Far nekter oss å flytte

[AnonymBruker]

Jeg og far til barnet gikk i fra hverandre for snart ett år siden. Rett etter brudd kom det melding til barnevernet fra barnehagen på far, og vi måtte begge to på møter, de hadde hjemmebesøk og alt av undersøkelser ifht bekymringsmelding. Far ønsket ikke å samarbeide med barnevernet, og tok ikke mot hjelpetiltak. Barna har fast bosted hos meg, og saken ble derfor henlagt siden barna bor fast med meg. På samværsavtalen er det satt samvær til far hver andre helg, dette synes barnevernet var litt mye. På dette året har han hatt barna på en overnatting, og har ellers passet barna ved behov når jeg jobber ettermiddag eller kveld. 

Nå har jeg fått studieplass i Sverige, og ønsker da å flytte dit da vi også har et nettverk der, og barna har venner og familie der.

Da jeg tok dette opp med far var han først veldig i mot det, så kom han på bedre tanker og godkjente at vi skulle dra - dog muntlig, men nå har han satt seg på bakbeina igjen. Hver gang det er en konflikt med meg så nekter han oss å flytte. 

Jeg har også sagt at vi får ordnet et samvær ved at vi kommer hjem til ferier o.l, og vi blir også boende i Sverige i max 5 år. Vi har delt foreldreansvar. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre? Noen som har noen råd å komme med?

 

 

Anonymkode: 39324...015

[Sirah]

Jeg skjønner at dette er en kjedelig situasjon for deg, men dette er tross alt far sine barn også. Skjønner godt at han ønsker å ha de nære. Håper dette løser seg på best mulig måte for alle

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg og far til barnet gikk i fra hverandre for snart ett år siden. Rett etter brudd kom det melding til barnevernet fra barnehagen på far, og vi måtte begge to på møter, de hadde hjemmebesøk og alt av undersøkelser ifht bekymringsmelding. Far ønsket ikke å samarbeide med barnevernet, og tok ikke mot hjelpetiltak. Barna har fast bosted hos meg, og saken ble derfor henlagt siden barna bor fast med meg. På samværsavtalen er det satt samvær til far hver andre helg, dette synes barnevernet var litt mye. På dette året har han hatt barna på en overnatting, og har ellers passet barna ved behov når jeg jobber ettermiddag eller kveld. 

Nå har jeg fått studieplass i Sverige, og ønsker da å flytte dit da vi også har et nettverk der, og barna har venner og familie der.

Da jeg tok dette opp med far var han først veldig i mot det, så kom han på bedre tanker og godkjente at vi skulle dra - dog muntlig, men nå har han satt seg på bakbeina igjen. Hver gang det er en konflikt med meg så nekter han oss å flytte. 

Jeg har også sagt at vi får ordnet et samvær ved at vi kommer hjem til ferier o.l, og vi blir også boende i Sverige i max 5 år. Vi har delt foreldreansvar. Nå vet jeg ikke helt hva jeg skal gjøre? Noen som har noen råd å komme med?

 

 

Anonymkode: 39324...015

Du kan ikke flytte til utlandet med barna , eller langt vekk om far ikke samtykker. Sånn er det , og bør det være, uansett om du tenker komme hjem i ferier etc, så vil dette naturligvis endre seg når barna blir større. Hva om du treffer en og ønsker å bosette def fast i Sverige ? En kan ikke spå så mange år fremover. Du vil aldri få dette gjennom om far ikke godkjenner.

Flytter du uten samtykke så vil du få problemer med ulovlig bortføring av barn

Anonymkode: 2f9d2...6c0

[AnonymBruker]

Hvor lang er avstanden? 

Hvor ofte kan barn og far sees om du bor i Sverige? 

Hvor gammelt er barnet? Ok å reise alene snart? 

Kan du ta i mot studieplassen for så å si den fra deg igjen? Det vil gi dere begge tid. 

Sett deg ned og se etter løsninger. 

Eller vent et år. Bruddet er nytt. Men tiden leger sårene noe. Og om du må vente, se det beste i det du har nå. Skjønner følelsen, vi vil jo alle være fri - men barnet har rett til å ha kontakt med far, så det må dere jo sørge for. 

 

 

Anonymkode: 9b718...e62

[AnonymBruker]

Far må ta saken videre hvis han mener alvor med å nekte flytting. Siden barnevernet har gått inn for redusert samvær tenker jeg du står ganske sterk i saken. Kanskje barnevernet er veien å gå evt familiekontoret. Jeg ville svart anderledes dersom far hadde faste samvær hele veien og alt var på stell men det er det jo ikke her. 

Anonymkode: 302e9...aeb

[AnonymBruker]

Hva om det var omvendt? Du kam jo ikke bare flytte til et annet land med barna hans! Hadde du srlv godtatt dette?

Anonymkode: 2c310...4aa

[GammelKaktus]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva om det var omvendt? Du kam jo ikke bare flytte til et annet land med barna hans! Hadde du srlv godtatt dette?

Anonymkode: 2c310...4aa

Selvfølgelig hadde hun ikke godtatt det, faren er jo ikke i stand til å ivareta barna på en skikkelig måte. Barnevernet mener jo at samværet må begrenses med far av en grunn. Og det skal faktisk litt til før barnevernet kommer med en slik anbefaling.

Jeg ville tatt dette med en advokat, sannsynligheten er jo stor for at barna vil ha det bedre i Sverige med godt nettverk og familie kontra her\, ville og sett på muligheten for å få foreldreansvar alene... Og kommer du på godsia med han igjen så prøver du å ikke få en ny uenighet før han har skrevet under på at det er greit dere flytter.

[Hr. Aktiv]

52 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du kan ikke flytte til utlandet med barna , eller langt vekk om far ikke samtykker. Sånn er det , og bør det være, uansett om du tenker komme hjem i ferier etc, så vil dette naturligvis endre seg når barna blir større. Hva om du treffer en og ønsker å bosette def fast i Sverige ? En kan ikke spå så mange år fremover. Du vil aldri få dette gjennom om far ikke godkjenner.

Flytter du uten samtykke så vil du få problemer med ulovlig bortføring av barn

Anonymkode: 2f9d2...6c0

Har de vært på mekling å det ikke foreligger noen skriftlig samværsplan er det bare å ta med seg barna å flytte. Dette er det flere advokater som gjør å de får medhold i rettssystemet. 

Med den bekymringmeldingen som foreligger på far sammen med viljen til å ikke bedre seg har han tapt uansett her. 

[AnonymBruker]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Far må ta saken videre hvis han mener alvor med å nekte flytting. Siden barnevernet har gått inn for redusert samvær tenker jeg du står ganske sterk i saken. Kanskje barnevernet er veien å gå evt familiekontoret. Jeg ville svart anderledes dersom far hadde faste samvær hele veien og alt var på stell men det er det jo ikke her. 

Anonymkode: 302e9...aeb

Korrekt!

Det eneste du må passe på er at far er varslet om flyttingen minst 6 uker før den skjer. (Selv om du har sagt det, så ville jeg sendt en SMS, slik du har det skriftlig). Da kan far ta saken videre hvis han vil, noe som i hans situasjon vil være bortkastet all den dag barnevernet mener han ikke er skikket til å ha barna mer. 

Lykke til med studier og flytting! 😊

 

Anonymkode: 791e0...04c

[Chablis]

Du må som andre nevner bare si fra til far skriftlig minst 6 uker før, og så er det opp til han å evt kontakte advokat for å stoppe deg, da blir det evt en sak hvor han må komme med en god grunn til at du må bli der du er og du kommer med dine grunner til å dra, og etter hva du forteller så er det lite sannsynlig at dommer dømmer at du må bli boende. 

Han vil sikkert gjøre seg vanskelig når det gjelder pass etc til barna men der søker du bare nå med en gang, og forklarer politiet at far ikke er samarbeidsvillig. Politiet sender da far et skriv om at du har søkt pass på barna og dersom far har gode grunner til å nekte deg så må han uttale seg innen en viss tid, etter dette tar politiet beslutningen og i 9 av 10 tilfeller får barnet pass, spesielt siden barna bor hos deg. 

Din x høres ut som min og når jeg overså den utpressingen han drev med, ved at hver gang vi var uenig så fikk jeg ikke flytte etc så ga det seg. Bare gi han skriftlig beskjed så har du ditt på det tørre, for er han som min x så vil han aldri gidde det tiltaket å betale advokat og kjøre sak. Og dersom han kjører sak så vinner du nok der også. 

Gi faen i hele den psykopelle-idioten! 

[AnonymBruker]

Ta deg sammen. Hadde du ønsket å kun se dine egne barn et par ganger i året? 

Anonymkode: 548b1...45d

[AnonymBruker]

Varslingsplikten er 3 MÅNEDER nå, ikke 6 uker som flere har nevnt.

Anonymkode: 94253...bae

[Chablis]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ta deg sammen. Hadde du ønsket å kun se dine egne barn et par ganger i året? 

Anonymkode: 548b1...45d

Det handler vel om barnas beste, og i følge BV så er det ikke til barnas beste å se far så ofte som annenhver helg engang. Og de skal jo bare til Sverige, ikke på andre siden av kloden..

[Chablis]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Varslingsplikten er 3 MÅNEDER nå, ikke 6 uker som flere har nevnt.

Anonymkode: 94253...bae

Det stemmer visst! 

Denne linken forteller deg det du trenger å vite, det er du som bostedsforelder som tar den endelige beslutningen. 

https://advokatoslo.no/artikler/barnefordeling/nye-regler-om-flytting-med-barn-utvidede-plikter-til-varsle-og-mekle/

[Nuka]

Det blir veldig vanskelig å gi deg råd når du ikke skriver noe om alder på barn eller grunn til at bvtj syns annenhver helg er mye. Forstår det grunnet anonymisering, men tror nok de som vet hvem du er har skjønt at du er du allerede med tanke på at det ikke er så alt for mange i din situasjon i forhold til studieplassen er det ikke så ofte man får slik mulighet så i hovedsak er det en tungtveiende grunn. I forhold til eventuelt lengde unna far uansett hva bvtj mener er jo det ganske relevant.. alder vet vi ingen ting om så si at f.eks hovedgrunnen er at barnet er under 3 år. Syns du det er greit at barnet bare får treffe far i ferier sånn egentlig? 

La meg komme med et eksempel uten for mye detaljer på hvorfor jeg stiller spørsmål. 

Min mann og jeg har nå vært gift i 7.5 år + vi har et barn på nå 6.5 år straks. Jeg slet med fødselsangst grunnet tidligere traumer og mye tanker om jeg ville bli en god nok mor mens jeg gikk gravid. Vi ble henvist til familieambulatoriet og valgte når barnet var ca 6 mnd. å avslutte dette da alt gikk bra og jeg var trygg sammen med mannen min. Dette falt ikke i god jord for det var ikke bare å si at noen som trengte plassen bedre fikk den i stede for oss som faktisk da fungerte bra som familie.. bvtj ble varslet med en ganske diffus og tragisk melding med anbefaling om oppfølging. Min mann hadde de ingen ting å utsette på, men han var ikke særlig interessert i å ha de i bildet og meg hadde de i hovedsak ingen ting å utsette på annet enn en trøblete og traumatiserenze barndom med trygge rammer etter fylte 9 år så bekymringen var så å si minimal. Ved 3.hjemmebesøk når barnet er i overkant av 13 mnd. presterer de å komme med anbefalinger om at jeg flytter fra mannen min fordi han uansett ikke stiller opp så mye siden han er så mye borte(!) Han kjørte transport, drev flyttebyrå o.l og med det kunne han ha turer som varer inntil en uke og er da hjemme minimum en uke, stabil inntekt på rundt 30-40.000 mnd brutto. Dette visste de og mente likevel at siden barnet er så lite bør han komme hjem til oss en gang i måneden eller barnet ha samvær en gang i måneden!! 

Derfor stiller jeg spørsmål. Noen saksbehandlere er ikke like bra som resten. De er få, men de finnes. Og noen er heller ikke noe fan av fedre, det er vist bed fakta.. de er også svært få, men de finnes faktisk. Nå kan det hende din eks ts ikke er noe tess i det hele tatt, men hvordan ville DU reagert i hans ståsted? Jeg og bf her hadde en pause på en hel sommer og det skremte vettet av meg. Jeg forandret totalt oppførsel, ble trøblete å ha med å gjøre mot hannog gikk mye i forsvar både mht til meg selv og barnet vårt enda jeg visste han var og er en god far og likens med han.. frykten for et barn, ikke se det eller miste kontakten med det får en til å gjøre de merkeligste ting....

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Korrekt!

Det eneste du må passe på er at far er varslet om flyttingen minst 6 uker før den skjer. (Selv om du har sagt det, så ville jeg sendt en SMS, slik du har det skriftlig). Da kan far ta saken videre hvis han vil, noe som i hans situasjon vil være bortkastet all den dag barnevernet mener han ikke er skikket til å ha barna mer. 

Lykke til med studier og flytting! 😊

 

Anonymkode: 791e0...04c

Du har korrekt når det gjelder flytting i Norge, men det er andre regler når det gjelder å flytte til utlandet. Hun er helt avhengig av at far ikke motsetter seg dette og aksepterer flyttingen til et annet land så lenge de har delt foreldreansvar. Om far motsetter seg flytting så kan hun gå til retten og be om å få foreldreansvaret alene. Om hun allerede har foreldreansvaret alene så er dette ikke noe spørsmål - hun kan gjøre som hun vil.  

Anonymkode: f4588...41d

[AnonymBruker]

7 hours ago, Nuka said:

 

La meg komme med et eksempel uten for mye detaljer på hvorfor jeg stiller spørsmål. 

 

Dette der var tragisk å lese. For et hærverk BV er i de meste tilfeller.  Tror de fleste der er bare maktsyk.  ÆSJ. 

Anonymkode: f5c0f...d79

[Nuka]

Ja, det er tragisk og de fikk så hatten passa på en så høflig måte jeg klarte i akkurat dette eksempelet. Nå er det ikke mange ganger slikt skjer og mange saksbehandlere er flinke og oppgående mennesker, men å sette litt lys på ting når det gjelder at det faktisk forekommer hårreisende situasjoner også er dessverre viktig.

[Chablis]

3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du har korrekt når det gjelder flytting i Norge, men det er andre regler når det gjelder å flytte til utlandet. Hun er helt avhengig av at far ikke motsetter seg dette og aksepterer flyttingen til et annet land så lenge de har delt foreldreansvar. Om far motsetter seg flytting så kan hun gå til retten og be om å få foreldreansvaret alene. Om hun allerede har foreldreansvaret alene så er dette ikke noe spørsmål - hun kan gjøre som hun vil.  

Anonymkode: f4588...41d

Les linken jeg la ut. Samme greia inn og utland. Og selvfølgelig kan ikke far sabotere fremtidsplaner når han egentlig ikke burde være sammen med ungene engang. 

[Rucula]

10 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ta deg sammen. Hadde du ønsket å kun se dine egne barn et par ganger i året? 

Anonymkode: 548b1...45d

Han er jo en uegnet dritt av en far