Tilknytningsvansker i voksen alder

[AnonymBruker]

Jeg lurer på om det er flere her inne som strever med tilknytning og relasjoner til andre mennesker i voksen alder? Spesielt dere som har dårlige tilknytningserfaringer fra barndom. Jeg har, i følge psykologen min hatt en oppvekst med et desorganisert tilknytningsmønster. Jeg forstår nå mer og mer hva det betød. Men jeg strever veldig med å forstå det i dag. Jeg har en tendens til å isolere meg for ikke å bry andre, tar ikke kontakt før andre gjør det, skjuler følelser for både meg selv og omverdenen. Har følelsesfobi og blir stresset av alle emosjoner. Alt blir til angst, på en måte. En eneste liten ting, og jeg blir usikker på hvor jeg har andre. Viser andre uforutsigbarhet, ringer bjella for full klang. 
Det gjør andre frustrerte. At naboen kommer på døra og uttrykker bekymring for at de ikke har sett mye til meg, får meg til å føle meg voldsomt til bry. Jeg forstår at det betyr at de har mye empati og omsorg, men jeg strever med å forstå hvorfor og ønsker ikke bry og i alle fall ikke bekymre dem. Jeg havnet på sykehuset etter trafikkulykke, og sa ikke fra til noen før jeg omsider fikk reise hjem. 

Jeg vet ikke helt hva jeg vil med dette, men jeg føler meg bare så alene. Jeg vet at jeg har godt av og ikke være så isolert bestandig, men jeg strever med å ta kontakt. Tenker ofte at alle har det bedre om jeg holder meg tilbake og unna. Alt rundt meg blir for overveldende og stort. Jeg dissosierer en del, så jeg mister grepet om tid og sted litt for ofte. 
Noen flere som kjenner seg igjen? Hva er dine strategier? 
De rundt som vet om situasjonen gir uttrykk for at de forstår, men i neste øyeblikk blir de frustrerte på meg. Da gjør jeg meg klar på å bli forlatt. Det er en av de verste opplevelsene jeg er i den dag i dag..

Anonymkode: cdca1...1e9

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Har du vurdert Modum bad? 

[AnonymBruker]

⬆️Du rekruterer mye til modum bad, de begynner å få lange ventelister etter eksponering på KG😌 Nu vel.

Ts,Du må jobbe med selvbilde. Den verdiløsheten du gir uttrykk for, trykker deg ytterligere ned og forverrer angstproblematikk. Du bør søke profesjonell hjelp til å finne strategier for dette.

 

Anonymkode: 540a5...6a7

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig godt igjen og spesielt på det siste punktet, men har ikke kommet langt nok i behandling til å komme med noen strategier dessverre. Men du er i alle fall ikke alene ❤️ Og jeg hadde en ganske bra familie uten omsorgssvikt, men tok på meg altfor mye ansvar for mine foreldres følelser fra tidlig alder. 

Anonymkode: 3dc47...9ce