Baby klarer ikke sovne av seg selv, blir gal

[AnonymBruker]

Av alle ting som man kan forvente selvstendighet fra er det merkelig at det er søvn vi fokuserer på.

Babyer er totalt hjelpeløse på det meste. Søvn, mat, påkledning, snu seg..De kan puste for egen maskin og ta til seg næring hvis maten er i munnen. Og bæsje.

Men å forvente at de skal både gi signal om trøtthet også sovne...dét er for mye å forlange.

Anonymkode: df252...a9c

[Jessica Jones]

Min er to år og kan ikke finne søvnen selv. Hun ble ammet i søvn til hun var 18 mnd og nå må vi lese og stryke til ho sovner. Kan fort ta en time. 

[Vera Vinge]

Jeg har ammet og bysset i søvn når det har vært det eneste som har funket for mine barn. Men prøvd andre ting når jeg har opplevd at de har vært klare for det. Mitt barn på 9 mnd er vanskelig nok med søvn i utgangspunktet og da bruker jeg de metoder jeg har tilgjengelig, og en av de tingene er å amme i søvn. Eller at han sovner oppå meg og så legges ned. 

Babyer er forskjellige. Jeg ser hvordan vaner kan spille inn, men det er jo så mye annet også. Det er lett å si at det bare er å starte med "gode vaner" fra start om man har en baby uten fysiske plager eller som ikke har stort nærhetsbehov. Men jeg tror det er et poeng å prøve ut noen nye ting innimellom når man tror timingen er riktig, men samtidig ikke slite seg ut i baby tiden på å gjøre ting så innmari "riktig". Gjør det som funker for dere. Om han ofte ikke vil ammes i søvn lenger og du ikke orker å bysse, kan han bysses mens du sitter, eller evt i bæresele/sjal og så legges ned når han sover? Evt stå det ut og bare plukke opp hver gang han gråter og så legge ned når han er rolig, og se hvordan ståa er etter noen dager? Jeg ville hvertfall ikke latt babyen ligge og gråte alene, det er det ingen som anbefaler lengre. Kanskje det virker på den måten at han sovner alene, men jeg skjønner ikke hvorfor noen vil sette hardt mot hardt med en baby. Sånne metoder skaper jo ikke trygge barn. 

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Til alle soveøkter må mini på 7 mnd ammes i søvn. Eneste alternativet er bil og vogn. Han klarer ikke finne roen selv. Når jeg legger han ned så setter han seg alltid opp eller reiser seg og står i senga. Etter hvert begynner han å gråte. Det er derfor helt umulig å sitte ved siden av å trøste i senga for han reiser seg alltid opp med en gang. 

Vi var dumme i starten og tenkte at han ikke trengte smokk, og nå vil han i alle fall ikke ta smokk. Han bryr seg ikke om bamser, koseklut eller musikk som jeg har prøvd å innføre som soveassosiasjon.

Nå som han spiser godt med fast føde vil han ikke ha brystet like ofte. Forståelig nok siden han trolig er mett. Så da sitter jeg med en baby som ikke får til å sove fordi han ikke vil spise av brystet. Byssing funker dårlig fordi jeg får vondt i rygg og armer.

Visste ikke at amming kunne utvikle seg til å bli en slik forbannelse. Jeg holder på å bli sprø. Halve dagen går med til å få han til å sove. Ofte blir han overtrøtt ved leggetid og da våkner han også ofte på natta.

I tillegg sliter jeg når han gråter. Klarer ikke la han ligge å gråte. Det er sikkert veldig dumt det også. Kanskje han burde fått gråte litt.

Anonymkode: a6394...371

Jeg kan si at jeg er iallefall glad for at jeg ikke lot ungen grine seg i søvn, selv om tanken slo meg enkelte ganger  pga jeg var helt utslitt av mangel på en hel natts søvn i nesten ett helt år + at jeg hadde begynt i jobb, og det å stå opp om morgenen kl 6 uten å ha sammenhengende søvn hele natta, det var ikke så gøy. Det var slitsomt med legging fordi eneste som funket var pupp... tok aldri smokk han heller, og det gikk ikke an å legge han over i egen seng, han våkna tvert og begynte hylskrike. Han måtte sove med meg hver kveld.

Vi ammet i 15 mnd og samsov like lenge...MEN - etter 15 mnd sluttet jeg å amme, vi ordnet eget rom til han og pappa begynte ta over leggingen hver bidige natt i ca 2-3 uker før jeg tok over de nye rutinene og han hadde "glemt" puppen helt.. 

Når pappa la han den første kvelden gråt ungen i ca 10 min (men pappaen var hos han hele tiden). Det var faktisk det 'verste'. Forberedte meg med 3 dager med hyling og skriking hver kveld, men det gikk overraskende veldig bra (nesten irriterende hvor lett det var for pappaen, for når jeg prøvde på det selv tidligere så holdt jeg på i 2 timer med bare skriking osv, før jeg ga opp og tok han over i min seng).

Poenget er; ikke stress, han blir stor nok fort nok, og skal over i egen seng, og han vil faktisk like å være i egen seng.

Men - ikke  tro at leggingen vil bli 100% enkel og grei da heller. Ungen min er nå snart to år, og vi har fortsatt en rutine ved legging som kan ta alt fra 30-45 min før han endelig sovner (lese bok,synge sang, kose og klø og holde hender osv osv). Men -- det er ingen gråt og stress hvertfall.

Anonymkode: 06b9e...625

[AnonymBruker]

PS:

I tillegg kommer den kjente "8 months sleep regression"-fasen, det er en periode hvor de rett og slett sover dårligere. 

Last ned appen som heter WonderWeeks, den forklarer greit og gjør at det hjelper litt å stå i det, når man vet litt mer hvorfor baby er slik... 

Anonymkode: 06b9e...625