitet hos den som er rammet av det. Folk må få lov til å dele sine problemer.

Jeg har selv flere kroniske sykdommer som i perioder er så plagsomme at jeg noen dager må være hjemme fra jobb. Selvsagt har mitt arbeid satt ting i perspektiv, men når man er så dårlig i flere måneder at man ikke får gjort noe annet enn å såvidt kommet seg på jobb så er det vitterlig lov å føle seg fortvilet. Så når folk spør hvordan det går sier jeg gjerne "joda, jeg er ikke dødssyk, det er en godartet sykdom og jeg er glad for det, men jeg er lei meg for at det påvirker livskvaliteten min på denne måten.". 

Anonymkode: cf6d2...588

[AnonymBruker]

Jeg er kronisk syk og det er mye som er og kan bli alvorlig/dødelig. Men dette gidder ikke jeg å syte om til andre. Jeg syter heller om forkjølelse, at jeg ikke rakk det tilbudet på den jakken eller at jeg er så sabla mett..

 

Anonymkode: 54ccf...0ee

[AnonymBruker]

Hei TS, og gratulerer med at du overlevde sykdom!

Det du forteller om folk rundt deg og at du virker å bli frustrert over dem...mange synes det er skummelt å høre om alvorlige og livstruende sykdommer, det skremmer dem. Og om de ikke har mye erfaring med alvorlig sykdom, er det et tema de ikke helt vet hvordan de skal forholde seg til. Da er det liksom tryggere med slike plager som "alle" har.

Når det er sagt - det finnes mange plager som kan se harmløse ut for andre, men som er et helvete for de som har disse plagene. Selv om de ikke er akutt livstruende, spiser de likevel opp livskreftene bit for bit og kan på sikt bli dødelige.

Og når du ikke er "dramaqueen", så må du regne med at det finnes andre som også holder sine alvorligste problemer skjult for omgivelsene. Til og med blant de som klager over f.eks. tenner, kan det være andre ting de ikke sier noe om.

Husk at alle har sitt å bære.

Lykke til videre framover!

Anonymkode: 27002...bad