AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #1 Skrevet 14. januar 2019 Fikk diagnosen angst i høst etter mange år med plager. Var lenge sikker på jeg var alvorlig syk. Har ikke de klassiske symptomene som mye hjertebank eller svette, men har hatt panikkangst med prikking i hodet/armen, klump i halsen. Jeg har barn, men sliter med å være tålmodig. Far til min eldste vil nok ikke overta ansvar for henne mer enn han må. På mine uker med barn er jeg utkjørt. Alltid noe som skal huskes på, sliter med hukommelse og konsentrasjon. Barna skal følges opp i skole og bhg. Må notere ned ting for ikke å glemme viktige ting. En sjelden gang er jeg motivert, men så dabber det av. Er i full jobb og er så sykt sliten. Er på siste året med deltidsstudium, men har vurdert om jeg må hoppe av. Legen vil ikke gi ut medisiner og jeg må bare klare meg selv. Har ikke råd til privat psykolog og er visst for frisk til å henvises videre tii mer enn lavterskel tilbud. Høsten var forferdelig, men nekter å la angsten vinne. Av og til gråter jeg på natta. Kroppen er sliten, men vil ikke sove bestandig. Hater å bo i min egen kropp og lever i et vakuum. For ungene sin skyld må jeg bare holde ut og håpe på bedre dager. Kanskje noen der ute har hatt slitsomme liv og fått det bedre? Det aller tyngste er å skjule dette for alle rundt meg. Kun kjæresten min vet. Anonymkode: 92cef...d91
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå