Barn som ikke snakker

[AnonymBruker]

Jeg har en i slekta som har et barn som ikke snakker. Hun nærmer seg nå 2,5 år. Selv har jeg et barn med spesielle behov som bruker tegn til tale. Barnet mitt ble utredet tidlig så vi kom i gang med tiltak. Dette har hatt veldig mye å si for mitt barns språkutvikling. 

Jeg tenker at barnet til min slektning godt kan komme til å snakke, men siden barnet henger etter, bør det ikke settes inn tiltak? Jeg har ikke hatt lyst til å si noe (og kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det heller så lenge moren eller faren ikke rådfører seg med meg), samtidig synes jeg de får veldig lite støtte og hjelp rundt dette av barnehagen sin. Barnet veiver også mye med armene og blir fort sint og slår mye. Dette er slektninger jeg bryr meg veldig mye om! Sannsynligvis er jenta bare litt senere til å snakke, men hvis det ikke er så, skulle jeg så ønske at de hadde fått god og tidlig innsats. 

Jeg vet at jeg blir påvirket av at jeg selv har et barn med spesielle behov, og kanskje har jeg lett for å overanalysere. Jeg håper bare at de får den aller beste hjelpen så tidlig som mulig hvis det skulle være noe. 

Er det kanskje andre her som har hatt barn som ikke snakker? Jenta sier mamma og pappa. 

Anonymkode: f3e8e...2af

[AnonymBruker]

Før vi går videre, så bør du ikke fortelle litt mer om barnet? Altså er det andre bekymringer du legge til grunn eller kun det at det er sent ute med å snakke. Selv har jeg ett barn som snakket sent. Startet rundt da han var 2,5 og det begynnte å bli mye bedre når han var 3. Idag er han helt normal unge...

Hviss barnet utvikler seg normalt på andre områder, men snakker sent, så ville jeg ikke bekymret meg noe særlig akkurat nå.

Mange barn er sene med å prate. Sånn er det bare.

 

Anonymkode: d97fd...2f9

[AnonymBruker]

Noen barn er bare sene. Selv har jeg i likhet med deg TS et barn med spesielle behov som nå kun delvis er ferdig diagnostisert som 8 åring (foreløpig Adhd og tourettes syndrom, men bup og vi foreldre mistenker at det også er litt autismeproblematikk inne i bilde). 

Han hadde sen språkutvikling og holdningen til helsesøster var lenge at vi bare skulle "vente og se". Han hadde andre vansker også som ble mer tydelige med årene i og med at hang etter sosialt. Han ble oppmeldt til ppt når han var 4 år og i mellomtiden hadde språket komt seg veldig slik at tiltakene fra ppt ble mer rettet til det sosiale. 

I ettertid skulle jeg ønske vi hadde begynt prosessen mye tidligere, og selv om jeg føler at vi har hatt et godt samarbeid med ppt, tok det ganske lang tid fra han ble oppmeldt til ppt og frem til de også mente det kunne være lurt å henvise videre. Sønnen min har gått i flere år i barnehage og på skole hvor vanskene hans i veldig liten grad har blitt forstått tilstrekkelig, noe som har påvirket selvbildet hans negativt. Så ut ifra dette tror jeg jeg ville tatt en prat med slektningene din. 

Anonymkode: 9fee3...a9e

[AnonymBruker]

34 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg har en i slekta som har et barn som ikke snakker. Hun nærmer seg nå 2,5 år. Selv har jeg et barn med spesielle behov som bruker tegn til tale. Barnet mitt ble utredet tidlig så vi kom i gang med tiltak. Dette har hatt veldig mye å si for mitt barns språkutvikling. 

Jeg tenker at barnet til min slektning godt kan komme til å snakke, men siden barnet henger etter, bør det ikke settes inn tiltak? Jeg har ikke hatt lyst til å si noe (og kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det heller så lenge moren eller faren ikke rådfører seg med meg), samtidig synes jeg de får veldig lite støtte og hjelp rundt dette av barnehagen sin. Barnet veiver også mye med armene og blir fort sint og slår mye. Dette er slektninger jeg bryr meg veldig mye om! Sannsynligvis er jenta bare litt senere til å snakke, men hvis det ikke er så, skulle jeg så ønske at de hadde fått god og tidlig innsats. 

Jeg vet at jeg blir påvirket av at jeg selv har et barn med spesielle behov, og kanskje har jeg lett for å overanalysere. Jeg håper bare at de får den aller beste hjelpen så tidlig som mulig hvis det skulle være noe. 

Er det kanskje andre her som har hatt barn som ikke snakker? Jenta sier mamma og pappa. 

Anonymkode: f3e8e...2af

Når barnet nærmer seg eer fyller tre år så blir det reagert. 

Ingen grunn til bekymring over variasjoner over normalen.

Anonymkode: 8fe3e...c2a

[AnonymBruker]

Barnehagen vil nok kontakte de rette instanser når de mener at utviklingen henger for langt etter.

Anonymkode: cfebd...b6e

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Barnehagen vil nok kontakte de rette instanser når de mener at utviklingen henger for langt etter.

Anonymkode: cfebd...b6e

Det var det jeg håpet at de ville gjøre i mitt tilfelle også, men det ble ikke reagert. Vi har måttet trekke i alle tråder selv for å få det tilbudet vi har fått. De har ikke tidligere hatt barn med den typen språkvansker, så de kunne rett og slett ingenting. Statped anbefaler utredning når de er to år.

Til alle sammen: tusen takk for innspill, det hjelper å lufte det litt. Det er jo ikke min sak, så jeg vil være veldig forsiktig.  

Anonymkode: f3e8e...2af

[AnonymBruker]

Det er jo som du sier er ikke din sak, og det er lite du kan gjøre. Jeg mener det på den snille måten, om du klarer å lese det sånt.  Og så fremt det barnet er i barnehage, så får man håpe at barnehagen merker om noe er rart. 

Min nære venninne har barn på samme alder som meg, det er bare et par måneder imellom dem. Vi møtes gjevnlig, også med familier. Jeg mener det helt bestemt at jeg ikke kunne se noe spesielt med hennes barn til rundt toårsalder, da var våre barn ganske like. Men så begynte de å skli vekk fra hverandre, og første tegn var nettopp manglende språk. Der mitt barn snakket mer og mer, gjorde ikke hennes samme. Nå er de fire år gammle og nå kan man ikke unngå å se forskjell. Barnet hennes ble etterhvert diagnosert med barneautisme og får nå hjelp av spesial pedagoger på flere områder. Her var det barnehage som var flinke til å legge merke, si ifra, og skaffe hjelp og kontakt med PPT. Jeg har aldri sagt noe, selv om vi lenge fattet mistanke, fordi som sagt, forskjell ble etterhvert merkbar. Jeg ble kjempelei meg på hennes vegne da jeg hørte at der ble denne diagnosen, håpte at det var noe annet alikevel. Og så glad at de får hjelp, synes barnehagen var veldig flinke her. 

Anonymkode: 49646...e74

[AnonymBruker]

På 8.1.2019 den 15.03, AnonymBruker skrev:

Jeg har en i slekta som har et barn som ikke snakker. Hun nærmer seg nå 2,5 år. Selv har jeg et barn med spesielle behov som bruker tegn til tale. Barnet mitt ble utredet tidlig så vi kom i gang med tiltak. Dette har hatt veldig mye å si for mitt barns språkutvikling. 

Jeg tenker at barnet til min slektning godt kan komme til å snakke, men siden barnet henger etter, bør det ikke settes inn tiltak? Jeg har ikke hatt lyst til å si noe (og kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det heller så lenge moren eller faren ikke rådfører seg med meg), samtidig synes jeg de får veldig lite støtte og hjelp rundt dette av barnehagen sin. Barnet veiver også mye med armene og blir fort sint og slår mye. Dette er slektninger jeg bryr meg veldig mye om! Sannsynligvis er jenta bare litt senere til å snakke, men hvis det ikke er så, skulle jeg så ønske at de hadde fått god og tidlig innsats. 

Jeg vet at jeg blir påvirket av at jeg selv har et barn med spesielle behov, og kanskje har jeg lett for å overanalysere. Jeg håper bare at de får den aller beste hjelpen så tidlig som mulig hvis det skulle være noe. 

Er det kanskje andre her som har hatt barn som ikke snakker? Jenta sier mamma og pappa. 

Anonymkode: f3e8e...2af

Vet du hva barnehagen tenker om saken? De har nok kontroll! Trenger ikke sette inn større tiltak når barnet er 2,5 år.

Hadde en i barnehagen som ikke snakket i høst. Da var han 2,5. Nå har det gått fire mnd og han snakker som en foss. Vi gjorde ikke noe annet enn de vanlige speåkstimulerende aktivitetene alle barna får.

Anonymkode: 1dd02...ee1

[AnonymBruker]

Barnet er nå blitt tre år og snakker fortsatt ikke. Jeg synes det er så synd at de ikke setter i gang tiltak, men jeg vet jo hvor dårlige noen kommuner er på dette siden vi har hatt behov for lignende tiltak. Er så glad vi kom tidlig i gang selv og nå er barnet vårt på nivå med sine jevnaldrende. Dere tenker at det er best å vente og se framfor å være føre var?

TS

Anonymkode: f3e8e...2af

[AnonymBruker]

På 8.1.2019 den 15.03, AnonymBruker skrev:

Jeg har en i slekta som har et barn som ikke snakker. Hun nærmer seg nå 2,5 år. Selv har jeg et barn med spesielle behov som bruker tegn til tale. Barnet mitt ble utredet tidlig så vi kom i gang med tiltak. Dette har hatt veldig mye å si for mitt barns språkutvikling. 

Jeg tenker at barnet til min slektning godt kan komme til å snakke, men siden barnet henger etter, bør det ikke settes inn tiltak? Jeg har ikke hatt lyst til å si noe (og kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det heller så lenge moren eller faren ikke rådfører seg med meg), samtidig synes jeg de får veldig lite støtte og hjelp rundt dette av barnehagen sin. Barnet veiver også mye med armene og blir fort sint og slår mye. Dette er slektninger jeg bryr meg veldig mye om! Sannsynligvis er jenta bare litt senere til å snakke, men hvis det ikke er så, skulle jeg så ønske at de hadde fått god og tidlig innsats. 

Jeg vet at jeg blir påvirket av at jeg selv har et barn med spesielle behov, og kanskje har jeg lett for å overanalysere. Jeg håper bare at de får den aller beste hjelpen så tidlig som mulig hvis det skulle være noe. 

Er det kanskje andre her som har hatt barn som ikke snakker? Jenta sier mamma og pappa. 

Anonymkode: f3e8e...2af

Ro deg helt ned du... Noen barn er bare sene. Selv var min gaaaanske sen. Faktisk over 3 år før smråket begynte å løsne.. han er helt normal idag....

Anonymkode: f263d...e24

[AnonymBruker]

22 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ro deg helt ned du... Noen barn er bare sene. Selv var min gaaaanske sen. Faktisk over 3 år før smråket begynte å løsne.. han er helt normal idag....

Anonymkode: f263d...e24

Men da har du bare erfaring med at det går helt fint fordi ditt barn er normalt. For meg som har en annen erfaring, tenker jeg at barnet går glipp av veldig viktige måneder med språktiltak. 

Anonymkode: f3e8e...2af

[Kaisada]

På 8.1.2019 den 15.03, AnonymBruker skrev:

Jeg har en i slekta som har et barn som ikke snakker. Hun nærmer seg nå 2,5 år. Selv har jeg et barn med spesielle behov som bruker tegn til tale. Barnet mitt ble utredet tidlig så vi kom i gang med tiltak. Dette har hatt veldig mye å si for mitt barns språkutvikling. 

Jeg tenker at barnet til min slektning godt kan komme til å snakke, men siden barnet henger etter, bør det ikke settes inn tiltak? Jeg har ikke hatt lyst til å si noe (og kommer sannsynligvis ikke til å gjøre det heller så lenge moren eller faren ikke rådfører seg med meg), samtidig synes jeg de får veldig lite støtte og hjelp rundt dette av barnehagen sin. Barnet veiver også mye med armene og blir fort sint og slår mye. Dette er slektninger jeg bryr meg veldig mye om! Sannsynligvis er jenta bare litt senere til å snakke, men hvis det ikke er så, skulle jeg så ønske at de hadde fått god og tidlig innsats. 

Jeg vet at jeg blir påvirket av at jeg selv har et barn med spesielle behov, og kanskje har jeg lett for å overanalysere. Jeg håper bare at de får den aller beste hjelpen så tidlig som mulig hvis det skulle være noe. 

Er det kanskje andre her som har hatt barn som ikke snakker? Jenta sier mamma og pappa. 

Anonymkode: f3e8e...2af

Bruker hun sutt/smokk på dagtid kan dette være med å forsinke. En irriterende uvane noen foreldre gjør, er å stappe inn den hærsens sutten på dagtid. 

Endret 22. oktober 2019 av Kaisada

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er nå blitt tre år og snakker fortsatt ikke. Jeg synes det er så synd at de ikke setter i gang tiltak, men jeg vet jo hvor dårlige noen kommuner er på dette siden vi har hatt behov for lignende tiltak. Er så glad vi kom tidlig i gang selv og nå er barnet vårt på nivå med sine jevnaldrende. Dere tenker at det er best å vente og se framfor å være føre var?

 TS

Anonymkode: f3e8e...2af

Hvorfor sette i gang tiltak når de ser ikke behov for det? La nå herregud barnet utvikle seg i ro og fred i sin egen tid. Du kan jo ikke vite heller at hjelpen dere fikk var grunnen til hvorfor ditt barn er nå på samme nivå med jevnaldrende.

Jeg har ett barn som begynte å snakke sent. Det var utrolig stressende og irriterende med hysteriske folk som snakket om tiltak, tiltak, tiltak og hjelp, hjelp, hjelp. Det er oftest FORELDRENE som faktisk kjenner sitt barn best! Mitt barn begynte å snakke da han var nesten fire år. Nå er han 6 år og snakker tre språk (to morsmål og et fremmedspråk) flytende. Kanskje jeg burde nå gå stresse og irritere og lage ren helvete til foreldrene til de stakkars barn som kan kun ett språk og som aldri kommer til å nå vårt barns nivå?

Anonymkode: 9b354...018

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Barnet er nå blitt tre år og snakker fortsatt ikke. Jeg synes det er så synd at de ikke setter i gang tiltak, men jeg vet jo hvor dårlige noen kommuner er på dette siden vi har hatt behov for lignende tiltak. Er så glad vi kom tidlig i gang selv og nå er barnet vårt på nivå med sine jevnaldrende. Dere tenker at det er best å vente og se framfor å være føre var?

TS

Anonymkode: f3e8e...2af

Men hvordan er ellers barnet? Reager den på navnet og bra øyekontakt ?

Jeg har selv et barn på 2 år snart, dårlig øye kontakt og reagerer ikke på navn og snakker ikke ennå. Bare  kan  si 2-3 år.Har ikke begynt å si mamma ennå. Fastlege og barnelegen sa at det er normalt med han. Men i barnehage de har også begynt å bekymre seg og vi skal ha møte snart.  
 

Men hvordan var din barn mår den var liten?

Hilsen fra en bekymret mor. 

Anonymkode: 54c39...e39

[AnonymBruker]

Når barnet begynner å snakke, så kommer det til å prate som en foss

Anonymkode: 97040...99c

[AnonymBruker]

44 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men da har du bare erfaring med at det går helt fint fordi ditt barn er normalt. For meg som har en annen erfaring, tenker jeg at barnet går glipp av veldig viktige måneder med språktiltak. 

Anonymkode: f3e8e...2af

Hva er "språktiltak"? Ja, man kan lære et fremmedspråk til et barn som allerede snakker sitt eget morsmål, men til og med da er viktigst bare å inkludere barnet i lek. Men det er veldig, veldig lite man kan gjøre for å hjelpe et barn som rett og slett er sen i språkutvikling. Språktiltak er ren humbug. 

Anonymkode: 9b354...018

[AnonymBruker]

Vi har er slikt barn i familien vår. Hn fyller 3 om noen mnd og kan si nei, hade og melk. Jeg tror det kommer sakte, men sikkert i barnets tilfelle. 

Hn bruker ofte smokk på dagtid, og foreldrene snakker seriøst babyspråk med barnet (ofte, det meste av tiden snakker de vanlig). Verken leser, synger eller bruker tid med barnet. Hn blir ofte overlatt til seg selv fordi de ande søsknene ikke vil leke med hn (de er mye eldre). Hn skjønner ikke hva jeg sier, og jeg ser frustrasjonen når hn begynner å gråte. 

Men etter noen mnd i bhg har hn altså begynt med et par flere ord, så det er flott! 

Anonymkode: 1956c...e48

[AnonymBruker]

Norge er landet hvor alt utenom den snevre "normalen" er kritisk. Man kan blir angrepet av barnevern, familie, skole og venner. Beste land i verden up my ass.

Anonymkode: fe2e5...dd8

[Vera Vinge]

Når barnet er fylt 3 år og fortsatt ikke sier noe annet enn mamma og pappa, burde noen reagere, ja. I 2-årsalderen kan så mangt være normalt, men når barnet fyller 3 og fortsatt henger langt etter jevnaldrende på språk, sier de som jobber med det at man bør foreta seg noe. Så hvis du kjenner foreldrene godt og med sikkerhet vet at PPT ikke er inne i bildet allerede, ville jeg vurdert om du på en forsiktig måte kan si noe.

Jeg kjenner også et barn, eldre enn det ts nevner, som er ordentlig seint ute språklig. Og det er så fristende å si noe, nevne at de bør kontakte noen. Men jeg vet ikke helt sikkert at det ikke er gjort, og jeg syns ikke jeg er nær nok til at jeg tør å si noe. Jeg har også forstått det sånn at noen har tatt det opp med foreldrene, men med svar om at det ikke er noe problem. Barnet snakker, men veldig lite og utydelig. Men jeg ser at foreldrene forstår barnet, og når det ikke snakker, så forstår foreldrene barnets behov ut fra kroppsspråket. Mens jeg merker at andre sliter med kommunikasjonen med barnet. Men jeg lurer på om det der er en situasjon hvor foreldre og evt. også barnehagen er så vant til barnets kommunikasjon at de ikke reagerer, og sånn kan det jo være i blant, særlig at foreldre tror barnet snakker mer forståelig enn det faktisk gjør.

[markon]

På 22.10.2019 den 13.06, Vera Vinge skrev:

Når barnet er fylt 3 år og fortsatt ikke sier noe annet enn mamma og pappa, burde noen reagere, ja. I 2-årsalderen kan så mangt være normalt, men når barnet fyller 3 og fortsatt henger langt etter jevnaldrende på språk, sier de som jobber med det at man bør foreta seg noe. Så hvis du kjenner foreldrene godt og med sikkerhet vet at PPT ikke er inne i bildet allerede, ville jeg vurdert om du på en forsiktig måte kan si noe.

Jeg kjenner også et barn, eldre enn det ts nevner, som er ordentlig seint ute språklig. Og det er så fristende å si noe, nevne at de bør kontakte noen. Men jeg vet ikke helt sikkert at det ikke er gjort, og jeg syns ikke jeg er nær nok til at jeg tør å si noe. Jeg har også forstått det sånn at noen har tatt det opp med foreldrene, men med svar om at det ikke er noe problem. Barnet snakker, men veldig lite og utydelig. Men jeg ser at foreldrene forstår barnet, og når det ikke snakker, så forstår foreldrene barnets behov ut fra kroppsspråket. Mens jeg merker at andre sliter med kommunikasjonen med barnet. Men jeg lurer på om det der er en situasjon hvor foreldre og evt. også barnehagen er så vant til barnets kommunikasjon at de ikke reagerer, og sånn kan det jo være i blant, særlig at foreldre tror barnet snakker mer forståelig enn det faktisk gjør.

 

Endret 21. desember 2019 av markon