Engelsk brudgom

[AnonymBruker]

Noen her som er enten gift med en engelskmann, eller har vært i engelsk bryllup? Jeg lurer på om det er vanlig å ha det som vi har sett i kongelige bryllup, at brudgommen står med ryggen til bruden når hun kommer opp kirkegangen? Synes det ser så utrolig stusselig ut, og han går jo glipp av selve høydepunktet. Er dette helt "obligatorisk"? 

Anonymkode: 79389...5d0

[AnonymBruker]

Selve høydepunktet???

Selve høydepunktet er da når dere gir hverandre "ja"

Anonymkode: 3a187...e74

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

Selve høydepunktet???

Selve høydepunktet er da når dere gir hverandre "ja"

Anonymkode: 3a187...e74

Det å gå opp kirkegangen og møte blikket hans ville jeg sett på som høydepunktet. Å se ryggen ville jo være direkte trist. Men tenker alle engelskmenn annerledes, eller er det noen som bryter tradisjonen? 

Anonymkode: 79389...5d0

[Anim92]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Det å gå opp kirkegangen og møte blikket hans ville jeg sett på som høydepunktet. Å se ryggen ville jo være direkte trist. Men tenker alle engelskmenn annerledes, eller er det noen som bryter tradisjonen? 

Anonymkode: 79389...5d0

Jepp, det er vanlig at et helt folkeslag tenker helt likt, spesielt i bryllup!

Du skal gifte deg med typen, så hvorfor ikke spørre han? Regner med du kommer til å ha vanskeligere samtaler gjennom livet😅

[AnonymBruker]

8 hours ago, Anim92 said:

Jepp, det er vanlig at et helt folkeslag tenker helt likt, spesielt i bryllup!

Du skal gifte deg med typen, så hvorfor ikke spørre han? Regner med du kommer til å ha vanskeligere samtaler gjennom livet😅

Setter pris på om noen med erfaring fra engelske bryllup kan svare på spørsmålet? 

Anonymkode: 79389...5d0

[AnonymBruker]

Giftet meg med en engelskmann, her i Norge.

Gjorde det vi ville, så han sto å så på at jeg kom ned alteret. Så nei, ingenting er obligatorisk. Gjør akkurat det dere vil. 

Anonymkode: 08200...9c1

[AnonymBruker]

Gift med en engelskmann, her i Norge. Har også vært i bryllupene til de to brødrene hans, i England. Ingen av gangene har det du beskriver skjedd.

Vi hadde vielsen delvis på norsk og delvis på engelsk, hadde både norske og engelske samler, og tekstlesing på både norsk og engelsk.  Den aller viktigste biten, altså selve ekteskapsinngåelsen, tok vi helt på engelsk. Jeg synes det var mye bedre å gjenta «to love and honour» etc, enn å bare si «ja». Familie og venner fra England satte også stor pris på å kunne forstå hva som hendte i kirka. 

Lykke til! 

Anonymkode: 5b52c...d18