Utrolig usikker av mangel på avklaring

[AnonymBruker]

1 time siden, eller skrev:

Hva er det som gjør at du ikke er fornøyd når du opplever at du er spesiell for ham? Jeg er uenig med mange av de andre her. Det er fullt mulig å være fornøyd, selv om ikke livet er som i en romantisk roman. Det er da bedre å bruke tid på å bli ordentlig kjent og utvikle kjærlighet fremfor å fly på en bølge av forelskelse. Skilsmissetallene sier også noe om det. Og drøssevis av innlegg her inne, om partnere som ikke oppfører seg som kjærester.

Jeg svarte lenger opp.

Det «forholdet» jeg var i startet som venner. Så utviklet vi følelser for hverandre, iallefall jeg. Han har fridd, snakket om fremtiden etc, men var ikke klar for å bli kjæreste selv etter 4 år. Vi bodde hver for oss, men sov hos hverandre omtrent hele tiden.

Så det å gå for lenge før ett par kan kalle seg kjærester tror jeg ikke har noen nytte for seg. Det er grei å få en avklaring, det er ikke dermed sagt at de må flytte sammen og gifte seg uka etter. Går ikke forholdet som forventet, så er det jo bare å gjøre det slutt.

Anonymkode: d8c98...b95

[Gjest Made4u]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nesten samme regla her.

Din situasjon og hva du føler og tenker har lite eller intet med TS sin situasjon og hennes tanker og følelser å gjøre.

Kom deg vekk. 

Det synes jeg ikke at TS burde, snarere tolker jeg det dem har som positivt, men ser jo hennes usikkerhet og behovet for sterkere bekreftelse/tilknytning. Men altså, jeg tolker det dem har som positivt og tenker at ting kan gå seg mer til med tid - er ikke nødvendigvis slik at han er skeptisk til henne og hva han vil med henne, noen mennesker trår varsomt av diverse årsaker inn i forhold... Er derfor positiv til fremtiden til TS og han hun dater jeg.

Er han usikker etter så lang tid må du bare avslutte det å komme deg vidre. 

Du antar at det er henne han er usikker på, slik trenger det ikke å være, det er mer din egen usikkerhet som taler her og du tar ikke forbehold om individualitet i det hele tatt... Jeg mener hun skal gi dette tid.

Kastet bort 2.5 år på en som aldri ble klar tilby binde seg. Ville ha alt i et forhold uten å forplikte seg sikkelig.

Du glemmer fullstendig hva han investerer i dette forholdet TS snakker om, mitt inntrykk er at han går rimelig sterkt inn i dette men han trenger nok litt tid, noe som kan ha sine grunner og ikke nødvendigvis er negativt. Du kan ikke dømme han basert på dine erfaringer med en helt annen, og på det grunnlag gi dårlige råd.

Jeg tenker at hun må kommunisere dette til han på en veldig tydelig måte og ikke nødvendigvis avvente han.

Anonymkode: 4811b...db9

 

[AnonymBruker]

11 hours ago, eller said:

Hva er det som gjør at du ikke er fornøyd når du opplever at du er spesiell for ham? Jeg er uenig med mange av de andre her. Det er fullt mulig å være fornøyd, selv om ikke livet er som i en romantisk roman. Det er da bedre å bruke tid på å bli ordentlig kjent og utvikle kjærlighet fremfor å fly på en bølge av forelskelse. Skilsmissetallene sier også noe om det. Og drøssevis av innlegg her inne, om partnere som ikke oppfører seg som kjærester.

Ja, jeg opplever at jeg er spesiell for ham. Jeg har oppfatning av at han spør meg om råd og er oppriktig interessert i mine synspunkter og erfaringer, at han er genuint nysgjerrig på min historie. 

 

Anonymkode: 93852...725

[AnonymBruker]

9 hours ago, Made4u said:

 

Mer tid ja? Takk for det synspunkter også! 

Ja, jeg burde kommunisert dette bedre. Det vet jeg, og jeg er veldig usikker på hvordan gripe det an. 

Anonymkode: 93852...725

[Gjest Dævendøtte]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Vi har datet siden januar i fjor, med unntak av en pause på omtrent 2 måneder. Vi brøt kontakten, men fant tilbake til hverandre. 

Vi sier ofte vi er glad i hverandre, og har truffet hverandres venner. Det er han som har tatt alle første skritt (sagt glad i deg først osv). Vi diskuterer samboerskap, barn, giftemål, barn og fremtid, men alltid i metaposisjon. Ting blir dermed ikke sagt direkte, men mer implisitt. 

Han har en jobb som kanskje kan gjøre ham til et attraktivt mål for "gold diggers", så jeg er usikker på om han rett og slett kartlegger meg?

Siden han tar meg med på vennemiddager og lignende, regner jeg ikke med det er kun sex. Vi har vært på en del turer sammen, og han har prioritert meg nærmest hver helg i et år. Han var tidlig ute med å fortelle meg at vi er eksklusive, og at han har slettet alt av datingapper. 

Vi tilbringer så mye tid sammen, at jeg har vanskelig for å tro at han har tid til andre. 

Likevel blir jeg enormt usikker på at hver gang jeg prøver å ta opp at vi er kjærester, blir det bare tullet bort. Jeg har det utrolig fint sammen med ham, og det burde trolig  være nok. Men jeg har et behov for den lille bekreftelsen i å faktisk være et par, og at det er planer om en fremtid. 

Vi er 34 og 35 år. Begge har kommet ut av lengre forhold, som har brent oss på ulike måter. Han har en skilsmisse bak seg, som jeg har fått inntrykk av at har virkelig skremt ham når det kommer til å stole på andre. Vi er begge travle med karriere, og med aktiv fritid. Økonomisk er han bedre stilt enn meg: Min bolig er belånt, hans bolig og utleieleilighet ikke er det. Jeg har også en mer gjennomsnittlig lønning enn ham. Men jeg tror jeg tenker mer over forskjellen på kapital enn ham, og jeg tror ikke problemet ligger der. 

Jeg lurer egent på om noen har vært i samme situasjon? Løste det seg? 

Anonymkode: 93852...725

Hadde jeg vært i din situasjon, hadde jeg tatt det som en selvfølge at vi faktisk var kjærester på vei mot noe mer. 

Tror kanskje du går litt på nåler i forholdet, du må ikke være så redd. Slapp av og ikke tenk så mye på en muntlig bekreftelse, synes det er mye bekreftelse i livet dere lever sammen uansett. Dere er eksklusive for hverandre, dere er sammen med respektive venner, dere er glade i hverandre og mye sammen. Nyt heller tiden med hverandre, så er jeg ganske sikker på at det løser seg med tiden. 

Kanskje han også slapper mer av da, hvis han ikke hele tiden må svare for forholdet deres. 

 

[AnonymBruker]

9 minutter siden, Dævendøtte said:

Hadde jeg vært i din situasjon, hadde jeg tatt det som en selvfølge at vi faktisk var kjærester på vei mot noe mer. 

Tror kanskje du går litt på nåler i forholdet, du må ikke være så redd. Slapp av og ikke tenk så mye på en muntlig bekreftelse, synes det er mye bekreftelse i livet dere lever sammen uansett. Dere er eksklusive for hverandre, dere er sammen med respektive venner, dere er glade i hverandre og mye sammen. Nyt heller tiden med hverandre, så er jeg ganske sikker på at det løser seg med tiden. 

Kanskje han også slapper mer av da, hvis han ikke hele tiden må svare for forholdet deres. 

 

Tusen takk for det svaret! 

Ja, jeg går litt på nåler. Men som du sier, vi er i praksis kjærester. Mine kompiser mener han bare trenger litt tid, og at problemet er konstruert i mitt hode. 

Men så leser jeg tråder her inne at om man ikke er sammen innen tre måneder så... 

Anonymkode: 93852...725

[Gjest Dævendøtte]

21 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for det svaret! 

Ja, jeg går litt på nåler. Men som du sier, vi er i praksis kjærester. Mine kompiser mener han bare trenger litt tid, og at problemet er konstruert i mitt hode. 

Men så leser jeg tråder her inne at om man ikke er sammen innen tre måneder så... 

Anonymkode: 93852...725

Ikke tro på alt du leser her inne, husk at det stort sett er problemer som blir tatt opp, alt som fungerer som det skal, blir jo aldri nevnt her

Og jeg synes det du skriver virker som en super start på et forhold, hadde han ikke prioritert deg som han gjør, hadde jeg vært bekymret. 

Prøv å tenk på det fine dere har sammen og nyt tiden! Lytt på kompisene dine du  

[AnonymBruker]

35 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for det svaret! 

Ja, jeg går litt på nåler. Men som du sier, vi er i praksis kjærester. Mine kompiser mener han bare trenger litt tid, og at problemet er konstruert i mitt hode. 

Men så leser jeg tråder her inne at om man ikke er sammen innen tre måneder så... 

Anonymkode: 93852...725

Jeg synes faktisk det høres ut som dere har inngått et forhold på en svært voksen måte, jeg. Samboeren min og jeg ble aldri "sammen", ikke engang da vi flyttet sammen, og vi har aldri gitt hverandre noen løfter for fremtiden (som uansett ikke betyr noe særlig, for hvor mange er det vel ikke som bryter slike løfter?). Det vi vet, er at vi er sammen nå, og vi vil være sammen nå, og at vi har det fantastisk som vi har det.

Anonymkode: 4f5e3...77a

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg synes faktisk det høres ut som dere har inngått et forhold på en svært voksen måte, jeg. Samboeren min og jeg ble aldri "sammen", ikke engang da vi flyttet sammen, og vi har aldri gitt hverandre noen løfter for fremtiden (som uansett ikke betyr noe særlig, for hvor mange er det vel ikke som bryter slike løfter?). Det vi vet, er at vi er sammen nå, og vi vil være sammen nå, og at vi har det fantastisk som vi har det.

Anonymkode: 4f5e3...77a

Takk for den tilbakemeldingen! 

Ja. Jeg har tidligere "hastet inn" i forhold med svevende løfter og fremtidsplaner, uten å bli ordentlig kjent. Det gikk absolutt ikke bra. 

Derfor er jeg også litt glad for at vi blir ordentlig kjent før vi sitter der med felles bolig. Men. Dette med mangel på bekreftelse kverner veldig. Mulig det kun er et problem i hodet mitt. 

Anonymkode: 93852...725

[AnonymBruker]

Har tenkt og tenkt på alle svar her i løpet av arbeidsdagen. Kvernet ordentlig. Og jeg tror jeg har bestemt meg for å ta opp temaet på en veldig forsiktig måte i kveld. Vi har avtalt middag og film, og jeg synes det kan være ufarlig og spør hva han tenker? 

Anonymkode: 93852...725

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Har tenkt og tenkt på alle svar her i løpet av arbeidsdagen. Kvernet ordentlig. Og jeg tror jeg har bestemt meg for å ta opp temaet på en veldig forsiktig måte i kveld. Vi har avtalt middag og film, og jeg synes det kan være ufarlig og spør hva han tenker? 

Anonymkode: 93852...725

 

Tror det er lurt. Spør og få svar. Kanskje får du ikke det svaret du ønsker, men som en hovedsak er det bedre å kommunisere om slike ting enn å bare tro og anta...

Lykke til! Gi en tilbakemelding hvordan det gikk da!

Anonymkode: 33384...eff

[AnonymBruker]

21 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ja, det tror jeg også det er fare for. 

Når sant skal sies, har jeg aldri seriøst tatt opp temaet å ta ting et skritt videre. Men jeg har gitt klare indikasjoner som han har oversett. 

Anonymkode: 93852...725

Kan jo hende han har oversett de, men tenk om han faktisk ikke har lest/sett disse indikasjonene,  eller at han er redd for at du ikke føler det samme? Eneste måten å finne ut av dette, er jo å ta det opp med han. Snakke sammen. Hvis han da fremdeles sier han vil vente/er usikker/Ikke vil, så er jo dette vondt, men da har du jo svaret ditt. Bedre det, så kan du gå videre å finne noen som faktisk er på samme bølgelengde som deg:)

 

Anonymkode: 1a521...994

[AnonymBruker]

1 hour ago, AnonymBruker said:

 

Tror det er lurt. Spør og få svar. Kanskje får du ikke det svaret du ønsker, men som en hovedsak er det bedre å kommunisere om slike ting enn å bare tro og anta...

Lykke til! Gi en tilbakemelding hvordan det gikk da!

Anonymkode: 33384...eff

Det skal jeg gjøre.

Det er selvsagt typisk at den dagen jeg har mannet meg opp for å snakke, er den første daten vår som blir avlyst!

38 minutter siden, AnonymBruker said:

Kan jo hende han har oversett de, men tenk om han faktisk ikke har lest/sett disse indikasjonene,  eller at han er redd for at du ikke føler det samme? Eneste måten å finne ut av dette, er jo å ta det opp med han. Snakke sammen. Hvis han da fremdeles sier han vil vente/er usikker/Ikke vil, så er jo dette vondt, men da har du jo svaret ditt. Bedre det, så kan du gå videre å finne noen som faktisk er på samme bølgelengde som deg:)

 

Anonymkode: 1a521...994

Det er lett for meg å si at det kan han neppe være redd for, siden vi sier "glad i deg" hele tiden. Men akkurat dette kan jeg like gjerne si til meg selv?

Anonymkode: 93852...725