Selvskader er bare oppmerksomhet sjuke

[AnonymBruker]

Til dere som tenker at selvskadere er så oppmerksomhet sjuke.. Hva har dere fått for dere egentlig? Oppmerksomhet sjuke for hva da?? Fordi vi liker det vi gjør.

Nå selvskader jeg ikke hver dag hele tiden. Skjer kanskje 5 ganger i året. Å da får jeg hjelp. 

Anonymkode: 86504...322

[AnonymBruker]

Regner med du kommer til å få en del kommentarer på rettskrivning her, men jeg hopper bare i det..

Mange tenker at de som skader seg selv gjør det for å få oppmerksomhet. De tenker at vedkommende har så stort behov for oppmerksomhet at de er villige til å gjøre noe drastisk, for det å skade seg selv gir ingen mening ellers. Noen reagerer på at de som selvskader faktisk får mye oppmerksomhet og blir sjalu eller bitter over dette.

Du sier du få hjelp når du selvskader; Er det derfor du gjør det? For å få den hjelpen du trenger?

Noen gjør det jo for å få hjelp (og da blir det litt for å få oppmerksomhet, men ikke den forstand mange tenker), andre gjør det for å føle noe som helst, eller fordi det slipper ut endorfiner, som føles godt (og derfor for å føle noe bedre enn det de føler fra før)

Anonymkode: c6280...6ee

[AnonymBruker]

Jeg tenker at selvskadere har det veldig vondt, inni seg. Ingen påfører seg selv smerte uten at det er en flukt eller avledning  fra det man opplever som vanskelig. Det hjelper å snakke med en psykolog eller psykiater.

Anonymkode: 6e0ff...d1b

[AnonymBruker]

Når jeg gjør det er det fordi fysisk smerte er lettere å takle enn psykisk smerte, og den fysiske smerten gjør at jeg glemmer det psykiske... Er ikke for å få ooomerksomhet, for det er ingen som vet det.

Anonymkode: bf33f...59a

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Til dere som tenker at selvskadere er så oppmerksomhet sjuke.. Hva har dere fått for dere egentlig? Oppmerksomhet sjuke for hva da?? Fordi vi liker det vi gjør.

Nå selvskader jeg ikke hver dag hele tiden. Skjer kanskje 5 ganger i året. Å da får jeg hjelp. 

Anonymkode: 86504...322

Hvis jeg forstår deg rett, så skriver du jo ovenfor at du får hjelp når du selvskader, så da får du jo litt oppmerksomhet på en måte..

 

Anonymkode: e4521...df6

[MollyJones]

Jeg skadet meg selv i mange år. Fra flere ganger daglig, til måneder imellom.  Fra små risp, til potensielt dødelige skader.

Og selv grunnene til selvskading varierte fra gang til gang så er det jo noen grunner som dukket opp til stadighet.

- Overføring av indre smerte til ytre smerte
- Få ro over kroppen - utløse en spenning som ble for stor
- Utløse hjelp. Og det er nok her "oppmerksomhetssjuken" vil komme inn. Selvskading ble også et språk for å formidle hvordan jeg hadde det uten å bruke ord - fordi de manglet, og fordi hjelpeapparatet responderte som venta på selvskadinga.

Men ville jeg kun hatt oppmerksomhet skulle jeg nok tatt meg til noe annet enn langvarig psykisk lidelse.

[SoWhat?]

Det ER dem som gjør det for oppmerksomhet. Som dramatiserer og krisemaksimerer alt. Sånn er det.

Så er der de som ikke gjør det for oppmerksomhet. Som faktisk skjuler det for omgivelsene. Som har det jæ... vondt og vanskelig! 

[AnonymBruker]

Kunne nok omfurmulert meg anderledes.

Ja, på en måte får jeg oppmerksomhet når jeg har selvskadet meg. Men, det har bare vært når jeg har vært innlagt. Har selvskadet hjemme men det har vært i skjul så ingen har sett meg eller jeg har fortalt noe. Jeg har vært deprimert og hatt skadetrang som gjør det ekstremt vanskelig å motstå trangen.

Har jeg vært innlagt har jeg hatt det så vanskelig at jeg ikke har klart å si ifra til noen om det å har utrykt det gjennom å skade meg selv.. Også uønsket oppmerksomhet fører med det.

 

Anonymkode: 86504...322

[AnonymBruker]

23 minutter siden, SoWhat? skrev:

Det ER dem som gjør det for oppmerksomhet. Som dramatiserer og krisemaksimerer alt. Sånn er det.

Så er der de som ikke gjør det for oppmerksomhet. Som faktisk skjuler det for omgivelsene. Som har det jæ... vondt og vanskelig! 

Jeg skjuler det for omgivelsene så langt det lar seg gjøre, men ofte har skaden vært av en slik art at jeg har blitt nødt til å dra til legen etterpå. Det er en kjip konsekvens av selvskadingen, men det er ikke alltid jeg greier å fokusere på det når det står på som verst. Hjelp har jeg rundt meg fra før av. Det er ikke noe jeg må gjøre av negativ art i forkant for å få det. Jeg har det mye bedre med meg selv når jeg har klart å dra på legevakten før noe skjer og på den måten fått hjelp til å forebygge det. 

Det er noen som selvskader for å skape storm rundt seg, som gjør det for oppmerksomheten det medfører. Dette gir et dårlig rykte til de som selvskader og det er veldig uheldig. Jeg har møtt en del fordommer, men stort sett har helsepersonell forstått hvorfor jeg har handlet som jeg har gjort. For jeg har aldri skadet meg for så å dra til legevakten  for å be om innleggelse eller lignende. Ikke bruker jeg å fortelle om det til familie og venner heller. 

Da jeg begynte å få kontroll på selvskadingen så fikk jeg mye ros og anerkjennelse for at jeg hadde klart å ta i bruk andre måter å tåle følelsene på. Det gjorde at jeg fikk mer tro på meg selv slik at neste gang trangen kom så var jeg enda sterkere. Fokuset i behandlingen var aldri på det at jeg hadde selvskadet, men hva jeg kunne gjøre for å komme meg gjennom det uten skade neste gang. 

Nå er det veldig lenge siden jeg har skadet meg selv og det er deilig å slippe å dra til legevakten stadig vekk. 

Anonymkode: c85cb...10b

[SoWhat?]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg skjuler det for omgivelsene så langt det lar seg gjøre, men ofte har skaden vært av en slik art at jeg har blitt nødt til å dra til legen etterpå. Det er en kjip konsekvens av selvskadingen, men det er ikke alltid jeg greier å fokusere på det når det står på som verst. Hjelp har jeg rundt meg fra før av. Det er ikke noe jeg må gjøre av negativ art i forkant for å få det. Jeg har det mye bedre med meg selv når jeg har klart å dra på legevakten før noe skjer og på den måten fått hjelp til å forebygge det. 

Det er noen som selvskader for å skape storm rundt seg, som gjør det for oppmerksomheten det medfører. Dette gir et dårlig rykte til de som selvskader og det er veldig uheldig. Jeg har møtt en del fordommer, men stort sett har helsepersonell forstått hvorfor jeg har handlet som jeg har gjort. For jeg har aldri skadet meg for så å dra til legevakten  for å be om innleggelse eller lignende. Ikke bruker jeg å fortelle om det til familie og venner heller. 

Da jeg begynte å få kontroll på selvskadingen så fikk jeg mye ros og anerkjennelse for at jeg hadde klart å ta i bruk andre måter å tåle følelsene på. Det gjorde at jeg fikk mer tro på meg selv slik at neste gang trangen kom så var jeg enda sterkere. Fokuset i behandlingen var aldri på det at jeg hadde selvskadet, men hva jeg kunne gjøre for å komme meg gjennom det uten skade neste gang. 

Nå er det veldig lenge siden jeg har skadet meg selv og det er deilig å slippe å dra til legevakten stadig vekk. 

Anonymkode: c85cb...10b

Det er alltid de som ødelegger for andre. Som kaller dårlig form for depresjon. Som misbruker ordet angst. Som sier at de har spiseforstyrrelser når de ikke har. Noen at de har dysleksi uten å ha det. Det fins eksempler over hele fjøla.

Jeg kan forstå at det må være helt forfedelig for de i din situasjon! Har sett flere eksempler på selvskading, og jeg forstår hva som gjør at dere kan velge det, selv om jeg ikke har hatt slike tanker selv. Det er bare å lytte ordentlig til dere som har det sånn. Så bra at du har klart deg bedre og bedre! Håper du vil framover også ❤️

[AnonymBruker]

Synes det er uforståelig å selvskade seg. Kan forstå at den fysiske smerten kan overdøve den psykiske smerten, men allikevel så er jo det en handling som er å være til stor bry for sine medmennesker. 

 

Anonymkode: 7c685...bde

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Synes det er uforståelig å selvskade seg. Kan forstå at den fysiske smerten kan overdøve den psykiske smerten, men allikevel så er jo det en handling som er å være til stor bry for sine medmennesker. 

 

Anonymkode: 7c685...bde

Tenker ikke akkurat på at man er til bry for medmennesker når man f. Eks. Kutter seg på armene. Eller skader seg på andre måter. Er i en sort boble man ikke kommer ut av. Eneste løsning er å skade seg for å slippe den smerten. 

Anonymkode: 86504...322

[Pipaluk]

Jeg tenker at selvskading kan ha mange årsaker. Jeg tror mest på at det handler om å flytte den psykiske smerten til noe fysisk. Jeg ser på selvskading som en prosess hvor blodet kommer istedenfor tårer. Det har byttet plass

Det kan også ha startet som en sterk psykisk uro, men utviklet seg til en avhengighet på samme måte som alkoholisme, overspising og hårplukkinglidelse( trickotillomani) det er dopamin som frigjøres.

Det første jeg tenker på når ordet selvskading dukker opp er unge jenter uten språk for indre smerte, og psykisk utviklingshemmede og autister som bruker det både som manipulasjon og en måte å lindre psykisk uro. 

Jeg fikk et annet syn på det etter en artikkel om flyktningbarn i Hellas som skader seg selv for å flytte fokus fra all usikkert og vonde minner, til en fysisk smerte. Jeg har ingen problemer med å se at det er en måte å overleve på. Jeg tror jeg ville gjort det samme. I en slik situasjon har man ikke så mange mestringsstrategier å velge mellom  

https://www.abcnyheter.no/nyheter/norge/2019/01/11/195490182/flyktningkrisen-er-ikke-over-den-har-blitt-verre

 

Endret 26. januar 2019 av Pipaluk

[AnonymBruker]

Selvskading er komplekst. Personlig begynte jeg grunnet emosjonell smerte, men fortsatte pga avhengighet. Etterhvert gjorde jeg det uavhengig av hvordan jeg følte meg. Det ga meg en enorm mestringsfølelse og en syk glede. Det var avbrekket mitt i hverdagen. Fra den gode hverdagen, og den dårlige. 

Anonymkode: 471bc...c61

[Gjest Warrior]

Hvis noen tror det er for oppmerksomhet så får de bare tro det. Bryr meg ikke. 

Jeg vet selv hvorfor jeg har gjort det. For å dempe den psykiske smerten. For det psykiske er så vondt og ikke til å holde ut. Jeg takler mer fysisk smerte.

[AnonymBruker]

5 timer siden, SoWhat? skrev:

Det er alltid de som ødelegger for andre. Som kaller dårlig form for depresjon. Som misbruker ordet angst. Som sier at de har spiseforstyrrelser når de ikke har. Noen at de har dysleksi uten å ha det. Det fins eksempler over hele fjøla.

Jeg kan forstå at det må være helt forfedelig for de i din situasjon! Har sett flere eksempler på selvskading, og jeg forstår hva som gjør at dere kan velge det, selv om jeg ikke har hatt slike tanker selv. Det er bare å lytte ordentlig til dere som har det sånn. Så bra at du har klart deg bedre og bedre! Håper du vil framover også ❤️

Takk for fint innlegg og gode og kloke ord.

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tenker ikke akkurat på at man er til bry for medmennesker når man f. Eks. Kutter seg på armene. Eller skader seg på andre måter. Er i en sort boble man ikke kommer ut av. Eneste løsning er å skade seg for å slippe den smerten. 

Anonymkode: 86504...322

Ja. For meg var det som om jeg gikk inn i en slags transe. Når jeg først var inni den tilstanden så var det nærmest umulig å avbryte. Derfor måtte jeg øve mye på å kjenne igjen faresignalene/avlede meg med faste alternativer slik at jeg ikke måtte tenkte for mye. En form for kriseplan jeg kunne følge før den nye måten å håndtere det på gikk mer automatisk. 

Anonymkode: c85cb...10b

[BlackCloud]

Dere snakker som om dette er et valg tatt på et klokt beslutningsgrunnlag.

Når man er dypt nede i avgrunnen er det snakk om følelser som er så sterke og uhåndterlige. Har man ikke vært der, vet man ikke hvordan det er. Man tar ofte ut tristheten og aggresjonen på seg selv.

Jeg pleide å mangle forståelse for både anoreksi, overspising, bulimi, selvskading, narkomane, selvmord. 

"Vi hører ofte; «hun valgte å ta livet sitt». Det er beklagelig, fordi beslutningen kanskje ikke var tatt på en måte som du og jeg tar valg på når vi er friske. Handlingen var kanskje gjort i dyp fortvilelse, i et angsthelvete, i forvirring, i rus, i psykose, i dyp depresjon, etter opplevd tap, ærekrenkelse, eller etter utallige timer, dager og år med mobbing."

Du kan bytte ut " ta livet sitt" med de selvdestruktive tingene jeg nevnte over, om du ønsker.

Ingen har disse selvdestruktive vanene for oppmerksomhet. Det er en grådig feil tanke å tro at mennesker går gjennom helvete for oppmerksomhet. Men som sagt, ingen som har kjent på de følelsene vil egentlig vite hvordan det er. 

[BlackCloud]

Edit siste setning: Men som sagt, de som ikke har kjent på de følelsene vet ikke hvordan det er.

[Djungelvrål]

Oppmerksomhetsyke , retter vanligvis ikke. Men ordelingsfeil irriterer meg. 

[AnonymBruker]

Blir sinna når jeg leser»(..) bare for å få oppmerksomhet»

Dere er klar over at alle mennesker trenger å bli sett ? Alle trenger dette.

 Noen har blitt usynliggjort hele oppveksten, blitt behandlet som luft, det gir store skader psykologisk og trenger hjelp til å se seg selv

Jeg skjønner ikke denne ofte så kraftige nedvurderingen av en høyst menneskelig ting. Behovet for å bli speilet, anerkjent for sin eksistens og sett.

Folk som ev tyr til det ekstremet for å synes  kan være svært skadede og ustabile mennesker som trenger hjelp til å bli tydlige for seg, gjennom andre. De ser ikke seg selv, ofte fordi de ble oversett og usynliggjort som barn. Dette er svært smertefullt, det å ikke ha ett  bilde av seg selv.

Alle mennesker har ett behov for å bli bekreftet og sett av omgivelsene. Oftes går dette så naturlig og smidig at vi ikke legger merke til det. Jeg skjønner det kan virke irriterende med folk som bruker metoder til å ta stor plass. Men det er ofte ett vondt behov i bunden. Jeg skjønner ikke hva som skal være så skammelig med behovet før å bli sett. 

( påpeker jeg ikke skriver dette, for ordens skyld, fordi jeg mener de fleste selvskadere gjør det for oppmerksomhet)

 

 

Anonymkode: f3bf2...a73