Tenner ikke på mannen min

[AnonymBruker]

Her var det både konstruktive svar og flere bitre svar..men takk uansett!

Det er ikke utseende hans det går på. Han har lagt på seg ja, men det er ikke det det handler om. Han kunne vært tynn og godt trent, og men den seksuelle kjemien og følelsen av tiltrekning hadde fremdeles vært fraværende. Jeg vet ikke hva jeg kan gjøre med det, det oppleves som vanskelig å endre på. 

Det er selvsagt også andre ting i forholdet som ikke fungerer. Det seksuelle er ikke det eneste problemet. Men jeg er nok mer misfornøyd med situasjonen enn han. Vi har hatt en prat om at vi ikke har det så bra lenger, og han har bedt om en ny sjanse, men gjort lite for å bedre seg og ta vare på forholdet. Nå skal jeg ikke si at jeg har gjort så mye jeg heller, dette er ikke bare hans feil, det er jeg jo klar over. Det går begge veier, men når ingen av veiene fungerer som det skal, hva da?

Han er super med ungene, og det er jo kjempefint og noe jeg verdsetter høyt, men meg ser han ikke. Og når man ikke får noe, er det vanskelig å gi noe tilbake, og så går man slik i en ond sirkel.

Jeg har det bedre når mannen er borte noen dager feks. ifm. kurs. Da er jeg mer meg selv, roligere, ikke irritabel, mer tolmodig med ungene.

Tenker mye om dagen på hva jeg skal gjøre, for jeg føler at noe må jeg gjøre, slik kan vi ikke ha det noen av oss..

Noen som har gått ut av et forhold pga. manglende tenning som vil dele av sine erfaringer? Eller noen som har klart å snu det og fått tenningen igjen?

TS

Anonymkode: 7f5e2...869

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Noen som har gått ut av et forhold pga. manglende tenning som vil dele av sine erfaringer? Eller noen som har klart å snu det og fått tenningen igjen?

 

Virker som om det er en del andre grunnleggende problemer mellom dere. Manglende tenning er bare et symptom.

Anonymkode: 1ee8e...92b

[Gjest Anonym Bruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vært sammen i 16 år. Sexlivet har vel aldri vært helt topp, eller fungert særlig bra. Han kommer altfor fort, og jeg får ingenting ut av det. Dette har ikke endret seg på alle disse årene og kommer nok ikke til å gjøre det heller. Vi er ingen bra match. Dette har ikke vært det viktigste for meg i forholdet, og jeg har levd greit med det. Men nå som barna er større og jeg har mer overskudd kjenner jeg på savnet etter litt lidenskap.  

Ting er for tiden ganske ille for meg ifht. mannen. Jeg tenner ikke på han i det hele tatt, og jeg klarer ikke at han tar i meg engang. Gir han meg en klem skyver jeg ham instinktivt bort. Jeg vil ikke ha noe nærkontakt med ham. Tro meg jeg har virkelig prøvd, men alt føles helt feil. Om vi en sjelden gang har sex så stivner jeg helt i kroppen, klarer ikke tenke på annet enn at jeg vil han skal slutte og etterpå føles det hele som et overgrep. Ingen bra følelse, og jeg lurer på om det er noe galt med meg. Men jeg har ingen problem med å tenne på andre...

Kan dette fikses på noe vis? Hva gjør man i en slik situasjon? 

Jeg blir trist av å tenke på at det skal være slik resten av livet.

Kan jeg ta det opp med ham, at jeg ikke tenner på ham lenger eller er det da spikeren i kista? Tenker at det et det siste noen vil høre..

Kvinne 36

 

Anonymkode: 7f5e2...869

Hallo !      Du er en kvinne i din beste alder  (36 år).   (Barna  er " blitt  større " og  føler du å ha fått mer overskudd, men  savner lidenskap).   Kanskje går din partner rundt m/ tilsvarende følelse ?

     Du er nok i en situasjon  mange kjenner seg igjenn , og mange opplever som en  slags samlivsktise " og kan ende  med samlivsbrudd.       Mange foreldre m/ barn  opplever nok at livet er  rutinepreget, slitsomt  og de har mer en nok med å ta vare på omsorgen for barna, og kvardagsproblemer.     Har selv  barn, og var ofte så sliten at eg hadde best lyst å "gji opp".  når ein er psykisk / fysisk nedbrutt.       Kan  også vera "ting" utenfor ekteskapet som  påvirker dine holdninger, livstil ?         

Forelskelse gjør blind vert det ofte sagt !  Under forelskelsens   overser de fleste ulikheter   om  kjemien   stemmer  helt  hos partneren, og  håper på tilpassning underveis.    Også hos oss har sexlivet  "skranta " og vert en av de største utfordringene.    Når  eg ein sjelden gang nå  tar initiativet så gjir det meg  egentlig ikkje så mye.    Forstilte meg at den dagen barna forlot barneromet,så skulle ting endre seg og skulle  vi få mer tid å tenke både på sex , og  gjøre andre ting vi hadde lyst til.   Men,slik blei det ikkje.     

Vi har hus og hjem, og brukbar økonomi , og stiller ingen store matrielle krav.  Eg har mine intrs.og hun har sine intrs, men så har vi også noen felles intrs. som gjir næring til forholdet.       

Dere har vel   tilsynelatende vert såpass forelsket at dere vart enige om å  stifte en familie og sette barn til verden saman.    Kanskje kan dere i felleskap ta  "noen steg tilbake " og forsøke å analysere hva som har gått galt underveis.    Kanskje kan dere "vekke til live " igjenn noen av   de følelsene dere  hadde for hverandre  i utgangspunktet  " før" dere blei gift / samboere  .     Kanskje stilte dere forhøye forventninger til hverandre  og en av dere   spilte m/ på falske premisser når dere valgte binde dere saman ?   Hvem tok initiativet til at dere blei kjærester, og omstendighetene rundt omfavnelsen ?  Hvem av dere fridde ?

 løsningen kan  vera å melde seg på eit samlivskurs, som  eg vet har gjitt inspirasjon og ny motivasjon hos mange.     Mange  har fått en "A.Ha " opplevelse av sin partner som de aldri viste,om sin partner.            

  

Endret 20. januar 2019 av Anonym Bruker

[Gjest Monsieur Beau]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har vært sammen i 16 år. Sexlivet har vel aldri vært helt topp, eller fungert særlig bra. Han kommer altfor fort, og jeg får ingenting ut av det. Dette har ikke endret seg på alle disse årene og kommer nok ikke til å gjøre det heller. Vi er ingen bra match. Dette har ikke vært det viktigste for meg i forholdet, og jeg har levd greit med det. Men nå som barna er større og jeg har mer overskudd kjenner jeg på savnet etter litt lidenskap.  

Ting er for tiden ganske ille for meg ifht. mannen. Jeg tenner ikke på han i det hele tatt, og jeg klarer ikke at han tar i meg engang. Gir han meg en klem skyver jeg ham instinktivt bort. Jeg vil ikke ha noe nærkontakt med ham. Tro meg jeg har virkelig prøvd, men alt føles helt feil. Om vi en sjelden gang har sex så stivner jeg helt i kroppen, klarer ikke tenke på annet enn at jeg vil han skal slutte og etterpå føles det hele som et overgrep. Ingen bra følelse, og jeg lurer på om det er noe galt med meg. Men jeg har ingen problem med å tenne på andre...

Kan dette fikses på noe vis? Hva gjør man i en slik situasjon? 

Jeg blir trist av å tenke på at det skal være slik resten av livet.

Kan jeg ta det opp med ham, at jeg ikke tenner på ham lenger eller er det da spikeren i kista? Tenker at det et det siste noen vil høre..

Kvinne 36

 

Anonymkode: 7f5e2...869

Jeg tenker dere bør se på hele samlivet og finne ut hva som er galt i forholdet. Det er mest sannsynlig mer som ligger bak enn at du ikke tenner lengre på mannen din. Samlivsterapeut kan hjelper dere å finne ut av det. 

[AnonymBruker]

Jeg lurer veldig på noe TS, for du sier jo at du aldri har hatt glede av sexen mellom dere. Men har du noen gang vært tent på han og vært tiltrukket av han? Eller har det vært mer sånn passe liksom? En annen ting jeg lurer på er om du har fortalt han at du ikke har glede av sexen? Det er jo det viktigste sånn sett for at han eventuelt kan gjøre noe med det. Men som du sier så er det jo ikke sikkert at han klarer å gjøre noe med det. En annen ting er jo også om han vil gjøre noe med det. Men her må jo DU være ærlig og fortelle at det sexen ikke fungerer for deg! Det er jo kjempeviktig å være åpen på. Hvis du får til å være åpen og ærlig om det, så er jo neste skritt hva som kan gjøres med det eventuelt. Hvis begge ønsker å gi forholdet en sjanse vil jeg tro det beste er å oppsøke parterapi eller evt. sexolog, for å prøve å få noe hjelp med det. Det er jo uansett verdt å forsøke for å prøve om det kan hjelpe. 

Anonymkode: bb6ac...737