Min mor er død

[AnonymBruker]

Ene dagen snakket jeg med henne, neste var hun død. Plutselig og uventet. Disse to ukene som er gått fortoner seg som ett vondt mareritt. Har alltid fryktet dette å miste henne, hun var grunnmuren i livet mitt; tryggheten. Nå er hun borte og jeg føler meg  så alene, en viktig del av meg er borte. Jeg så henne noen timer etter at hun var død. De hadde tent lys rundt henne, lagt en blomst i hendene hennes. Hun var så fin der hun lå, hun skulle hatt så mange år igjen. Fikk så vondt av henne da jeg så henne ligge der uten det livet hun så gjerne skulle leve. Ukene har rast avgårde, begravelsesbyrå, valg av sanger, blomster. Jeg var med å bar kisten til graven firte den ned i jorden. Hele tiden med en følelse av uvirkelighet. Var inne i leiligheten hennes dagen etter begravelsen. Det var tøft, bildet av meg datteren hennes hadde hun på nattbordet sitt. Alt var som før bortsett fra at hun ikke var der. Da jeg skulle gå brøt jeg sammen , tårene tok aldri slutt, gråt hele helgen. Alle inntrykkene, sjokket , ble for mye. Savnet pinte sjelen min.

Livet må gå videre, men smerten som fremkalles av vissheten om at jeg aldri mer vil se henne, prate med henne; den smerten er bare usigelig vond....

Anonymkode: 0a500...692

[Diamant20]

❤️❤️❤️

[AnonymBruker]

❤️🌹

Anonymkode: 52e79...df6

[AnonymBruker]

Du er ikke alene ❤️

Hun visste hvor mye du betød for henne

Anonymkode: 020ad...e37

[AnonymBruker]

❤️❤️❤️

Anonymkode: 7b5f2...9f4

[AnonymBruker]

Ble veldig lei meg på dine vegne nå TS. 

Dette er min frykt og, kan ikke forestille meg hvor vondt du har det. Stor klem til deg❤️

Anonymkode: af6d2...262

[AnonymBruker]

Kondolerer TS. Sorg er en form for lidelse. Man har vondt. Det er faktisk å lide. Jeg har selv mistet moren min og vet hvordan du har det. Det er ingen ord som kan gjøre det bedre, men det blir lettere og lettere med tiden. Nå kan jeg snakke om mamma og nevne henne uten å knekke sammen, men det tok tid.  

Anonymkode: 4ebb7...6aa

[AnonymBruker]

 

Anonymkode: 611c8...08e

[Sille4]

Sender deg mange varme tanker ❤️ mistet selv min far uventet for snart 1 år siden. Føler virkelig med deg ❤️ 

[AnonymBruker]

Kondolerer ts 💔💖 føler virkelig med deg. 😢

Ord blir så fattige i en sånn situasjon. Ønsker deg alt godt videre, ta godt vare på deg selv, å bruk den tiden du trenger fremover på det du ønsker. Om det er å være alene, med venner/resten av familien, gråte, sove eller hva enn, så gjør det som er godt for deg nå 💖 :klemmer:

 

Anonymkode: 47f89...18a

[AnonymBruker]

vet ikke hvorfor klemmen ikke kom med i innlegget over..

Anonymkode: 47f89...18a

[AnonymBruker]

Kondolerer ❤️

Dette er den vonde delen av livet som en brutalt må igjennom..

Anonymkode: ff4bf...78f

[lille humla]

❤️🕊️

[Hartroa]

♥️

[wintergirl]

Så Uffatelig trist Ts. Er lei meg på dine vegne. Ord blir så fattige når slikt skjer. En klem fra meg ❤🕊

[Rumle]

❤

[AnonymBruker]

Som om jeg skulle skrevet det selv for 1 år siden 😭 Skulle ønske jeg kunne si at alt kommer til å bli bra igjen, men det blir det ikke. Sorgen kommer i bølger, mest om natten. De første 8 mnd sov jeg nesten ikke for når jeg sovnet kom marerittene om at jeg måtte finne mamma og redde henne. Her om dagen prøvde jeg å ringe nummeret hennes, men fikk bare at det ikke er i bruk. Tror jeg har vært i sjokk i et år og først nå begynner jeg å forstå at hun er borte. Jeg har masse venner, men jeg føler meg så ensom nå uten mamma. Redd og alene. Men jeg jobbet og studerer, og gjør alt som jeg vet at mamma ville blitt stolt av at jeg gjorde. Jeg snakker masse med henne i tankene mine. Når jeg står overfor vanskelige valg så vet jeg jo hva hun ville anbefalt meg så jeg føler på en måte at jeg fortsatt får støtte fra henne.

 

The death of a mother is the first sorrow wept without her. 

Anonymkode: 67b80...ffb

[AnonymBruker]

Eneste «trøsten» i dette er vel at du har hatt et godt forhold til henne livet ut. Det gjør selvfølgelig vondt nå, men du vet jo ihvertfall «hvor hun er».

Det er ingen i min familie som ønsker kontakt med meg og det er vondt, at de faktisk er sprell levende, men jeg er bare ikke god nok for dem. 

Så prøv å se det slik. 

Anonymkode: 4f759...649

[wintergirl]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Som om jeg skulle skrevet det selv for 1 år siden 😭 Skulle ønske jeg kunne si at alt kommer til å bli bra igjen, men det blir det ikke. Sorgen kommer i bølger, mest om natten. De første 8 mnd sov jeg nesten ikke for når jeg sovnet kom marerittene om at jeg måtte finne mamma og redde henne. Her om dagen prøvde jeg å ringe nummeret hennes, men fikk bare at det ikke er i bruk. Tror jeg har vært i sjokk i et år og først nå begynner jeg å forstå at hun er borte. Jeg har masse venner, men jeg føler meg så ensom nå uten mamma. Redd og alene. Men jeg jobbet og studerer, og gjør alt som jeg vet at mamma ville blitt stolt av at jeg gjorde. Jeg snakker masse med henne i tankene mine. Når jeg står overfor vanskelige valg så vet jeg jo hva hun ville anbefalt meg så jeg føler på en måte at jeg fortsatt får støtte fra henne.

 

The death of a mother is the first sorrow wept without her. 

Anonymkode: 67b80...ffb

Så trist å lese 😢Klem ❤