To tenåringer i hus, og jeg blir snart gal!

[AnonymBruker]

Har en på 15 og ei på straks 13 år. Og jeg må si at livet med tenåringer er ganske så utfordrende. Mer utfordrende enn jeg var forberedt på. Mulig vi gjør noe feil?

15-åringen er litt bedre nå etter maaaaaange samtaler bl. annet. Men, kan fortsatt være frekk og bedreviter.

Hun på straks 13 er så sur! Hun svarer alltid surt. Hvis jeg for eks ringer henne, kan hun svare: "Ja, hva er det?" I en sånn frekk tone. Helt uten grunn. Hun er OFTE frekk. Og får hun tilsnakk, demonstrerer hun noe voldsomt. Blir tydelig drittsur og viser det med kroppsspråk.

Jeg kjenner at disse to suger positiviteten ut av meg på null komma niks. Jeg blir så utrolig lei og sliten av det. Føler at vi gjør noe feil.

Håper noen har noen gode råd, for dette er helt håpløst.

Anonymkode: d3fe3...4eb

[AnonymBruker]

Velkommen til tenåringshelvete. De fleste tror at småbarnstiden er verst, men det blir altså bedre. Det eneste vi som voksne kan gjøre er å snakke med dem, til tross for at det tilsynelatende ikke trenger inn. Vi må vise at vi er glad i dem og at vi er der for dem. På den annen side, ikke vær redd for å vise at du har følelser og, at du kan bli lei deg av måten de oppfører seg på. Mine er nå voksne, og de har mer enn en gang sagt at de ikke er stolt over måten de snakket til meg på. Men de var så sinte på verden/mensen/venner/kviser/læreren/bussen og den eneste de virkelig kunne la det gå utover var den personen de var tryggest på -meg. Liten trøst, men godt å vite at de ikke var gjennomførte rævhål. Ute blant folk oppførte de seg.

Anonymkode: ab29d...9b8

[Trollmora]

Ingen gode råd dessverre - men jeg har AKKURAT samme greia. En på 15 som har mistet ordforrådet sitt og ei på 13 som driver meg til vannvidd til tider.

[Whistler]

De er frekke og forsøksvis grenseoverskridende.  Din jobb som forelder er å stå i det uten å endre kurs.  Barna har et kompass som er preget av at hormonene skyver i alle retninger.  Noe av denne jobben har du gjort før de ble tenåringer, resten gjenstår.  Vær kompasset, konsekvent, kjærlig og krystallklart.

[asterix]

Det er ikke voldsomt mye å gjøre med det annet enn å fortsette å være konsekvent, men likevel vise at man alltid er like glad i dem. Tenårene går over.

Selv har jeg 4 tenåringer hjemme nå og har 4 som er over tenårene og har flyttet ut.

[AnonymBruker]

Tenk tilbake til du selv var tenåring. 

Jeg husker hvertfall at alt var så håpløst. Mye frustrasjon, hormoner, kanskje litt kjærlighetsproblemer/sorg inne i bildet, mye greier med venninner, foreldre som var såå teite. Jeg lot dessverre mye gå ut over mamma  

Anonymkode: 9fa8f...358

[Lycka]

Mine blir 14 og 17 i år og det går en kule varmt stort sett hver dag. Jeg er visstnok det teiteste mennesket som går i to sko og jeg er selvfølgelig den strengeste mammaen av alle (yeah right) 😂 Humøret er opp og ned (mest ned) og smelling i dører er dagligdags.

Jeg har et råd og det er å ikke ta det personlig.

[AnonymBruker]

Jeg har ikke tenåring enda, men kjenner jeg gruer meg. Må bare spørre etter å ha lest innleggenen over; Klarer dere foreldre og forholde dere rolig når tenåringen er frekk, sier sårende ting etc eller blir dere sinte og kan kjefte litt?

Anonymkode: 97b6e...ee3

[AnonymBruker]

15 åringen her i huset er ekspert på å irritere seg over hvordan jeg prater, hvordan jeg spiser, hva jeg sier, hva jeg gjør.....

Jeg får skylden for at han somler, at han er sulten, at det er rotete på rommet hans, at han ikke finner klærne sine, at klærne som er slengt under senga ikke er vasket....

Trøster meg med at det går over 🙈

Anonymkode: 41b7f...208

[AnonymBruker]

Heldigvis er det rundt 15 år at det topper seg, og så blir det raskt bedre når de har fylt 16. De blir faktisk ganske voksne til 18-års dagen (relativt sett...) Har erfaring med 3 stk. 😬

Det er full ombygging i hjernen mens hormonene raser. Jeg sluttet aldri å si ifra pent at den type språkbruk og kjefting ikke er greit, og ikke er det som gir mest goodwill 😉. Ja, jeg kan vise at jeg blir lei meg, men lar meg ikke trekke ned til deres nivå av kommunikasjon. Og plutselig en dag er man ikke dust lenger, og de begynner faktisk å ta ansvar for eget liv. 

Anonymkode: c4c5e...3b1

[AnonymBruker]

Trøster meg med at det er medisinske årsaker til at de er demonbesatte. Hjernen sender ut enorme mengder horomoner nå, fullstendig ukontrollert, og hjernen er ikke utviklet nok til å ta kontroll over det. 

Det går over. Vær konsekvent, klar i talen, omsorgsfull og ta på deg teflonhuden. De er onde nå, fordi de er horomonbesatte, men det går over. 

Anonymkode: 07e5d...dfd

[AnonymBruker]

Sånn er det i tenårene ofte. Å være tenåringsforelder er ikke alltid lett.

Har heldigvis hatt en ganske grei gutt som det har vært lite trøbbel med. Spretter opp av senga når han blir vekket om morgenen, ikke spesielt morgengretten. Har aldri kalt meg noe ukvemsord eller kallenavn, ikke faren sin heller. Det har hendt en sjelden gang at han er sur uten grunn på meg og svarer surt, selv om jeg ikke har gjort noe, så høres han skikkelig oppgitt og sur ut liksom bare over at jeg snakker til han. Det irriterer meg, men jeg overser det som oftest, for jeg var likedan selv mot mine foreldre da jeg var tenåring. Og kjeft tilbake var det siste som hjalp i alle fall...

Nå er min arving på vei inn i sitt siste år som tenåring snart, og det har allerede blitt bedre.

Anonymkode: bd882...4e8

[Liven_]

Vis hvem som er sjefen i huset. Ikke samtaler, men beskjeder. Frekk tone og ulydighet straffes. F eks med at de må selv lage sin mat, ta buss til fester/aktiviteter, eller bare stillhet og at de blir ignorert. Fordi at enten  så snakker de pent, eller så responderer du ikke. 

[AnonymBruker]

14 minutter siden, Liven_ skrev:

Vis hvem som er sjefen i huset. Ikke samtaler, men beskjeder. Frekk tone og ulydighet straffes. F eks med at de må selv lage sin mat, ta buss til fester/aktiviteter, eller bare stillhet og at de blir ignorert. Fordi at enten  så snakker de pent, eller så responderer du ikke. 

😳

Anonymkode: 9fa8f...358

[AnonymBruker]

Har hatt tre tenåringer, og ja det var krevende til tider. Latskap, dataspill, bisarre klær osv. Men frekke har de aldri vært, det aksepterte vi rett og slett ikke her i huset. Man må gi dem litt slakk, men alltid ha for øyet at det skal ut i verden om ikke altfor lenge, og det er greit å lære seg spillereglene!

Anonymkode: f8190...33c

[Sussudio]

40 minutter siden, Liven_ skrev:

Vis hvem som er sjefen i huset. Ikke samtaler, men beskjeder. Frekk tone og ulydighet straffes. F eks med at de må selv lage sin mat, ta buss til fester/aktiviteter, eller bare stillhet og at de blir ignorert. Fordi at enten  så snakker de pent, eller så responderer du ikke. 

Det er i hvertfall oppskriften på unødvendig høyt konfliktnivå, og ungdom som aldri vil komme til foreldrene sine med problemer. Her snakker jeg av erfaring fra egen tenåringstid. 

Har også to tenåringer. Én som er snart myndig og litt mer moden enn tidligere i tenårene, en som er 14 og på en bergogdalbane av følelser og frigjøringsbehov.

Etter å ha levd med tenåringer noen år har jeg lært meg å ikke ta ting som sies personlig, ikke eskalere konflikter der det ikke er strengt nødvendig og prate med dem hver dag om alt mulig. Jeg er tydelig på hva som er absolutte regler (skolen skal følges opp, utetider skal holdes, de skal behandle folk rundt seg skikkelig), og prøver ellers å komme frem til en felles enighet om andre ting. Å skulle straffe ungdommer for å tvinge dem i kne har jeg liten tro på. 

39 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Har hatt tre tenåringer, og ja det var krevende til tider. Latskap, dataspill, bisarre klær osv. Men frekke har de aldri vært, det aksepterte vi rett og slett ikke her i huset. Man må gi dem litt slakk, men alltid ha for øyet at det skal ut i verden om ikke altfor lenge, og det er greit å lære seg spillereglene!

Anonymkode: f8190...33c

Å si at dine barn ikke har vært frekke fordi det aksepterer dere ikke virker litt nedlatende. Tror de færreste aksepterer at ungdom er frekke, uten at de nødvendigvis klarer å forhindre det for det. Jeg har én som har vært veldig frekk og utrivelig til tider, og en som aldri har sagt noe stygt til meg. Hadde jeg bare hatt den siste hadde kanskje jeg også trodd at andre hadde frekke tenåringer fordi de finner seg i det? Blir som de mødrene som hadde sovebaby som kunne fortelle oss andre alt de gjorde rett , med en underliggende antakelse om at vi ikke hadde leggerutiner og et ønske om bedre døgnrytme.

Jeg synes for øvrig det vanskeligste har vært å slippe tenåringene ut i verden uten å være helt sikker på hvor de er og hvem de er sammen med. Ingen av dem har kommet full hjem, men jeg vet at det drikkes i gjengene de henger i (det har de selv fortalt). Jeg drakk alkohol lenge før jeg var atten, så her vet jeg jo at det er en naturlig del av ungdomslivet for mange. Jeg får bare vondt i magen av å tenke på alt som kan skje dem om de drikker seg overstadig beruset.

[Lycka]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har ikke tenåring enda, men kjenner jeg gruer meg. Må bare spørre etter å ha lest innleggenen over; Klarer dere foreldre og forholde dere rolig når tenåringen er frekk, sier sårende ting etc eller blir dere sinte og kan kjefte litt?

Anonymkode: 97b6e...ee3

Kommer litt an på situasjonen og min egen dagsform. Er jeg sliten og trøtt etter en lang dag på jobb har selvfølgelig jeg også kort lunte og kan glefse tilbake. Som regel klarer jeg å beherske meg, men ikke alltid 😬 Tror ikke de har vondt av å få et ærlighetens ord innimellom, da. Jeg er jo bare et menneske jeg også og det finnes en grense for mye urimelighet man skal tåle.

[AnonymBruker]

Men, hvordan reagerer dere på frekkhet? Jeg syns det er uakseptabelt å bli snakket til på den måten jeg blir snakket til til tider.

TS

Anonymkode: d3fe3...4eb

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men, hvordan reagerer dere på frekkhet? Jeg syns det er uakseptabelt å bli snakket til på den måten jeg blir snakket til til tider.

TS

Anonymkode: d3fe3...4eb

Jeg sier: "Nå er det nok. Sånn snakker du ikke til meg. Jeg er voksen og skal snakkes til som en voksen. " I en streng tone.

Jeg har en temmelig autoritær personlighet som jeg sjelden viser, så ungdommene vet at om den stemmen kommer så drar de den ikke lenger. Skjer heldigvis ikke så ofte.

Anonymkode: 07e5d...dfd

[AnonymBruker]

Bruker humor, har alltid fungert bra. Ved frekke svar i telefonen, kunne jeg si "beklar å forstyrre deres kongelige høyhet, men jeg må informere om... "

 

Anonymkode: d2e18...1d1