Min mamma skal dø... hvordan orker man alt?

[MammaV]

Jeg går med mye uro. Og mye angst.

Min mamma har kreft, og skal dø. Min pappa er ufør og lever med mye smerter og jeg fatter ikke hvordan han skal klare seg alene. Min storebror er er svært deprimert og har innrømt at han er suicidal og er inn og ut av sykehuset. 

Jeg sitter å føler på et enormt ansvar, at jeg må hjelpe mamma, at jeg må være der for pappa, jeg må passe på storebroren min og jeg føler at jeg må hjelpe til økonomisk når begravelsen kommer. 

Jeg er i midten av 20-årene, er to barns mamma, jobber fulltid og skjønner ikke hvordan jeg skal strekke til eller ha råd til alt dette.

Jeg bruker flere timer av dagen og tenker på alt jeg må gjøre til helgen, at jeg må reise hjem til hjembyen for å hjelpe til. At jeg må legge vekk penger til begravelsen. At jeg må huske å ringe storebror for å høre hvordan det går. 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, kanskje bare få satt ord på rotet i hodet mitt.. 

men hvordan orker man når man vet at man skal miste noen man elsker? Jeg går å gruer meg til jeg mister henne, og kjenner på en enorm angst... for hva gjør jeg om jeg mister storebroren min også? 

Jeg skal være mamma, datter, kone, søster, venninne og kollega midt oppi alt dette når alt jeg vil være er datter og lillesøster.. det kjennes for mye, jeg strekker ikke til. 

Hvordan orker man? 

 

[AnonymBruker]

Stor klem, for det første! Du er UTROLIG sterk som er en så stor støtte for familien din, at du stiller opp og hjelper  betyr nok uendelig mye. Men du skal ikke ene og alene holde familien din oppe, pappaen din har kanskje krav på hjemmehjelp eller støtte til å få hjelp fra noen via kommunen? Du kan være en stor og kjærlig støtte uten at det går på bekostning av ditt liv og helse, du må kunne ta vare på din familie og ha pust igjen. Er så lei meg for at moren din er syk, det legger nok alvorlig tyngde til alt dette. Har du noen til å støtte deg i dette?

Anonymkode: 332b4...1c1

[AnonymBruker]

Stor klem til deg ts!

Jeg er vanligvis en person som aldri anbefaler sykemelding...men i ditt tilfelle, i din situasjon, som er umenneskelig.  Så hadde jeg tatt en tur til legen og fått sykemelding så du får litt tid med din mor og bror. 

 

Anonymkode: 44d15...20d

[MammaV]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Stor klem, for det første! Du er UTROLIG sterk som er en så stor støtte for familien din, at du stiller opp og hjelper  betyr nok uendelig mye. Men du skal ikke ene og alene holde familien din oppe, pappaen din har kanskje krav på hjemmehjelp eller støtte til å få hjelp fra noen via kommunen? Du kan være en stor og kjærlig støtte uten at det går på bekostning av ditt liv og helse, du må kunne ta vare på din familie og ha pust igjen. Er så lei meg for at moren din er syk, det legger nok alvorlig tyngde til alt dette. Har du noen til å støtte deg i dette?

Anonymkode: 332b4...1c1

Takk ❤️❤️

De har hjemmehjelp en gang i måneden for øyeblikket og da er det for å vaske leiligheten. Og han får sikkert mer når han blir alene, men kjenner fortsatt på det 😰 mistet bestemoren min for noen år siden og husker kommunen sa at hun får all hjelp hun kan få, allikevel var jeg og mamma der flere ganger i uka for å hjelpe henne fordi det ikke holdt... 

jeg har en herlig mann men som gjerne tar litt avstand til dette. Han vet ikke helt hvordan han skal håndtere det, jeg tror rett og slett det er for mye så han vet ikke hvor han skal begynne. Men han er flink å tar barna når jeg behøver et pust i bakken.

Tror hele familien er litt rådville og har levd i et vakuum i flere måneder nå 😰

holder meg oppe for barns, men har ikke ord for hvor sliten jeg er...

[AnonymBruker]

3 minutter siden, MammaV skrev:

Takk ❤️❤️

De har hjemmehjelp en gang i måneden for øyeblikket og da er det for å vaske leiligheten. Og han får sikkert mer når han blir alene, men kjenner fortsatt på det 😰 mistet bestemoren min for noen år siden og husker kommunen sa at hun får all hjelp hun kan få, allikevel var jeg og mamma der flere ganger i uka for å hjelpe henne fordi det ikke holdt... 

jeg har en herlig mann men som gjerne tar litt avstand til dette. Han vet ikke helt hvordan han skal håndtere det, jeg tror rett og slett det er for mye så han vet ikke hvor han skal begynne. Men han er flink å tar barna når jeg behøver et pust i bakken.

Tror hele familien er litt rådville og har levd i et vakuum i flere måneder nå 😰

holder meg oppe for barns, men har ikke ord for hvor sliten jeg er...

Kan du, som noen over foreslo, få en sykmelding og en pust i bakken? Dette er en alvorlig krise i nærmeste familie og jeg er sikker på at legen forstår 100%. Det vil nok være det aller beste slik at du har energi til å bare fokusere på de nærmeste som er avhengige av deg. Stor klem, føler sånn med deg!

Anonymkode: 332b4...1c1

[beige]

Jeg ville prøvd å lagd meg en timeplan for når jeg skulle ha kontakt med hvem😅 for har man en plan er det litt mindre å tenke på. Høres kanskje litt rart ut, men kanskje funker det så du får litt mindre å tenke på.

[AnonymBruker]

Dette høres sikker overfladisk ut å si,men noe som hjalp m e g i samme situasjon var å sykemelde meg og jeg tvang meg selv det siste året min far lå for døden å se en morsom you tube snut før jeg sovnet,da måtte jeg le og søvnen ble bedre,tankene også. Jeg fikk også sovepiller en periode som jeg tok ved behov.du trenger også at mannen tar barna litt ekstra så du har tid alene til å bare være venninne eller kose deg så godt du klarer med andre ting som gir deg innputt i hverdagen. Du har min fulle forståelse i sorgen kjære du.varm klem.💜e n dag av gangen.

Anonymkode: bf199...520

[AnonymBruker]

Dette var sterk lesing. Kan du søke permisjon fra jobb med lønn? Håper du får hjelp som pårørende, hvis du ikke gjør det anbefaler jeg å ta kontakt med en kreft koordinator i kommunen. Så håper jeg dere klarer og nyte livet litt den tiden hun har igjen❤️ Ønsker deg alt godt. Ta vare på deg selv nå, det er viktigere enn noen gang

Anonymkode: c8d0c...6c3

[AnonymBruker]

Du har som nærstående krav på pleiepenger i livets sluttfase. Dette for å kunne være borte fra jobb for å pleie din mor, så lenge hun ikke er innlagt eller bor på institusjon. Spesielt viktig siden din far er så dårlig. Dette har du krav på. Sjekk her:

 

https://www.nav.no/no/Person/Familie/Sykdom+i+familien/pleiepenger+for+nærstående+i+livets+sluttfase

Anonymkode: 35d8c...f45

[AnonymBruker]

Først en god styrke klem❤️🙌🏻 Jeg tror også det beste er om du nå sykemelder deg. Nav dekker ca 25000 til begravelsen. Lykke til🌹

Anonymkode: a871d...ddd

[AnonymBruker]

24 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Nav dekker ca 25000 til begravelsen. Lykke til🌹

Anonymkode: a871d...ddd

Dette er bare vås og pølsevev. Dersom moren din er medlem i et fagforbund, får dere sånn cirka denne støtten. Det holder ei til en helt ordinær begravelse.

Jeg synes også du bør sykmelde deg, du trenger all styrke du kan oppdrive nå! Ta kontakt med din mors kreftkoordinator og spør om hvilken type hjelp som er mulig for dere alle å få, det er flere muligheter der.

Dette er en tøff periode. Klem til deg! 

Anonymkode: 23bcd...039

[AnonymBruker]

På 24.1.2019 den 21.02, MammaV skrev:

Jeg går med mye uro. Og mye angst.

Min mamma har kreft, og skal dø. Min pappa er ufør og lever med mye smerter og jeg fatter ikke hvordan han skal klare seg alene. Min storebror er er svært deprimert og har innrømt at han er suicidal og er inn og ut av sykehuset. 

Jeg sitter å føler på et enormt ansvar, at jeg må hjelpe mamma, at jeg må være der for pappa, jeg må passe på storebroren min og jeg føler at jeg må hjelpe til økonomisk når begravelsen kommer. 

Jeg er i midten av 20-årene, er to barns mamma, jobber fulltid og skjønner ikke hvordan jeg skal strekke til eller ha råd til alt dette.

Jeg bruker flere timer av dagen og tenker på alt jeg må gjøre til helgen, at jeg må reise hjem til hjembyen for å hjelpe til. At jeg må legge vekk penger til begravelsen. At jeg må huske å ringe storebror for å høre hvordan det går. 

Jeg vet ikke hvor jeg vil med dette, kanskje bare få satt ord på rotet i hodet mitt.. 

men hvordan orker man når man vet at man skal miste noen man elsker? Jeg går å gruer meg til jeg mister henne, og kjenner på en enorm angst... for hva gjør jeg om jeg mister storebroren min også? 

Jeg skal være mamma, datter, kone, søster, venninne og kollega midt oppi alt dette når alt jeg vil være er datter og lillesøster.. det kjennes for mye, jeg strekker ikke til. 

Hvordan orker man? 

 

Jeg går igjennom noe av det samme. Jeg Har ingen gode råd. Bare ikke la deg spise opp av dårlig samvittighet. Det sliter jeg med. Drukner helt. 

Anonymkode: 35bc5...6d9

[BiancaWhite]

I dette tilfellet kan du ta sykemelding med god grunn.

[AnonymBruker]

Det kan gis støtte fra NAV til begravelsen: https://www.nav.no/no/Person/Pensjon/Andre+pensjonsordninger/Nynorsk/stønad-ved-gravferd-og-båretransport . Summen er opptil 24.000 kr, hvis vedkommende ikke hadde formue og inntekt. Du skal altså ikke måtte legge opp penger til din mors begravelse, det kan tas av boet eller dere får penger fra NAV. 

Anonymkode: 23af0...f5d

[Anglofil]

Tråden er ryddet for latterliggjøring.

Yvonne (teamleder)

[AnonymBruker]

Jeg mistet min far for fire uker siden,
en veldig frisk og oppegående mann frem til han ble syk i september.
Jeg har vært helt og delvis sykemeldt siden da,
og det hjalp meg veldig.
Da hadde jeg kun meg selv og Pappa å konsentrere meg om,
og det var veldig godt å kunne være så mye tilstede for han når ting ble som det ble.
Skal begynne å jobbe for fullt igjen neste uke, nå er jeg veldig klar for det; komme tilbake i "normalen".
Det var jeg ikke for to måneder siden.

Anonymkode: 0ad6e...909