Et liv uten barn?

[Gjest Anonymous]

Min mann og jeg vurderer å ikke få barn noensinne. Dette blir møtt med mange reaksjoner, det er som om andre skal bestemme hvordan vi skal leve livet vårt. Er det virkelig SÅ unormalt å ikke ønske seg barn? Er det noen her som har det på samme måte?

[Zille Gad]

Min mann og jeg vurderer å ikke få barn noensinne. Dette blir møtt med mange reaksjoner, det er som om andre skal bestemme hvordan vi skal leve livet vårt. Er det virkelig SÅ unormalt å ikke ønske seg barn? Er det noen her som har det på samme måte?

Jeg har det ikke på samme måte, men jeg har tanker rundt med dette å få barn. Det er det aller viktigste og bør være det aller meste veloverveide spørsmålet man tar stilling til i løpet av et liv.

Jeg irriterer meg forøvrig over vårt forhold til å spørre alle og enhver om de skal ha barn. Man spør, som om det skulle være normalt, at alle skal ha barn. Det synes jeg ikke er riktig. Synes det er mange som kunne ha tenkt seg nærmere om i dette spørsmålet. Å få barn er primært en privatsak, derfor synes jeg folk bør reflektere over dette med å stille spørsmål i hytt og gevær rundt dette tema. Vet om mange som ikke burde ha vært foreldre, men som er det, sikkert fordi det er forventet at de skulle være det.

Synes det er fint at du stiller deg kritisk til dette og ikke følger tradisjonen, bare for å følge den.

Lykke til.

[Gjest Gjesta]

Min kjære og jeg har også bestemt at vi ikke skal få barn, og jeg må si at det ligger veldig mye tankevirksomhet bak denne beslutningen fra begges side.

Det jeg syns er det vanskeligste med dette valget er reaksjoner vi møter - "bare vent, dere endrer dere nok etterhvert" osv - men vi vet begge at det ikke kommer til å skje. Og det er ikke så lett å skulle forklare dette for folk...

Det er jo på en måte forventet at man skal sette barn til verden.

K

[Englepus]

Jeg kan ikke si bombesikkert at jeg ikke skal ha barn, men jeg har ihvertfall ikke lyst på nå.

Har tydeligvis vært heldige vi da, har omtrent ikke opplevd sånne spørsmål de 6 årene vi har vært sammen.

[Gjest bertine(ikke inl.)]

Hei!

Jeg syns det er opp til hver enkel å bestemme om de ikke vil ha barn.. Jeg har en tante og onkel som ikke har barn, og de har det helt fint ilag.. De har rett og slett prioritert annderledes og det respekterer jeg.

Jeg personlig har alltid hatt lyst på barn. Jeg har 5 yngre søsken, og å se de vokse opp, spesielt de to minste som nå er 6 og 10 år(jeg er 22) har vært veldig givende. Jeg var så pass gammel da de ble født at jeg har deltatt mye i oppveksten deres og det har bare forsterket ønsket mitt om barn. De gir meg så mye!

Men uansett, om det er det valget dere har tatt skal det respekteres! Er enig at det må være irriterende at alle andre skal kommentere det. Lykke til :-)

[Gjest Anonymous]

Vel, jeg kjenner ingen som ikke ønsker seg barn, men jeg tror man kan ha et like rikt og godt liv uten. Faktisk syns jeg å huske å ha lest en plass at barnløse er lykkligere. Husker ikke sånn helt hva som stod der, men folk flest tror jo at selv frivillige barnløse "lider". Jeg har fått mine barn, men jeg tror så absolutt at hanefar og jeg hadde hatt det like godt sammen uten- om det var det vil hadde valgt.

Når man velger et liv uten barn, vet man også at det er for seint å angre når man er 5o år.

Så velg det livet dere selv ønsker - og tenk kun på dere selv

[Gjest Anonymous]

Takk for svar! Jeg føler at det kanskje virker egoistisk å ikke få barn, og er litt redd for at folk skal tenke at vi er noen egoister som bare tenker på oss selv.

Det å sette et menneske til verden er jo et utrolig stort ansvar som man bør tenke nøye gjennom, det viktigste valget i livet. For meg virker dette litt skremmende.. At man har ansvar for barnets lykke. Det er stort.

Samtidig er tanken på å være gammel og ikke ha barn/barnebarn også litt rar....

Jeg er helt enig i at det er uhørt at folk spør i hytt og pine når man skal ha barn, "hvorfor har ikke dere fått barn enda" og slike spekulasjoner.

[Gjest Violetta]

Nå er det jo temmelig egoistisk å få barn også da. Sette et menneske til verden fordi man ønsker seg ett liksom... :-?

Nei, jeg skjønner dere jeg. Det er ikke alle som ønsker seg barn, og det bør man respektere.

Men samtidig tror jeg det er naturlig for mange å spørre om man ikke skal ha barn snart. Det er jo det som er det normale, og det er ikke alle som tenker over at man kanskje ikke ønsker/kan få barn.

Når det er sagt spør jeg ikke om slikt selv. Folk får komme til meg og fortelle om de skal ha barn.

[Sommerfugl]

Jeg tror jeg ønsker meg barn. Noen ganger er jeg usikker. Men livet mitt nå er slik at det uansett ikke er aktuelt, kanskje det er derfor jeg tenker sånn jeg gjør.

[Sommerfugl]

Dobbelt

[Amanja]

Jeg hadde bestemt meg for lenge siden for å ikke få barn. Men man forandrer jo ofte mening om ting etter hvert, nå venter jeg mitt andre barn og kunne ikke tenkt meg et liv uten.

Synes det valget dere tar skal respekteres - om dere velger å få barn eller ikke så er det helt opp til dere.

[Gjest Anonymous]

Amanja: får jeg spørre hvor gammel du var da du fikk ditt første barn? Tok det lang tid før du ombestemte deg? Jeg er fortsatt i 20-årene og er kanskje usikker på om jeg vil føle det annerledes når jeg blir eldre.

[Gjest Anonymous]

Samme her. Vi vurderte dette over år. kom til at vi IKKE ville.

Hva? er det andres ønske om at vi skal ha 20 år med ansvar,dårligere økonomi,pass,stell og stort ansvar?

Det er mange gleder med barn.Ikke bare fordeler da....

da blir en jo sykeligjort,egoistiske osv.

jeg skjønner ikke folks tankemåter.

Barn skal ha krev på foreldre som har TID.

tråder her inne viser jo at folk henger i stroppen.

Tidsklemmen osv. jakt etter dagmamma,dyre barn, problembarn,problemer med exer,økonomi,hva,hvem,hvor.

Vi har valgt ikke den veien.

jeg forlanger respekt for våres valg.

[:-) anna]

Jeg respekterer absolutt at ikke alle vil ha barn, og jeg passer munnen min når jeg er sammen med folk/par som ikke har eller jeg vet vil ha barn.

Jeg vil ikke tråkke i salaten, og regner ikke med at alle hverken vil eller kan få barn. Og folk er forskjellige og har forskjellige ønsker, erfaringer og personligheter.

Men innerst inne i meg selv og uten at jeg sier det til noen, så blir jeg litt trist for alle som ikke vil ha barn. Trist fordi de går glipp av en enorm opplevelse som jeg unner alle!!!!. Det er jo deres valg, og det respekterer jeg. Men det er jo så fantastisk, og så monumentalt og verdensbilde-endrende. Og jeg vet det er klisjeaktig, men det er nå sånn det er.

[Gjest Madeline]

Enhver må finne ut hvordan de vil leve livet sitt. For de aller fleste vil dette livet inkludere barn men ikke alle. Dette respekterer jeg fullt ut. Det er da mulig å leve et fullverdig liv uten barn. For min egen del så kunne jeg ikke tenkt meg et liv uten barn. Familien min betyr så utrolig mye for meg.

Det å velge å være barnløs vil jeg tro er et gjennomtenkt valg og da er det ikke riktig at andre skal kritisere dette. Det er ihvertfall ikke riktig å få barn fordi andre mener det er riktig.

[Gjest Anonymous]

Vel er det vel egoistisk å få barn også. Noen ska på død og liv ha det uansett siyuason. Noen har ike peger til det faste, er uten obb osv...

Noen har ikke jobb,ikke skole osv....de får ike lån til bolig osv..

denne karusellen fortsetter, men blir verre da barna komer.

Noen tror vel at man blir lykkeligere av barn.

Alle har sine valg.

Det er som en annen skrev, de uten bsrn er lykkeligere.

[Gjest Madeline]

Det er som en annen skrev, de uten bsrn er lykkeligere.

Jeg har litt vanskelig for å tro at barnløse er lykkeligere enn de med barn. Har nok mye mer å si at en er i en livssituasjon som en trives med enten det er med eller uten barn. Jeg personlig er utrolig glad i barn og er helt sikker på at et liv som barnløs ikke hadde gjort meg lykkelig.

[Dagoberta]

Det er som en annen skrev' date=' de uten bsrn er lykkeligere.[/quote']

Jeg hadde nok vært lykkelig uten barn også, men jeg opplever at livet mitt er blitt mer meningsfylt nå når jeg har barn

Men det er sånn jeg er, det er nok de der ute som er sikre på at de ikke vil føle et savn ved å leve hele livet uten barn, og som likevel finner mening i tilværelsen

[Gjest LoisLane]

Jeg kunne ikke tenkt meg livet uten barn. De er en svært meningsfull del av livet mitt, men også en kilde til evig bekymring - uansett alder.

Alle må ta sine egne valg. Ikke alle passer til å få barn, hvorfor skal de da gjøre det fordi andre mener at de bør?

Synes dessuten det er utrolig lite fintfølende av andre å mene noe bastant om andres avgjørelser på den fronten. I en annen tråd her inne var det en som stadig fikk høre at det "var på tide med nummer to". Det er slett ikke uvanlig å hinte til barnløse, etablerte par - en uskikk, spør du meg.

[kariannemor]

Jeg personlig kunne ikke tenkt meg et liv uten barn. Selv har jeg ei datter på 4 mnd, og vet jeg i fremtiden vil ha flere..

Broren min derimot sa til meg her om dagen at han ikke kunne tenke seg å få barn, det var noe som ikke passet for han! Jeg ble selvfølgelig litt lei meg med tanke på at jeg ikke blir tante i nærmeste fremtid... Men da jeg kom over "sjokket" fant jeg ut at det kanskje er best sånn.. Hvis han har bestemt seg for det, er det bare for oss å respektere og godta! Han er i hvert fall en kjempe god onkel!

Så får jeg bare håpe at lillesøsteren min vil ha barn når hun blir større.. slik at jeg blir tante alikevel!! Men det er vel helt opp til henne hva hun vil/ ikke vil...