Dere andre mødre med sjenerte barn

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! Jeg har ikke et sjenert barn, men et utadvent et. Han sier hei til alle, også de han ikke kjenner, vil alltid besøke noen. Han blir lei seg når noen er sjenerte, og tar det personlig. Jeg prøver å forklare at noen er sjenert og at det er greit. At det ikke har med han å gjøre, men hvordan de har det inne i seg. Jeg prøver å få frem til han at det er helt ok å være seg selv og at han kan prøve å si hei en annen gang om han vil det. Og det er klart at det er ok!

Anonymkode: 7d0b5...4d6

Hva mener du med "hvordan de har det inni seg?"

Holder det ikke bare å si at folk er forskjellige, ikke alle snakker med folk de ikke kjenner.

Anonymkode: c7937...e1c

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Veldig god holdning du har til dette. Jeg vokste opp på 80 og 90-tallet og var et sjenert/ stille barn. Ble mast på av alle, både venner, medelever og lærere om å endre meg og prate mer. Ble ikke anerkjent for den personen jeg var og det har vært tungt. Tror det har preget meg noe i voksen alder også, jeg forventer ofte å få kritikk for ting jeg gjør/ egenskaper og har måttet jobbe mye for å bli trygg på meg selv. Har god selvtillit i dag som 35-åring og er nok midt på treet mellom introvert og ekstravert. 

Anonymkode: c309e...d9c

Samboeren min var stille og sjenert fram til han ble voksen og nå er han mye mer frampå. Men fremdeles en som foretrekker å lytte fremfor å prate mye. Det må være greit det vel! Hvorfor skal alle være like?!

Anonymkode: 5abf9...486

[AnonymBruker]

Enig med deg. Har lest boka "Hjernesmarte barn", hvor det står litt om at barn blir møtt med slike kommentarer. Nå klarer sikkert ikke jeg å huske helt hva som sto og klare å forklare det, men det sto noe om at når barn får en slik kommentar legger den voksne ansvaret på barnet, det er barnet som blir sjenert, og barnet får ansvaret for at det reagerer slik. Men kanskje det er at barnet ikke er helt trygg på den voksne? 

Anonymkode: 5c37f...c57

[AnonymBruker]

Er sjenert selv og var ekstremt sjenert som barn. Hele oppveksten min hørte jeg kommentarer om hvor stille jeg er og at jeg må snakke mer. For meg har det hele opplevdes som traumatiserende, og jeg sliter enda med å ikke føle meg bra nok som jeg er. Hver gang jeg er med ukjente skriker det i hode mitt "snakk mer. Du må ikke være så stille.", og jeg blir snart 30.. Håper det snart blir større rom for oss stille og sjenerte der ute.. 

Anonymkode: 57e60...8cb