AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #1 Skrevet 19. januar 2019 Har mistet all livslyst, men vil ikke dø. Føles helt tomt inni meg og kjenner ikke på glede i noen grad, men er ikke nedfor eller lei. Ser ikke mening med livet eller hverdagen, men står opp, dusjer, gjør husarbeid, går ut på tur, på butikken, utfordrer meg på småting, fokuserer på det positive, spiser noenlunde variert og sunt, sover bra. Dette føles ikke som en kamp, heller at det går litt automatisk. Noen andre som har det sånn? Hva kan jeg gjøre for å få det bedre inni meg? Anonymkode: e0c30...3cb
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #2 Skrevet 19. januar 2019 Jeg har det slik, og har hatt det i 2 år. Har fungerende depresjon... inntil det ble et "vulkanutbrudd". Jeg har bestemt meg å få hjelp for å komme meg ut av depresjon. Ble anbefalt av lege å ta antidepressiv inntil jeg får time hos psykolog. Anonymkode: 61390...022
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #3 Skrevet 19. januar 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Jeg har det slik, og har hatt det i 2 år. Har fungerende depresjon... inntil det ble et "vulkanutbrudd". Jeg har bestemt meg å få hjelp for å komme meg ut av depresjon. Ble anbefalt av lege å ta antidepressiv inntil jeg får time hos psykolog. Anonymkode: 61390...022 Hva skjedde når det ble et "vulkanutbrudd"? Sa legen din noe om dette med fungerende depresjon? Du trenger ikke svare, jeg er bare interessert i info om dette fordi jeg forbinder ikke depresjon med å være sånn jeg er nå. Har du vært sånn konstant i 2 år, eller har det gått opp og ned der du har hatt perioder med motivasjon og følelse av glede over hva det måtte være? Er du også sånn at du ikke er det man tenker på som typisk "deppa" med nedfor sinnsteming, gråt, selvmordstanker osv? Anonymkode: e0c30...3cb
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #4 Skrevet 19. januar 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Hva skjedde når det ble et "vulkanutbrudd"? Sa legen din noe om dette med fungerende depresjon? Du trenger ikke svare, jeg er bare interessert i info om dette fordi jeg forbinder ikke depresjon med å være sånn jeg er nå. Har du vært sånn konstant i 2 år, eller har det gått opp og ned der du har hatt perioder med motivasjon og følelse av glede over hva det måtte være? Er du også sånn at du ikke er det man tenker på som typisk "deppa" med nedfor sinnsteming, gråt, selvmordstanker osv? Anonymkode: e0c30...3cb Da det ble "vulkanutbrudd", følte jeg mye uro på innsiden, ble følsom og irrasjonell. Fikk selvmordstanker, tenkte at livet er meningsløs. Alt dette ble utløst pga en liten hendelse. Hendelsen løste seg bra tilslutt, men jeg følte meg ikke mye bedre selv om det løste seg. Det er ikke slik at jeg sitter hjemme og gråter av depresjon i to år, men har følt nedstemt og har resting bitch face fordi jeg har ikke energi til å vise at jeg er glad når jeg er egentlig det. Depresjonen ligger som bakgrunnsstøy som jeg ikke klarer å bli kvitt selv. Anonymkode: 61390...022 1
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #5 Skrevet 19. januar 2019 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Da det ble "vulkanutbrudd", følte jeg mye uro på innsiden, ble følsom og irrasjonell. Fikk selvmordstanker, tenkte at livet er meningsløs. Alt dette ble utløst pga en liten hendelse. Hendelsen løste seg bra tilslutt, men jeg følte meg ikke mye bedre selv om det løste seg. Det er ikke slik at jeg sitter hjemme og gråter av depresjon i to år, men har følt nedstemt og har resting bitch face fordi jeg har ikke energi til å vise at jeg er glad når jeg er egentlig det. Depresjonen ligger som bakgrunnsstøy som jeg ikke klarer å bli kvitt selv. Anonymkode: 61390...022 Takk for svar. Hos meg er det litt omvendt. Det har gått fra uro, ekstremt følsom, mye gråt og fortvilelse, opp og ned i humøret, til slik jeg beskriver i HI. Anonymkode: e0c30...3cb
Gjest secretidentity Skrevet 19. januar 2019 #6 Skrevet 19. januar 2019 Jeg vet godt hva du går gjennom for har det slik selv og det har vært slik i mange år. Har prøvd å snakke med noen om det, men følte det ble for dumt. Er som deg. Gjør mine rutiner, men føler ingen glede, føler meg bare tom og ensom inni meg. Vet ikke hva det kommer av eller hva som skal til for å få det bedre. Det er ikke lett det der. Føler meg helt monoton.
AnonymBruker Skrevet 19. januar 2019 #7 Skrevet 19. januar 2019 Akkurat nå, secretidentity skrev: Jeg vet godt hva du går gjennom for har det slik selv og det har vært slik i mange år. Har prøvd å snakke med noen om det, men følte det ble for dumt. Er som deg. Gjør mine rutiner, men føler ingen glede, føler meg bare tom og ensom inni meg. Vet ikke hva det kommer av eller hva som skal til for å få det bedre. Det er ikke lett det der. Føler meg helt monoton. Snakket du med en terapeut av noe slag? For min del tror jeg det kunne hjulpet å ha noen å snakke med om dette, for hvis ikke det går over av seg selv tror jeg ikke at jeg klarer å endre det alene. Monoton var en god beskrivelse, det er litt sånn det blir. Anonymkode: e0c30...3cb
Gjest secretidentity Skrevet 19. januar 2019 #8 Skrevet 19. januar 2019 29 minutter siden, AnonymBruker skrev: Snakket du med en terapeut av noe slag? For min del tror jeg det kunne hjulpet å ha noen å snakke med om dette, for hvis ikke det går over av seg selv tror jeg ikke at jeg klarer å endre det alene. Monoton var en god beskrivelse, det er litt sånn det blir. Anonymkode: e0c30...3cb Har prøvd både psykiater og psykolog, men fikk ikke noe ut av det. Det virker kanskje for noen, men for min del ble det for dumt. Har ikke helt troen på det. For noen fungerer det, men ikke for alle, siden man er så forskjellig.
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå