Jeg tenker veldig stortnpå alt.

[AnonymBruker]

Og det ødelegger litt for meg. Jeg ser liksom for meg et punkt man kommer til i livet der alt fremover vil bli stabilt og man liksom er lykkelig, men alt kan jo skje, alt fra å miste jobben, bli syk eller forholdet tar slutt. 

Jeg klarer liksom ikke å ha det gøy når jeg vet at alt er over en gang. Og sælrig når det kommer til forhold. Jeg kan oppleve å forelske meg, men så ser jeg ingen reslistisk fremtid og da er det liksom bare å ta sorgen med en gang. Grunnen er at jeg tenker at jeg kan sikkert date han , bli sammen og ha det gøy, men så blir det liksom bare midlertidig fordi jeg tenker st i fremtiden vil han kanskje ha barn osv. 

Men har venninner som reiser mye osv, og de møter menn i utlandet som de liksom blir kjærester med eller ligger med. Men jeg er slt for redd for st jeg blir forelsket på ordentlig og vil da være redd for at han bare ser meg som en av mange. Jeg vil liksom bare finne den ene jeg kan gifte meg med, isåfall dele livet med uten å presses til å bli noen annen enn den jeg er. 

Anonymkode: 65bf7...9d5

[AnonymBruker]

Every song has a CODA, a final movement. Whether it fades out or crashes away, every song ends. Is that any reason not to enjoy the music? The truth is, there is nothing to be afraid of. It's just life.

Anonymkode: 7704f...29c