Samlivsbrudd og ny kjæreste

[AnonymBruker]

I november gikk jeg gjennom ett samlivsbrudd og møtte samtidig en helt fantastisk mann som jeg hadde null planer om å forelske meg i. Vi fikk kontakt i ukene opp mot det uunkommelige bruddet, og det ble slutt helt uavhengig av han. Vi ble veldig raskt kjærester, ca 1 mnd etter det ble slutt. Bruddet med eksen har vært både og, men vi snakker greit og har godt samarbeid om våre to barn. Barna er 1 og 3 år, altså ganske små. Jeg vet det er veldig mye meninger om dette temaet, men ønsker å høre hva dere tenker. 

Jeg har ingen tvil om at dette er mannen i mitt liv, vi har alle grunnleggende verdier til felles, han er omsorgsfull, snill, flink med barn, voksen og ansvarsfull. Han har ingen egne barn.

Det minste barnet på 1 år er veldig imøtekommende, tar godt i mot fremmede og finnes ikke skeptisk. Det eldste barnet er mer reservert og trenger tid på å åpne seg. 

Jeg og min nye kjæreste ønsker jo å gjøre det riktig i forhold til hva som er best for barna, men jeg kjenner at jeg syns det er vanskelig å vite og å gjennomføre det jeg hadde tenkt skulle skje i en slik situasjon. Jeg tenkte jo at det bør gå flere år helst 🤷‍♀️🤦‍♀️

Min nye kjæreste hadde allerede møtt det minste barnet før vi ble kjærester, eller hadde noe som helst planer på at det skulle bli noe mellom oss.

Jeg og min nye kjæreste kommer etterhvert til å flytte sammen, og pga økonomiske aspekter vil der skje innen 1 år. Hvor tidlig kan man introdusere han til barna? Jeg føler at han eldste trenger god tid til å bli kjent med han, og ønsker at de skal ble kjent på barnets premisser, altså litt og litt, ikke at han bare skal komme flyttende inn hos oss. 

Er det alt for tidlig for dem å treffe han litt nå? Som i å møte han på en lekeplass å leke ol.

Anonymkode: d896d...84c

[AnonymBruker]

2 mnd er for lite synes jeg. Mange som har mått sin eneste ene opptil flere ganger.

Anonymkode: 37026...693

[AnonymBruker]

😱😱😱 Ta av deg de rosa brillene! Du er på bærtur!

Anonymkode: 732b5...56e

[AnonymBruker]

Han ser kanskje ut som mannen i ditt liv nå, men vent. Barna må komme først. Tenk hvor knust de blir dersom han flytter inn innen et år og så blir det brudd og han flytter og ut forsvinner fra livet deres. Vent til di rosa brillene er av og du har blitt kjent med hans irriterende sider også.  Og kan det vær han virker så perfekt fordi du nett har komt ut av et uperfekt forhold? 

Anonymkode: e6908...6d0

[AnonymBruker]

Jeg syntes det er direkte slemt å introdusere og flytte inn sammen med en ny mann før barna i det hele tatt har blitt vandt til at mamma og pappa ikke skal bo sammen lengre. Jeg ville ventet ett år før jeg tenkte på å introdusere en ny mann og minst to før jeg flyttet sammen med noen nye. Å bestemme seg for å flytte sammen innen ett år grunnet økonomiske aspekter er helt hull i hodet. Du kan vel være sammen med han og bli skikkelig kjent med han når barna har samvær med faren sin. 

 

Når man har barn kan man ikke oppføre seg som en forelska 14 åring som kan slippe alt hun har i hendene fordi hun er forelska. Da må man sette barna og deres behov og beste først, og tro meg - det beste for barna er ikke å møte mors nye kjæreste 1 måned etter hun flytter ut fra pappa, og bo sammen med dette nye mennesket innen ett år. 

Anonymkode: b2684...6c9

[Ulrikke]

Vent! 

Det er for tidlig for barna! Og selv om du ikke forstår det nå har du også mest sannsynlig best av å vente! Er han mannen i ditt liv har dere hele resten av livet å ta av! 

[Biloba]

Du er knapt introdusert til ham selv. 

Det økonomiske aspektet skal ikke gå foran barnas beste og deres behov for stabilitet. 

[AnonymBruker]

Av med de rosa brillene NÅ. eksperter fraråder å møte ny partner før man har vært i lag minst ett år, og familien din ble knust i fillebiter i går omtrent!

Slitt å tenk med trusa og sett ungene dine først nå. Om dette er mannen i ditt liv er det da virkelig ingen grunn til å haste avgårde og traumatisere ungene dine i samme slengen.

Anonymkode: e9b6a...47b

[AnonymBruker]

Årets mor...

Anonymkode: cab75...432

[AnonymBruker]

Her er vi igjen.  Knippe igjen beina og tenk litt på barna. Hva er det med dere mødre som klarer ikke å være alene litt med ungene før du introdusere nye mannfolk inn?  Du er veldig egoistisk.  Har akkurat møt denne mannen og allerede snakker du om at han skal flytte inn haha!  Snart er det ny unge på vei! 

Anonymkode: 9ed22...bb4

[AnonymBruker]

Du bør vente i mange mnd til

Anonymkode: 2fe20...fe9

[AnonymBruker]

TS,

siden du valgte å få 2 barn med din ex så vil jeg tro dette også var mannen i ditt liv. Eller hadde du andre intensjoner for å få barn med han? 

Jeg er så lei å høre om fedre og mødre som etter bruddet har møtt sin nye livsledsager for LIVET... Hallo! Rist litt på hodet, skrangler det? 

Anonymkode: 3e146...621

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

TS,

siden du valgte å få 2 barn med din ex så vil jeg tro dette også var mannen i ditt liv. Eller hadde du andre intensjoner for å få barn med han? 

Jeg er så lei å høre om fedre og mødre som etter bruddet har møtt sin nye livsledsager for LIVET... Hallo! Rist litt på hodet, skrangler det? 

Anonymkode: 3e146...621

Er så enig i denne! Desverre sitter mange der ute med egoistiske og kortenkte tankeganger....

Anonymkode: cab75...432

[AnonymBruker]

Du ble sammen med han for 2 mnd siden og han er mannen i ditt liv? Han du har barn med var bare en grei nok fyr?
Du vet ingenting om den mannen! Om 1 år kan han vise seg å være ditt største mareritt. Ta tiden til hjelp! Være kjæreste når du ikke har ungene, men flytt for all del ikke sammen!
Hvordan folk er som venner og hvordan de er som kjærester er to vidt forskjellige ting.

Anonymkode: c6f2b...e41

[AnonymBruker]

Du vet det er mannen i ditt liv!?! Hva mmed han du var sammen med, far til barna? Trodde du det samme om han engang? Med så små barn, samlivsbrudd, ny kjæreste på et par mnd, blir altfor fort. Hverken du eller barna har rukket å forstå helt hva som skjer.  Du går inn i en forelskelsesrus istedet for å bearbeide bruddet og endringen for deg og barna. Her høres det ut som om du er i en rus nå, og det fremstår som litt umodent eller flyktig. 

Anonymkode: 59e76...784

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

2 mnd er for lite synes jeg. Mange som har mått sin eneste ene opptil flere ganger.

Anonymkode: 37026...693

Jeg har truffet "den rette" flere ganger - føler meg derfor veldig kvalifisert til å svare på denne..

Min første kjæreste, samboer, far til mitt første barn og jeg møttes når jeg var såvidt 15 år gammel - vi holdt sammen til jeg var 26 med mange oppturer (som å få et barn) og mange nedturer (kronisk sykt barn for eksempel, utroskap fra han..) og når jeg da møtte min mann nummer to bare noen mnd etter bruddet var det befriende deilig å kun føle på det gode. Jeg ble kanskje ikke akkurat revet med, men vi ble ganske raskt et par - vi hadde to boliger ett års tid men tilbrakte nok over 90% av tiden sammen likevel. Etter noen år ble jeg gravid, vi kjøpte hus sammen, giftet oss ting var fine alt var bra - det var overhode ikke noe som tilsa at det skulle bli et brudd mellom oss fem år senere! Ikke en ting - før han ble syk, mentalt syk - etter noen år med ekstreme forhold på hjemmebane til tider var kjærligheten frynsete, jeg kan med hånden på hjertet fortsatt si jeg er glad i han, men jeg kunne aldri klart fortsette leve sammen med han - så vi ble skilt. Knapt ett år etter traff jeg min nåværende mann - han skled rett inn i vår familie, som om han alltid hadde vært der - ungene elsker han, han forguder dem - det er ikke alltid slik at det å treffe "den rette flere ganger" er negativt.

Anonymkode: d602c...a18

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har truffet "den rette" flere ganger - føler meg derfor veldig kvalifisert til å svare på denne..

Min første kjæreste, samboer, far til mitt første barn og jeg møttes når jeg var såvidt 15 år gammel - vi holdt sammen til jeg var 26 med mange oppturer (som å få et barn) og mange nedturer (kronisk sykt barn for eksempel, utroskap fra han..) og når jeg da møtte min mann nummer to bare noen mnd etter bruddet var det befriende deilig å kun føle på det gode. Jeg ble kanskje ikke akkurat revet med, men vi ble ganske raskt et par - vi hadde to boliger ett års tid men tilbrakte nok over 90% av tiden sammen likevel. Etter noen år ble jeg gravid, vi kjøpte hus sammen, giftet oss ting var fine alt var bra - det var overhode ikke noe som tilsa at det skulle bli et brudd mellom oss fem år senere! Ikke en ting - før han ble syk, mentalt syk - etter noen år med ekstreme forhold på hjemmebane til tider var kjærligheten frynsete, jeg kan med hånden på hjertet fortsatt si jeg er glad i han, men jeg kunne aldri klart fortsette leve sammen med han - så vi ble skilt. Knapt ett år etter traff jeg min nåværende mann - han skled rett inn i vår familie, som om han alltid hadde vært der - ungene elsker han, han forguder dem - det er ikke alltid slik at det å treffe "den rette flere ganger" er negativt.

Anonymkode: d602c...a18

Det finnes SÅ mange barn som har fått splittet familien sin, og hvor foreldrene forelsker seg i nye altfor raskt, og glemmer barna oppi dette! Det finnes mange triste barn som bare er nødt til å innfinne seg med situasjonene, og lider i stillhet. Det burde vært forbudt å flytte sammen med ny "kjæresten i mitt liv" de første årene etter et brudd! Man tar en stor risk med å ta inn en mann i huset i forelskelsesrusen. Tenk om det da skjærer seg etter noen mnd? Da blir det ensa en ny omveltning i livet, og mor har kanskje en ny kjærlighetssorg på gang. 

Anonymkode: 59e76...784

[AnonymBruker]

Min eks gjorde det du har tenkt å gjøre,introduserte barna med engang.

de flyttet sammen etter noen mnd,det var tøft for barna å skulle venne seg til det,men gikk forsåvidt greit,men har i ettertid vist seg at den nye kjæresten ikke er så fantastisk som man skulle tro i starten. Hun liker ikke barna mine engang,hun er rett å slett ekkel med dem,og det tok over 1 år før vi så hvordan hun manipulerte han og nå etter de har fått barn sammen er våre barn i veien og de føler seg ikke ønsket i fet heletatt hjemme hos dem.

Anonymkode: de0d2...873

[AnonymBruker]

Vent. 

Anonymkode: 0f441...00b

[AnonymBruker]

"Felles verdier". Hva slags verdier har dere felles? Bryte opp familien sin ett år etter siste fødsel, og la en fremmed mann flytte inn med barna?

Anonymkode: d98ef...d43