Gjest forvirret! Skrevet 5. april 2005 #1 Skrevet 5. april 2005 Hva har jeg nå gjort da!?? Har hatt samme jobb i åtte år, men har slitt veldig de tre siste årene.. føler meg skikkelig utbrent og gruer meg til å stå opp om morran for å gå på jobb.. skyldes nok også litt at enkelte nye her inne rotter seg sammen og styrer på som de vil, (de jobber sammen ute mens jeg jobber alene i inneavdelingen) de herser med alle andre som er her, inkludert formann.. blir ofte hissige diskusjoner/ubehagelig pga dette.. :o har grublet og tenkt i lengre tid nå, og har visst vert et skikkelig hespetre på hjemmefronten på grunn av dette.. er møkkalei, hissig og trist og oppgitt hver dag når jeg kommer hjem fra jobben... nå har jeg tatt en avgjørelse; det er enten meg og mine eller jobben.. denne jobben kveler meg sakte, så nå har jeg sagt opp!! 3 måneder igjen, så er det slutt.. Og sååå stolt fordi jeg endelig tok en avgjørelse!! MEN så kommer alle tankene på nytt!! :hår: Hva har jeg gjort nå da!! Vi har lån og 2 barn, og tenk om jeg ikke får ny jobb?? Tenk om jeg ikke egner meg til noe som helst annet enn det jeg alltid har gjort? :-? (er det noe som heter 30-års krise!!!???) Finnes det noen der ute som kjenner seg igjen i dette, eller har noen (forhåpentligvis) oppmuntrende ord ?? :-? Eller fortjener jeg bare kjeft for å vere så egoistisk? For å nevne det, på hjemmefronten er jeg etter jeg sa opp blitt som den "gode gamle" jeg var før dette styret her begynte!! Men har fryktelig "vondt i magen" enda.... finner liksom ikke roen...sukk! :-(
Superlammet Skrevet 5. april 2005 #2 Skrevet 5. april 2005 Hvis de hjemme støtter deg, noe de burde dersom du forklarer/har forklart situasjonen til dem, burde du ikke føle noe skyld. I mine øyne gjorde du uansett det eneste riktige. Dersom denne jobben var så ille at du ble forandret på hjemmefronten kunne det gått mye verre dersom du sluttet. Jeg tror nok du finner deg noe nytt no som du kommer til å bli fornøyd med.
Gjest forvirret! Skrevet 5. april 2005 #3 Skrevet 5. april 2005 Takk!! joda, har full støtte fra både mine foreldre og mannen min! men du vet.. familie er vel alltid partiske kanskje? trenger liksom litt tilbakemeldinger fra andre føler jeg...
Gjest gjesten Skrevet 5. april 2005 #4 Skrevet 5. april 2005 Synes du har gjort det fornuftige her. Grunnen til at du stresser nå er fordi du tenker økonomi, og det er jo et stressproblem det også. Håper du finner ny jobb snart, så kan du slappe helt av. :-)
Gjest Anonymous Skrevet 5. april 2005 #5 Skrevet 5. april 2005 SKULLE TRO DET VAR MEG SOM HADDE SKREVET DETTE var i samme situason og jeg kvaltes sakte ,men sikkert hver dag. sa opp!!!!!! Etterpå kom tanken..Hva o jeg ikke får jobb? vel hadde et vikariat,men er nå ledig. Ikke fett, men jeg har det bra. Løsningen kommer, sier jeg til meg selv.
Gjest forvirret! Skrevet 5. april 2005 #6 Skrevet 5. april 2005 SKULLE TRO DET VAR MEG SOM HADDE SKREVET DETTE var i samme situason og jeg kvaltes sakte ,men sikkert hver dag. sa opp!!!!!! Etterpå kom tanken..Hva o jeg ikke får jobb? vel hadde et vikariat,men er nå ledig. Ikke fett, men jeg har det bra. Løsningen kommer, sier jeg til meg selv. :blomst_opp: Til deg! Det er akkurat slik det føles!!Sakte kveling av alt som heter livsgnist! Da er det vel på tide å snu på det.. Godt å vite at en er flere om det i alle fall!!Om ikke annet! Har du gått ledig lenge du da?
MiniMjau Skrevet 5. april 2005 #7 Skrevet 5. april 2005 Gratulerer med en flott avgjørelse!!!! Det er livet etter kl 16 du skal leve for! :-) Du kommer sikkert til å oppleve de neste månedene på jobben som litt lettere, du kan gi litt mer f...... kanskje?
Gjest forvirret! Skrevet 5. april 2005 #8 Skrevet 5. april 2005 Gratulerer med en flott avgjørelse!!!! Det er livet etter kl 16 du skal leve for! :-) Du kommer sikkert til å oppleve de neste månedene på jobben som litt lettere, du kan gi litt mer f...... kanskje? Takk!! Håper du har rett i det! Med å gi litt mer f.. mener jeg. Må vel bare finne "den indre roen" først kanskje?..
Superlammet Skrevet 5. april 2005 #9 Skrevet 5. april 2005 Tenk som så at det ordner seg. Men ikke legg deg på latsiden. Vær aktiv med jobbsøking, tilmed i oppsigelsestiden din. Om det nærmer seg oppsigelsesdato uten at du har fått no burde du dra til aetat og ordne det nødvendige papirarbeid for å få dagpenger så fort som mulig. Det ordner seg nok skal du se!
Sweetpea Skrevet 5. april 2005 #10 Skrevet 5. april 2005 Synes du har gjort det fornuftige her. Grunnen til at du stresser nå er fordi du tenker økonomi, og det er jo et stressproblem det også. Håper du finner ny jobb snart, så kan du slappe helt av. :-) Ja det er dette med penger som gnager mest tror eg! Penger er nå engang et nødvendig onde.. hadde det ikkje vert for det så skulle eg ha kost meg heime med barna i et års tid!! Nå har jeg forresten logget inn!!Tror eg..går litt fort i svingene her innimellom
Gjest Anonymous Skrevet 5. april 2005 #11 Skrevet 5. april 2005 Gratulerer! Jeg hadde det akkurat på samme måte. For min egen del så måtte jeg bare si opp til slutt. Nå venter jeg bare på at oppsigelsestiden skal gå fort. Vet ikke hva som skjer videre. Om jeg får jobb osv. Men jeg tenker at vi lever bare en gang, og at den tiden jeg er her vil jeg ha det så bra som mulig. Også ordner det seg alltid økonomisk på en eller annen måte!
Gjest Anonymous Skrevet 5. april 2005 #12 Skrevet 5. april 2005 GRATULERER :blomst: :blomst: :blomst:
Sweetpea Skrevet 5. april 2005 #13 Skrevet 5. april 2005 Gratulerer! Jeg hadde det akkurat på samme måte. For min egen del så måtte jeg bare si opp til slutt. Nå venter jeg bare på at oppsigelsestiden skal gå fort. Vet ikke hva som skjer videre. Om jeg får jobb osv. Men jeg tenker at vi lever bare en gang, og at den tiden jeg er her vil jeg ha det så bra som mulig. Også ordner det seg alltid økonomisk på en eller annen måte! Gratulerer til deg også! Er vel den holdningen der eg og har inntatt!! Har bare et liv, og da får man gjøre det beste utav det!! Tenker jeg skal lage meg en STOR nedtellingskalender og henge på veggen!!! Det siger sakte men sikkert inn at eg endelig har sagt opp... Blir godt å få de 3 neste mnd kjapt overstått !
Sweetpea Skrevet 5. april 2005 #14 Skrevet 5. april 2005 Tenk som så at det ordner seg. Men ikke legg deg på latsiden. Vær aktiv med jobbsøking' date=' tilmed i oppsigelsestiden din. Om det nærmer seg oppsigelsesdato uten at du har fått no burde du dra til aetat og ordne det nødvendige papirarbeid for å få dagpenger så fort som mulig. Det ordner seg nok skal du se! [/quote'] Thanks! CV ligger klar på aetat sine sider!!
Gjest Anonymous Skrevet 5. april 2005 #15 Skrevet 5. april 2005 Til forvirret: *Bukker i respekt* Avgjørelsen du tok var _helt_ riktig. Dog innebærer den *risiko*. Mest sannsynlig går alt riktig så bra, men kansje må du slite litt. Skal man få et bra liv, så må man være villig til å ta risiko noen ganger. Det krever mye guts. Det hadde du!
Gjest Anonymous Skrevet 5. april 2005 #16 Skrevet 5. april 2005 gruer meg til å stå opp om morran Modigste innlegget jeg har lest på lenge, forvirret. Dersom man gruer seg 'til å stå opp om morran' - uansett grunn, så trenger man å gjøre noe. Om løsningen da er å si opp jobben sin, så er jeg; sååå stolt - sammen med deg! Det er viktig å ha det bra med seg selv. Dette kommer til å gå fint
Sweetpea Skrevet 5. april 2005 #17 Skrevet 5. april 2005 Modigste innlegget jeg har lest på lenge, forvirret. Dersom man gruer seg 'til å stå opp om morran' - uansett grunn, så trenger man å gjøre noe. Om løsningen da er å si opp jobben sin, så er jeg; - sammen med deg! Det er viktig å ha det bra med seg selv. Dette kommer til å gå fint Tuuusen takk!! Nå vart eg faktisk litt stolt igjen eg!!
Sweetpea Skrevet 5. april 2005 #18 Skrevet 5. april 2005 Til forvirret: *Bukker i respekt* Avgjørelsen du tok var _helt_ riktig. Dog innebærer den *risiko*. Mest sannsynlig går alt riktig så bra, men kansje må du slite litt. Skal man få et bra liv, så må man være villig til å ta risiko noen ganger. Det krever mye guts. Det hadde du! Takktakk!! Det gjør så godt med sånne tilbakemeldinger!! Men hadde eg vert skikkelig tøff, så hadde eg vel tatt steget tidligere!!
Gjest Anonymous Skrevet 5. april 2005 #19 Skrevet 5. april 2005 Tuuusen takk!! Nå vart eg faktisk litt stolt igjen eg!! Klart du har lov til å være litt stolt også
Laila Skrevet 6. april 2005 #20 Skrevet 6. april 2005 Jeg synes du er tøff ja.Uten tvil. Jeg gikk slik selv i flere år,uten å si opp.Det går utover hele hverdagen det. Og det er jo sant at vi har bare ett liv. Skal være på jobben i 8 timer,da er det viktig å ihvertfall ikke grue seg.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå