AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #1 Skrevet 14. januar 2019 Jeg er en typisk person som andre oppfatter som "normal/vellykket". Jeg har høyere utdanning, en grei jobb, egen leilighet og bil, et barn, gode venner osv. Fyller snart 30 år og det eneste jeg "mangler" er en kjæreste. Problemet er bare at jeg hater meg selv. Jeg har alltid mislikt meg selv, ble mye mobbet på barneskolen og har latt det påvirke selvfølelsen hele livet. Det siste året har det derimot forverret seg betraktelig, og i dag vil jeg si at jeg hater meg selv. Det skal absolutt ingenting til for at jeg føler meg helt forferdelig. Jeg gikk opp 3 kilo i julen, og vurderte å bli hjemme fra jobb fordi jeg trodde alle kunne se at jeg var feit. (Jeg er helt normalvektig ifølge BMI, men ser feit ut). Hvis jeg er sosial med venner så skammer jeg meg ofte i ettertid, angrer på det jeg sa og måten jeg oppførte meg på. Jeg går på dates, men finner ingen jeg liker. Sikkert fordi jeg ikke liker meg selv, og er ikke i stand til å ha et forhold. Orker virkelig ikke tanken på å vise meg naken for noen eller ha sex. Jeg har ikke hatt sex på 2 år, fordi jeg fikk hengebryster og strekkmerker etter graviditet og fødsel. Jeg kommer nok aldri til å ha sex med noen igjen, og har vært hos plastisk kirurg for å kanskje fikse på kroppen. Alt dette påvirker meg i stor grad, men det aller verste er nok at jeg er en dårlig mor. Jeg klarer ikke være god nok, og tenker ofte at sønnen min hadde hatt det bedre uten meg. Jeg klarer ikke være til stede for han 100 %, tankene er ofte andre steder. Jeg sliter med dårlig samvittighet, redd for å ødelegge livet hans også. Heldigvis har han en far og besteforeldre som gir ham den oppmerksomheten han fortjener. Jeg vet ikke hva jeg vil med dette innlegget, men jeg bare trengte å få det ut. Jeg hater meg selv så inderlig... Anonymkode: 0ed63...047
Prøver18 Skrevet 14. januar 2019 #2 Skrevet 14. januar 2019 Det høres jo ut som om du sliter med en depresjon. Kontakt legen og få hjelp. Jeg sliter med spiseforstyrrelse og har mange av de samme tankene 2
AnonymBruker Skrevet 14. januar 2019 #3 Skrevet 14. januar 2019 Er du villig til å gjøre en innsats for å få det bedre med deg selv? Så anbefaler jeg deg å ta kontakt med en terapeut av noe slag, og gå i en prosess. Du må ville kunne ta et steg utenfor denne "jeg er bare sånn, jeg er ikke sånn" og reflektere over situasjonen din (i lys av fortidens opplevelser) sammen med et annet medmenneske. Det er mulig å få det bedre og bli fri fra en slik selvoppfatning. Du må likevel være motivert for å få det til, for ingen kan gjøre endringer for deg. Det finnes mennesker der ute som er villige til å gå veien med deg. Dersom du har et nettverk av gode venner rundt deg, syntes jeg du skal forsøke å være åpen med dem også. Du er god nok. Sønnen din er glad i deg og trenger deg. klem Anonymkode: 5fe2e...da7 2
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå