Barn som ikke snakker

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hvorfor sette i gang tiltak når de ser ikke behov for det? La nå herregud barnet utvikle seg i ro og fred i sin egen tid. Du kan jo ikke vite heller at hjelpen dere fikk var grunnen til hvorfor ditt barn er nå på samme nivå med jevnaldrende.

Jeg har ett barn som begynte å snakke sent. Det var utrolig stressende og irriterende med hysteriske folk som snakket om tiltak, tiltak, tiltak og hjelp, hjelp, hjelp. Det er oftest FORELDRENE som faktisk kjenner sitt barn best! Mitt barn begynte å snakke da han var nesten fire år. Nå er han 6 år og snakker tre språk (to morsmål og et fremmedspråk) flytende. Kanskje jeg burde nå gå stresse og irritere og lage ren helvete til foreldrene til de stakkars barn som kan kun ett språk og som aldri kommer til å nå vårt barns nivå?

Anonymkode: 9b354...018

Fordi det er anbefalt å sette igang tiltak og heller å fjerne det igjen hvis det ikke er behov, framfor å vente og se og la barnet gå glipp av viktig læring. Barnets hjerne utvikles ekstra fort når det er lite. Jeg synes ikke at jeg er hysterisk når jeg har vurdert å spørre henne siden januar i år, men fortsatt ikke har gjort det fordi jeg ikke vil tråkke på noen tær. Er ikke typen som lager et helvete heller. Jeg er ganske forsiktig av meg, og veldig usikker. Men gjennom disse årene med et barn som trenger en del ekstra og har spesialpedagog og logoped har jeg jo plukket opp en del rundt anbefalinger.

For eksempel: "Barnehagen er viktig
Barn er mest påverkelege i språkinnlæringa når dei er mellom 1,5 og tre år. Språkstimulering har best effekt på det tidspunktet der språkutviklinga naturleg finn stad."

Kilde: https://www.statped.no/spesifikke-sprakvansker/spesifikke-sprakvanskar---tidleg-innsats/

Det vi har lært er at det var viktig å sette i gang allerede da barnet vårt hadde lite førspråklige lyder, fordi det var viktig stimulering for å videreutvikle språket. Jeg synes det du beskriver er noe helt annet, da det er velkjent at barn med flerspråklige er litt senere og at det er en naturlig utvikling. Dette barnet har kun norsktalende familie.

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Men hvordan er ellers barnet? Reager den på navnet og bra øyekontakt ?

Jeg har selv et barn på 2 år snart, dårlig øye kontakt og reagerer ikke på navn og snakker ikke ennå. Bare  kan  si 2-3 år.Har ikke begynt å si mamma ennå. Fastlege og barnelegen sa at det er normalt med han. Men i barnehage de har også begynt å bekymre seg og vi skal ha møte snart.  
 

Men hvordan var din barn mår den var liten?

Hilsen fra en bekymret mor. 

Anonymkode: 54c39...e39

Barnet vårt hadde lite førspråklige lyder og babling, så vi begynte allerede ved 1-årsalder, fordi det var flere ting som ikke var normalt. Jeg tok direkte kontakt med Statped og PPT fordi jeg ikke ble hørt i kommunen og barnehagen, men fikk veldig god hjelp. Barnet vårt har fått pedagogisk hjelp i lang tid og har tatt igjen de andre barna mtp grammatikk osv., men snakker mer utydelig enn sine jevnaldrende. 

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Hva er "språktiltak"? Ja, man kan lære et fremmedspråk til et barn som allerede snakker sitt eget morsmål, men til og med da er viktigst bare å inkludere barnet i lek. Men det er veldig, veldig lite man kan gjøre for å hjelpe et barn som rett og slett er sen i språkutvikling. Språktiltak er ren humbug. 

Anonymkode: 9b354...018

Det vil jeg gjerne like å se en kilde på.

58 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vi har er slikt barn i familien vår. Hn fyller 3 om noen mnd og kan si nei, hade og melk. Jeg tror det kommer sakte, men sikkert i barnets tilfelle. 

Hn bruker ofte smokk på dagtid, og foreldrene snakker seriøst babyspråk med barnet (ofte, det meste av tiden snakker de vanlig). Verken leser, synger eller bruker tid med barnet. Hn blir ofte overlatt til seg selv fordi de ande søsknene ikke vil leke med hn (de er mye eldre). Hn skjønner ikke hva jeg sier, og jeg ser frustrasjonen når hn begynner å gråte. 

Men etter noen mnd i bhg har hn altså begynt med et par flere ord, så det er flott! 

Anonymkode: 1956c...e48

Det har nok absolutt mye med foreldrene å gjøre ja, men jeg har ikke inntrykk av at de ikke snakker med datteren sin.

24 minutter siden, Vera Vinge skrev:

Når barnet er fylt 3 år og fortsatt ikke sier noe annet enn mamma og pappa, burde noen reagere, ja. I 2-årsalderen kan så mangt være normalt, men når barnet fyller 3 og fortsatt henger langt etter jevnaldrende på språk, sier de som jobber med det at man bør foreta seg noe. Så hvis du kjenner foreldrene godt og med sikkerhet vet at PPT ikke er inne i bildet allerede, ville jeg vurdert om du på en forsiktig måte kan si noe.

Jeg kjenner også et barn, eldre enn det ts nevner, som er ordentlig seint ute språklig. Og det er så fristende å si noe, nevne at de bør kontakte noen. Men jeg vet ikke helt sikkert at det ikke er gjort, og jeg syns ikke jeg er nær nok til at jeg tør å si noe. Jeg har også forstått det sånn at noen har tatt det opp med foreldrene, men med svar om at det ikke er noe problem. Barnet snakker, men veldig lite og utydelig. Men jeg ser at foreldrene forstår barnet, og når det ikke snakker, så forstår foreldrene barnets behov ut fra kroppsspråket. Mens jeg merker at andre sliter med kommunikasjonen med barnet. Men jeg lurer på om det der er en situasjon hvor foreldre og evt. også barnehagen er så vant til barnets kommunikasjon at de ikke reagerer, og sånn kan det jo være i blant, særlig at foreldre tror barnet snakker mer forståelig enn det faktisk gjør.

Jeg kjenner barnet godt og vet at foreldrene også uroer seg nå, men har ikke spurt meg om råd. Og jeg vil ikke gi råd som folk ikke vil ha. Datteren er mye utagerende, men virker til å ha god forståelse. Virker ikke å være utviklingshemmet eller noe sånt om du skjønner. Vurderer fortsatt å vente til foreldrene eventuelt ber meg om råd, har ikke lyst til å virke belærende.

6 minutter siden, markon skrev:

Vil bare kommentere dette. Det finnes uendelig mange grunner til at ett barn ikke prater. Jeg har en på snart 4 år. Hun har selektiv mutisme. Det betyr at det kun er noen få utvalgte som har hørt henne prate. Hun er stille, og klarer ikke prate i de fleste situasjoner som innebærer flere enn 2 mennesker, eller hvis det er noen ukjente i nærheten. Barna i barnehagen har begynt å kommentere på at hun ikke kan snakke. Det kan hun. Hun snakker som en foss hjemme. Men de i barnehagen har jo ikke hørt stemmen hennes. Vil tro at mange foreldre også antar at hun ikke har noe særlig språk. Vi er jo med på både turning og bursdager, og da går det nest i tegnspråk, eller ja/nei spm sånn at hun kan riste eller nikke på hodet. For hun prater heller ikke med oss foreldre når hun er rundt andre. 

Hun er godt inni PPT og BUP-systemet, men det er jo ikke noe vi offentliggjør på Facebook liksom. Hehe. Så mange vil nok anta at hun ligger langt bak i språkutvikling, og at vi som foreldre bare kommuniserer med tegnspråk, og er fornøyd med det. 

Vi har forøvrig informert foreldrene til de 2 hun faktisk leker med (stort sett uten språk) i barnehagen.

Når det er sagt hadde jeg IKKE blitt fornærmet om noen foreldre hadde spurt meg om hun kan prate, eller om vi får noe hjelp eller noe..... Har man ett barn med spesielle behov, så er man også klar over at omverdenen også kan reagere eller være nysgjerrig. Noen har spurt, da sier jeg det bare som det er. Så sier jeg også at de gjerne må fortsette å hilse på henne, og snakke med henne, for selvom hun ikke svarer, så setter hun pris på å bli prata til! 👍

Jeg kjenner familien godt, de er slektninger, så jeg vet at barnet ikke prater hjemme også. Hun lager masse lyder i stedet på en måte. Litt sånn mutte lyder, jeg klarer ikke å forklare det bedre, vet ikke hva det heter.

Anonymkode: f3e8e...2af

[Vera Vinge]

43 minutter siden, markon skrev:

Vil bare kommentere dette. Det finnes uendelig mange grunner til at ett barn ikke prater. Jeg har en på snart 4 år. Hun har selektiv mutisme. Det betyr at det kun er noen få utvalgte som har hørt henne prate. Hun er stille, og klarer ikke prate i de fleste situasjoner som innebærer flere enn 2 mennesker, eller hvis det er noen ukjente i nærheten. Barna i barnehagen har begynt å kommentere på at hun ikke kan snakke. Det kan hun. Hun snakker som en foss hjemme. Men de i barnehagen har jo ikke hørt stemmen hennes. Vil tro at mange foreldre også antar at hun ikke har noe særlig språk. Vi er jo med på både turning og bursdager, og da går det nest i tegnspråk, eller ja/nei spm sånn at hun kan riste eller nikke på hodet. For hun prater heller ikke med oss foreldre når hun er rundt andre. 

Hun er godt inni PPT og BUP-systemet, men det er jo ikke noe vi offentliggjør på Facebook liksom. Hehe. Så mange vil nok anta at hun ligger langt bak i språkutvikling, og at vi som foreldre bare kommuniserer med tegnspråk, og er fornøyd med det. 

Vi har forøvrig informert foreldrene til de 2 hun faktisk leker med (stort sett uten språk) i barnehagen.

Når det er sagt hadde jeg IKKE blitt fornærmet om noen foreldre hadde spurt meg om hun kan prate, eller om vi får noe hjelp eller noe..... Har man ett barn med spesielle behov, så er man også klar over at omverdenen også kan reagere eller være nysgjerrig. Noen har spurt, da sier jeg det bare som det er. Så sier jeg også at de gjerne må fortsette å hilse på henne, og snakke med henne, for selvom hun ikke svarer, så setter hun pris på å bli prata til! 👍

Absolutt, det trenger ikke å være språk i seg selv som er problemet. Men når et barn på 3 år ikke snakker, mener jeg uansett grunn at man burde be om hjelp.  Vet jo at mange kan ta i mot hjelp uten at alle andre rundt vet det, men noen ganger får man en følelse ut fra hvordan foreldre snakker om at de ikke har noe hjelp i gang, og jeg vet om tilfeller med barn som snakker svært uforståelig og lite og hvor foreldrene faktisk ikke ser hvor stort problem det er.