Gå til innhold

Har man krav på permanent tilrettelegging på jobb?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Jeg har vært 100% sykemeldt en periode pga. utbrenthet på jobben og depresjon. Jeg føler selv at dette er pga. stress med måten enkelte ting er organisert på jobben, og at relativt enkle endringer ville ført til at jeg hadde fått en bedre hverdag på jobben. Dette er ting jeg har tatt opp.
Jeg er nå i gradert sykemelding nå og har en oppfølgingsplan hvor jeg skjermes fra det miljøet som skaper stress. Dette fungerer greit og jeg føler at jeg har et mye større overskudd på jobben nå enn tidligere, samt at jeg yter og trives mye bedre. Men jeg tolker det slik på arbeidsgiver at dette bare er et midlertidig opplegg, at jeg må gå i behandling til psykolog og "lære å tåle" det kaoset som kan være. Men dette kaoset er ikke noe jeg egentlig takler så godt og sannsynligvis aldri vil takle, og jeg synes de er lite flinke til å ta hensyn til individuelle forskjeller hos folk og viser lite vilje til å tilpasse individuelt til måten folk trives med å jobbe på.

Jeg tenker derfor at det virker meningsløst å i det hele tatt arbeide på en måte som uansett ikke blir den permanente løsningen. Det vil jo da bare resultere i at jeg blir friskmeldt, for så å bli tatt inn i stresset igjen, for så å ende opp med ny sykemelding.

Har arbeidsgivere noe "plikt" til å gjøre permanente tilpasninger for enkelte? Og hvor langt strekker denne plikten seg? Jeg mener å ha lest at hvis noen f.eks. blir lam, men har mulighet til å jobbe i rullestol, så kan arbeidsgiver ha plikt til å bygge om kontoret og dører slik at denne skal ha mulighet til å gjøre jobben. (som et eksempel). Eller må man ha et varig mén og en slags permanent diagnose for at arbeidsgiver skal ha denne plikten? Jeg prøver selv å være så realistisk og imøtekommende som mulig, prøver å tilby og gi det jeg vil, men blir fort fortvilet og satt ut når det vises så lite vilje til å ta hensyn. Ser jeg bor fra det kaoset som skaper stress, så liker jeg egentlig arbeidsoppgavene veldig godt.

Anonymkode: 34aec...ae3

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Til en viss grad ville i hvert fall jeg som arbeidsgiver lagt til rette for at det skal fungere for alle ansatte.

Men stress og kaos på jobben er umulig for oss å unngå i høysesongene, og det vil bli umulig for oss å ha en ansatt som ikke klarer å jobbe under dette stresset. Uansett hva vi gjør, så kommer salget, kundene og stresset, vi kan jo ikke akkurat stenge døra for kundene våre for at en ansatt skal få det rolig. 

Er også umulig å legge til rette for en i rullestol hos oss, selv om vi aldri så gjerne ville det. Det lar seg faktisk ikke gjennomføre hos oss, men vi driver heller ikke arbeid fra et kontor. 

Så det kommer litt an på alt, noen ganger går det fint med tilrettelegging, andre ganger ikke. 

Dette kaoset du opplever på jobben, kan det unngås enkelt? Hvis ja, må det jo være til det beste for alle, ikke bare deg? Unødvendig kaos er jo bare utrivelig for alle. 

Anonymkode: 80803...1c2

  • Liker 1
Skrevet

Dette er ikke helt enkelt, det du beskriver er mer komplekst.

Jeg har selv en kronisk sykdom som medfører noe behov for tilrettelegging, og har til dags dato ikke kommet over lovverk som tilsier at de må/skal.

Så spørs det jo hva du legger i kaos. 

Det er vanskelig å få tilrettelegging for dårlig kultur, og når leder skisserer at dette er kun midlertidig så kan det kanskje være fint å søke seg bort? Og øke kapasiteten mens du har tilretteleggingen?

Snakk med fagforeningen din og verneombud - de har nok en viss peil, men jeg tror de færreste ender opp fornøyde i en presset situasjon hvor man ikke har velvilje fra sjefen. 

Jeg er eksempelvis selv i en situasjon hvor jeg vet at ledelsen selv er årsaken til rot og misnøye/dårlig kultur, og jeg kommer til å gjøre et forsøk på å få det slik jeg ønsker - men forventer det ikke. Jeg vet jo at motivasjonen min vil reduseres kraftig om jeg ikke møtes på mine ønsker, så jeg forbereder mulig jobbytte selv om jeg opplever at jeg har «rett». 

Anonymkode: 4b295...64d

Skrevet

Jeg vet ikke noe om hva du kan ha krav på. Men jeg vil uansett råde deg til å se deg om etter ny jobb. Jeg er selv ødelagt av forhold på jobben, og det er ikke vist særlig velvilje fra deres side til å rette opp. Ledelsen tar ikke noe ansvar, selv om flere medarbeidere står i samme situasjon som meg og er sykemeldte, eller er i stor fare for å bli det. Som regel er det altså ledelsen det står på, og de finner heller smutthull i loven enn å tilrettelegge for at "problempersoner" skal få fortsette i jobben.

Følg med på nye stillinger i området, er mitt råd.

Anonymkode: b74d8...91b

Skrevet

Ja, jeg må nesten gjøre det. Problemet jeg har er at jeg ikke takler så mye uforutsigbarhet, men jobber godt når jeg får fred til å fokusere på mine ting. Jeg jobber med forskjellige litt lengre prosjekter. Litt "store oppgaver" som ikke har deadline umiddelbart, men foregår over tid slik at det er veldig "lett" å plukke meg ut hver gang det er noe. Derfor kommer veldig mye småsaker inn fra sidelinjen når folk f.eks. er syk, kunder klager osv siden mitt arbeid ikke er like kritisk. Det tar da bort fokuset fra mine ting, og jeg føler at jeg ikke får den sammenhengende fremdriften hvor ting er litt "plankekjøring" å jobbe med. Jeg får følelsen av at ting i mine prosjekter går tregt og at jeg presterer dårligere enn forventet.

Jeg forstår at dersom jeg skal bli "fritatt" fra dette stresset, så vil det putte en større belastning på andre. Jeg prøver å gi beskjed om at dette er belastende for meg, og at dette er en begrensning jeg har, at jeg bare ikke er en god multitasker. Sier at jeg forstår at jeg selvsagt ikke kan fritas 100%, men ikke ønsker å være første som plages hver gang det er noe. Disse småsakene blir fort liggende og gnage i bakhodet og skape stress da jeg gjerne må holde dialogen med folk og ikke blir "kvitt" saken umiddelbart, men må vente og se hvordan ting går, ringe opp og høre hvordan det har gått, eller kanskje bli nedringt når nye problemer oppstår. Noen av disse sakene mener jeg at burde blitt løst av en annen avdeling istedenfor å komme til oss i utgangspunktet. Og at når vi først får disse sakene, så er det slik at andre folk i vår avdeling er mer vant med å jobbe med små saker og har dermed en arbeidsstruktur og et hode som er mer vant til den typen "småting". Men jeg er ikke der. Jeg har nok med én ting om gangen.

Jeg prøver å finne en rettferdig balanse her. Nå for tiden er jeg midlertidig fritatt fra alt "maset og kaoset", og da fungerer jeg veldig bra, får en god fremdrift og trives på jobb. Jeg er faglig dyktig i det jeg driver med, og oppgavene jeg har er heller ikke de som nødvendigvis er de mest "spennende" vi har, så er det er ikke slik at jeg prøver å kun ta det som er kjekt, og ekskludere det som ikke er kjekt. Men alt stopper rett og slett på dårlig vilje fra lederen til å gjøre noen endringer. Jeg forstår at man ikke kan drive med forskjellsbehandling. Men når miljøet gjør en medarbeider syk så synes jeg det er rart at det ikke er grunn nok til å se på løsninger. Det "feiler" meg ingenting, det er bare individuelle forskjeller.

Anonymkode: 34aec...ae3

Skrevet

Litt interessant problemstilling om man ser på utviklingen i arbeidsmarkedet. Det klages over at flere enn før ikke fungerer i arbeidslivet. Men hvordan var det før? Folk kunne jobbe med en oppgave og ha ett felt man kunne kalle sitt. Det var et krav om hvor mange arbeidere som skulle være på ett felt. Ble noen syk så skulle det ringes vikar umiddelbart. Det vet jeg for jeg gjorde mye penger på vikarjobbing den gangen. Det var langt fler vikariater enn vikarer så det var jobb til de som ville ha. 

Men nå.. nå ringes det aldri vikar om noen er syk, med mindre det er årsvikariat. Du skal når som helst jobbe for to om en kollega er syk. Noen ganger jobber man for tre og det blir bare brannslukking mens man får angst for at noen skal finne ut at man ikke har rukket det man EGENTLIG skulle gjøre. Mange mister jo fullstendig oversikt over hverdagen. 

Spare spare spare så bedriftseiere kan bli enda rikere. Det rare er at hjulene gikk rundt før også...

Så blir det så tullete å si at folk med begrensninger som har restarbeidsevne, kan bruke denne på en deltidsjobb. Det er ingen som vil gi noen med begrensninger en jobb. Det er tydeligvis å anse som risikosport. 

Anonymkode: e7c10...16c

  • Liker 7
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, jeg må nesten gjøre det. Problemet jeg har er at jeg ikke takler så mye uforutsigbarhet, men jobber godt når jeg får fred til å fokusere på mine ting. Jeg jobber med forskjellige litt lengre prosjekter. Litt "store oppgaver" som ikke har deadline umiddelbart, men foregår over tid slik at det er veldig "lett" å plukke meg ut hver gang det er noe. Derfor kommer veldig mye småsaker inn fra sidelinjen når folk f.eks. er syk, kunder klager osv siden mitt arbeid ikke er like kritisk. Det tar da bort fokuset fra mine ting, og jeg føler at jeg ikke får den sammenhengende fremdriften hvor ting er litt "plankekjøring" å jobbe med. Jeg får følelsen av at ting i mine prosjekter går tregt og at jeg presterer dårligere enn forventet.

Jeg forstår at dersom jeg skal bli "fritatt" fra dette stresset, så vil det putte en større belastning på andre. Jeg prøver å gi beskjed om at dette er belastende for meg, og at dette er en begrensning jeg har, at jeg bare ikke er en god multitasker. Sier at jeg forstår at jeg selvsagt ikke kan fritas 100%, men ikke ønsker å være første som plages hver gang det er noe. Disse småsakene blir fort liggende og gnage i bakhodet og skape stress da jeg gjerne må holde dialogen med folk og ikke blir "kvitt" saken umiddelbart, men må vente og se hvordan ting går, ringe opp og høre hvordan det har gått, eller kanskje bli nedringt når nye problemer oppstår. Noen av disse sakene mener jeg at burde blitt løst av en annen avdeling istedenfor å komme til oss i utgangspunktet. Og at når vi først får disse sakene, så er det slik at andre folk i vår avdeling er mer vant med å jobbe med små saker og har dermed en arbeidsstruktur og et hode som er mer vant til den typen "småting". Men jeg er ikke der. Jeg har nok med én ting om gangen.

Jeg prøver å finne en rettferdig balanse her. Nå for tiden er jeg midlertidig fritatt fra alt "maset og kaoset", og da fungerer jeg veldig bra, får en god fremdrift og trives på jobb. Jeg er faglig dyktig i det jeg driver med, og oppgavene jeg har er heller ikke de som nødvendigvis er de mest "spennende" vi har, så er det er ikke slik at jeg prøver å kun ta det som er kjekt, og ekskludere det som ikke er kjekt. Men alt stopper rett og slett på dårlig vilje fra lederen til å gjøre noen endringer. Jeg forstår at man ikke kan drive med forskjellsbehandling. Men når miljøet gjør en medarbeider syk så synes jeg det er rart at det ikke er grunn nok til å se på løsninger. Det "feiler" meg ingenting, det er bare individuelle forskjeller.

Anonymkode: 34aec...ae3

Altså....se hva du skriver da. Du graver deg stress og å bli forstyrret i arbeidet ditt. Ingen arbeidsplass i verden kan love deg det uten at det koster de mye penger og skaper misnøye hos mange kolleger. Og da må man tilrettelegge til de siden de tilrettela til deg, så går det i ring da...mere penger og mere misnøye.

Klarer du ikke arbeidsoppgaver som du er ansatt for å gjøre,  inkludert den delen å hjelpe andre og bli forstyrret så må du søke ett annet sted. Mentalt tilrettelegging går ikke på sikt. Du må finne deg en ny jobb.

Anonymkode: 63c94...d7e

  • Liker 2
Skrevet
13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Altså....se hva du skriver da. Du graver deg stress og å bli forstyrret i arbeidet ditt. Ingen arbeidsplass i verden kan love deg det uten at det koster de mye penger og skaper misnøye hos mange kolleger. Og da må man tilrettelegge til de siden de tilrettela til deg, så går det i ring da...mere penger og mere misnøye.

Klarer du ikke arbeidsoppgaver som du er ansatt for å gjøre,  inkludert den delen å hjelpe andre og bli forstyrret så må du søke ett annet sted. Mentalt tilrettelegging går ikke på sikt. Du må finne deg en ny jobb.

Anonymkode: 63c94...d7e

Så flott med inkluderende arbeidsliv..  hvilken vits. 

Anonymkode: e7c10...16c

  • Liker 4
Skrevet
22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Så flott med inkluderende arbeidsliv..  hvilken vits. 

Anonymkode: e7c10...16c

Inkluderende arbeidsliv er bare noe tull, eller i beste fall beregnet på de som har brukket et ben o.l. For det fungerer jo ikke i praksis og ingen arbeidsgiver er interessert i en som har redusert arbeidskapasitet. 

Anonymkode: c1b8f...63e

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Litt interessant problemstilling om man ser på utviklingen i arbeidsmarkedet. Det klages over at flere enn før ikke fungerer i arbeidslivet. Men hvordan var det før? Folk kunne jobbe med en oppgave og ha ett felt man kunne kalle sitt. Det var et krav om hvor mange arbeidere som skulle være på ett felt. Ble noen syk så skulle det ringes vikar umiddelbart. Det vet jeg for jeg gjorde mye penger på vikarjobbing den gangen. Det var langt fler vikariater enn vikarer så det var jobb til de som ville ha. 

Men nå.. nå ringes det aldri vikar om noen er syk, med mindre det er årsvikariat. Du skal når som helst jobbe for to om en kollega er syk. Noen ganger jobber man for tre og det blir bare brannslukking mens man får angst for at noen skal finne ut at man ikke har rukket det man EGENTLIG skulle gjøre. Mange mister jo fullstendig oversikt over hverdagen. 

Spare spare spare så bedriftseiere kan bli enda rikere. Det rare er at hjulene gikk rundt før også...

Så blir det så tullete å si at folk med begrensninger som har restarbeidsevne, kan bruke denne på en deltidsjobb. Det er ingen som vil gi noen med begrensninger en jobb. Det er tydeligvis å anse som risikosport. 

Anonymkode: e7c10...16c

Det er riktig! Bedriftene spekulerer i folks helse. Kommunene er verstinger! 

Anonymkode: c1b8f...63e

  • Liker 2
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Så flott med inkluderende arbeidsliv..  hvilken vits. 

Anonymkode: e7c10...16c

Altså...Hun kan ikke klage over det der. Det er som om jeg som sitter i kassa på kiwi skal kreve tilrettelegging så det aldri danner seg kø. Det går ikke. 

Anonymkode: 63c94...d7e

  • Liker 2

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...