Gå til innhold

Fremhevede innlegg

AnonymBruker
Skrevet

La ham være. La ham finne ut av det selv. Hvordan skal han ellers kunne bli voksen? Han får gå på sosialen da, men ikke la ham flytte hjem og ikke gi ham penger. 

 

Anonymkode: aa6ab...99d

  • Liker 6
Videoannonse
Annonse
AnonymBruker
Skrevet
2 hours ago, AnonymBruker said:

Hei

Jeg er så frustrert på grunn av sønnen min; jeg aner ikka hva det skal bli av ham! Sønnen min er 20 år. Han tar nå et årsstudium i noe litt tilfeldig, og må finne et "ordentlig" studium å begynne på til høsten. Han aner ikke hva han vil gjøre, og sier at han "ikke har lyst til noen ting". Det er ingenting som frister! Han var inne på tanken på å bli lærer, fordi han ser på dette som en "chill jobb" på grunn av feriene (noe som selvsagt ikke stemmer - det er en svært krevende jobb). 

Han har studiespes uten realfagskompentanse, og har ikke spesielt gode karakterer. Nå kan han ikke lenger søke opptak med førstegangsvitnemål heller. Han har gode evner, men han var umotivert og ga dårlig innsats på videregående.

Han er litt reservert og fremstår ikke som så varm, så jeg tror ikke han passer i et omsorgsyrke (feks sykepleier). I tillegg er han utålmodig, så jeg tror ikke han passer til å jobbe med barn (barnehagelærer el). Han har også vært inne på tanken om å ta opp realfag og ta en eller annen ingeniørutdanning. Ingeniører er jo ganske ettertraktet på arbeidsmarkedet, som er bra. Jeg tror også en kontorjobb kan passe ham bra.

Har dere noen gode råd? Hva kan være passende for en sånn type?

Anonymkode: 22de5...e94

Barnevernspedagog. My babes på studiet. Null karakterkrav for å komme inn. Jobb står å venter på han. Menn får lettere god lønn i den sektoren. Lite jobb med unger direkte. Lett å ha makt og snakke som man er viktig. 

Anonymkode: bfc25...31e

AnonymBruker
Skrevet
11 minutter siden, AnonymBruker said:

Han blir 21 straks. Etter vgs har han hatt ett jobbår og er nå midt i et årsstudium.

Anonymkode: 22de5...e94

Da har han dette året igjen. :)

"Du konkurrerer i kvoten for førstegangsvitnemål dersom du ikke fyller mer enn 21 år i året du søker"

Anonymkode: 062c8...95a

AnonymBruker
Skrevet

Oppfordre han gjerne til å oppsøke nye ting (du nevner at han ikke har fått nye venner/kjæreste/annet kontaktnettverk enn de han kjente fra før der han bor) og til å finne noe han faktisk interesserer seg for. Men ellers høres ikke dette ut som noen krise. Han bor jo ikke hjemme i det minste, og la han få oppleve hvordan det er å ha litt mindre penger når studielånet begynner å bli skrapa. Da er det mange unge som plutselig ikke syntes det er så ille å ha en deltidsjobb likevel ;). Ikke mas på han når det gjelder jobb, men la han heller oppleve både positive og negative konsekvenser av det (mer tid, men dårligere råd). Det er sånn man lærer i den alderen. 

 

Anonymkode: 8570e...e16

AnonymBruker
Skrevet
42 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Ja. Planen var at han skulle få deltidsjobb også, men du må ikke tro han har fått ut fingeren og søkt på en eneste jobb.

Anonymkode: 22de5...e94

Ikke gi ham penger. Ikke la ham flytte hjem. Dette går seg til, han må bare finne ut av ting selv først 🙂 

Anonymkode: 17448...caf

  • Liker 3
AnonymBruker
Skrevet

Jeg er 21 år og enda ikke begynt med noe studier og usikker på hva jeg vil. Gidder ikke begynne på noe bare for å ha noe uten å ville det

Anonymkode: 5bab0...eba

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
3 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei

Jeg er så frustrert på grunn av sønnen min; jeg aner ikka hva det skal bli av ham! Sønnen min er 20 år. Han tar nå et årsstudium i noe litt tilfeldig, og må finne et "ordentlig" studium å begynne på til høsten. Han aner ikke hva han vil gjøre, og sier at han "ikke har lyst til noen ting". Det er ingenting som frister! Han var inne på tanken på å bli lærer, fordi han ser på dette som en "chill jobb" på grunn av feriene (noe som selvsagt ikke stemmer - det er en svært krevende jobb). 

Han har studiespes uten realfagskompentanse, og har ikke spesielt gode karakterer. Nå kan han ikke lenger søke opptak med førstegangsvitnemål heller. Han har gode evner, men han var umotivert og ga dårlig innsats på videregående.

Han er litt reservert og fremstår ikke som så varm, så jeg tror ikke han passer i et omsorgsyrke (feks sykepleier). I tillegg er han utålmodig, så jeg tror ikke han passer til å jobbe med barn (barnehagelærer el). Han har også vært inne på tanken om å ta opp realfag og ta en eller annen ingeniørutdanning. Ingeniører er jo ganske ettertraktet på arbeidsmarkedet, som er bra. Jeg tror også en kontorjobb kan passe ham bra.

Har dere noen gode råd? Hva kan være passende for en sånn type?

Anonymkode: 22de5...e94

prioriter varmemåltider sammen rundt kjøkkenbordet. Er du varm, så blir han varm, bryr du deg om han så bryr han seg om deg. Det er utrolig mange muligheter for han, gi du tilbudet til han at han får 50000 kr ved fullført studie og arbeidskontrakten er signert, mon tro ikke om han starter å tenke selv og endelig finner vei bane der han skal gjøre sin karriere.....

Anonymkode: 7f6b9...76b

Gjest Anonymus Notarius
Skrevet

Tror kanskje du må sette hardt mot hardt og si at han ikke får flytte hjem igjen uten en konkret plan (som i søkt på studium eller fått jobb) for hva han skal gjøre fremover. Det er nok veldig vanlig å være litt tiltaksløs og ikke vite helt hva man vil i den alderen. Du kan jo komme med forslag, men du må la ham finne utav det selv. Men som sagt - ikke la ham bo hjemme uten noe å gjøre!

AnonymBruker
Skrevet
1 hour ago, AnonymBruker said:

 

 

Han tok et jobbår rett etter vgs. Da var dette avtalen, altså at han måtte ha en høy prosent stilling for å få bo hjemme. Han gikk hele det første halvåret med jobb kun annen hver helg. Neste halvår ble han i tillegg til helgejobben ringevikar i en barnehage helt på slutten av semesteret. Altså gikk han hjemme her og drev dank alt for lenge. Det var ikke avtalen, men han "fikk ikke jobb" i følge ham selv. Det er en sannhet med modifikasjoner, ettersom han søkte på svært få jobber. Men så satt jeg der da, med en 19 åring boende i huset som ikke bidrar eller gjør noe som helst. Jeg maste på ham og ba ham søke mer aktivt, og da fikk jeg alltid samme svar "ja da, skal gjøre det snart". Dersom jeg viste til spesifikke stillingsannonser så var det alltid et eller annet med dem som han ikke var fornøyd med, som gjorde at han ikke ville søke på stillingen. For eksempel nekter han å jobbe i service-yrker, fordi han ikke takler sure kunder. Han er så vanskelig! Uansett: Jeg kunne jo ikke kaste ham ut da heller, når han ikke har jobb.

Jeg ser for meg at det samme vil skje dersom han flytter hjem. Dersom han flytter hjem for å finne jobb, kommer han til å lete med lav innsats kjempelenge, og dermed vil han gå rundt her uten å gjøre noe fornuftig. Kjenner jeg blir frustrert bare av tanken.

Anonymkode: 22de5...e94

Så med andre ord har du vist han at kravene du setter for han ikke er vits oppfylle, for det har ingen andre konsekvenser enn at du maser litt mer? 
Du sier at dersom han flytter hjem, så kommer han til å fortsette drive dank, hvorfor lar du han gjøre det da?
Så lenge han fortsetter snylte på deg helt uten konsekvenser, så vil han aldri bli voksen. Skal du fortsette holde han i hånda når han skal søke jobber og studier resten av livet hans? 

Stakkars den jenta som overtar en bortskjemt guttunge som er vant til at mamma alltid rydder opp... 

 

Anonymkode: 6c4ea...904

  • Liker 1
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

 

 

Han tok et jobbår rett etter vgs. Da var dette avtalen, altså at han måtte ha en høy prosent stilling for å få bo hjemme. Han gikk hele det første halvåret med jobb kun annen hver helg. Neste halvår ble han i tillegg til helgejobben ringevikar i en barnehage helt på slutten av semesteret. Altså gikk han hjemme her og drev dank alt for lenge. Det var ikke avtalen, men han "fikk ikke jobb" i følge ham selv. Det er en sannhet med modifikasjoner, ettersom han søkte på svært få jobber. Men så satt jeg der da, med en 19 åring boende i huset som ikke bidrar eller gjør noe som helst. Jeg maste på ham og ba ham søke mer aktivt, og da fikk jeg alltid samme svar "ja da, skal gjøre det snart". Dersom jeg viste til spesifikke stillingsannonser så var det alltid et eller annet med dem som han ikke var fornøyd med, som gjorde at han ikke ville søke på stillingen. For eksempel nekter han å jobbe i service-yrker, fordi han ikke takler sure kunder. Han er så vanskelig! Uansett: Jeg kunne jo ikke kaste ham ut da heller, når han ikke har jobb.

Jeg ser for meg at det samme vil skje dersom han flytter hjem. Dersom han flytter hjem for å finne jobb, kommer han til å lete med lav innsats kjempelenge, og dermed vil han gå rundt her uten å gjøre noe fornuftig. Kjenner jeg blir frustrert bare av tanken.

Anonymkode: 22de5...e94

Men da får han ikke flytte hjem. 

På tide å slutte å dille med ham. Ikke kall ham «gutt», han er en mann. La ham klare seg selv. Finne sine egne jobber, ta egne studievalg. Ikke kom med forslag til studier. Men gi klar beskjed om at det er uaktuelt at han flytter hjem mens han «søker på jobber». Du må heller ikke gi/låne ham penger. Høres ut som om han må lære seg å klare seg selv. Bare det at du har startet denne tråden viser at du legger deg for mye bort i hans liv (selv om jeg forstår at det er godt ment). 

Anonymkode: a51ba...c49

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
4 hours ago, AnonymBruker said:

Hei

Jeg er så frustrert på grunn av sønnen min; jeg aner ikka hva det skal bli av ham! Sønnen min er 20 år. Han tar nå et årsstudium i noe litt tilfeldig, og må finne et "ordentlig" studium å begynne på til høsten. Han aner ikke hva han vil gjøre, og sier at han "ikke har lyst til noen ting". Det er ingenting som frister! Han var inne på tanken på å bli lærer, fordi han ser på dette som en "chill jobb" på grunn av feriene (noe som selvsagt ikke stemmer - det er en svært krevende jobb). 

Han har studiespes uten realfagskompentanse, og har ikke spesielt gode karakterer. Nå kan han ikke lenger søke opptak med førstegangsvitnemål heller. Han har gode evner, men han var umotivert og ga dårlig innsats på videregående.

Han er litt reservert og fremstår ikke som så varm, så jeg tror ikke han passer i et omsorgsyrke (feks sykepleier). I tillegg er han utålmodig, så jeg tror ikke han passer til å jobbe med barn (barnehagelærer el). Han har også vært inne på tanken om å ta opp realfag og ta en eller annen ingeniørutdanning. Ingeniører er jo ganske ettertraktet på arbeidsmarkedet, som er bra. Jeg tror også en kontorjobb kan passe ham bra.

Har dere noen gode råd? Hva kan være passende for en sånn type?

Anonymkode: 22de5...e94

Er yrkesfag uaktuelt. Man kan tjene gode penger som ex lokfører, kokk mm

Anonymkode: f9d95...bb0

AnonymBruker
Skrevet

Førstegangstjeneste. 

Anonymkode: aee55...6cb

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

prioriter varmemåltider sammen rundt kjøkkenbordet. Er du varm, så blir han varm, bryr du deg om han så bryr han seg om deg. Det er utrolig mange muligheter for han, gi du tilbudet til han at han får 50000 kr ved fullført studie og arbeidskontrakten er signert, mon tro ikke om han starter å tenke selv og endelig finner vei bane der han skal gjøre sin karriere.....

Anonymkode: 7f6b9...76b

50.000 kroner for å fullføre et studie? er du helt gal? Fyren må jo ha lyst til det selv

Anonymkode: 17448...caf

  • Liker 5
AnonymBruker
Skrevet
20 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Er yrkesfag uaktuelt. Man kan tjene gode penger som ex lokfører, kokk mm

Anonymkode: f9d95...bb0

Enig, samt snekker/tømrer, elektriker osv. Bransjen skriker etter denne type ansatte

Anonymkode: 17448...caf

AnonymBruker
Skrevet

Vær litt strengere med han. Det er bare tull at han ikke tåler å jobbe i serviceyrker. Hva slags diagnose er det han mener at han har som gjør at han bør få slippe det? Du nevner at du tror han har mild sosial angst. Og da mener du at det beste for ham er å skjerme ham fra enkle, sosiale settinger? Jobb i butikk, bensinstasjon, kiosk e.l krever normalt ikke annet enn enkel, repetitiv kommunikasjon med kunder; hei, 200kr, takk, pose?, hadet, osv. Sure kunder virker skummelt, men det er det ikke mange av, og man takler det jo på et vis. Er selv i overkant engstelig og usosial, men klarer meg fint i serviceyrker.

Hadde ikke fått mine første jobber hadde det ikke vært for at foreldra mine KREVDE at jeg skulle tjene mine egne penger. De nekta å høre på unnskyldninger. Til og med søskenet mitt med en psykisk diagnose måtte pent komme seg ut i jobb også, og det gikk jo bra etter hvert. 

Skjønner at du ikke kan kaste ham ut, men i så fall må han leve på et minimum. Han burde bidra med penger til mat, han burde gjøre husarbeid osv osv. Stå på krava dine. Nekter han så maser du bare. Fortsett å mas hvis det ikke funker. Konsekvenser om han ikke bidrar. Sønnen din er ikke hjerneskada, han har det bare lett. 

Krev at han skal ha noe å gjøre etter årsstudiet. Enten jobbe, studere, eller folkehøgskole. Bestill studiebeosjyrer/ Finn nettsider, sett deg ned sammen med ham. Samme med evt jobbsøking og. Sett deg ned sammen med han og velg ut jobber. Les gjennom CVen hans og søknadene.

Anonymkode: 51371...f2e

  • Liker 2
AnonymBruker
Skrevet
5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Vær litt strengere med han. Det er bare tull at han ikke tåler å jobbe i serviceyrker. Hva slags diagnose er det han mener at han har som gjør at han bør få slippe det? Du nevner at du tror han har mild sosial angst. Og da mener du at det beste for ham er å skjerme ham fra enkle, sosiale settinger? Jobb i butikk, bensinstasjon, kiosk e.l krever normalt ikke annet enn enkel, repetitiv kommunikasjon med kunder; hei, 200kr, takk, pose?, hadet, osv. Sure kunder virker skummelt, men det er det ikke mange av, og man takler det jo på et vis. Er selv i overkant engstelig og usosial, men klarer meg fint i serviceyrker.

Hadde ikke fått mine første jobber hadde det ikke vært for at foreldra mine KREVDE at jeg skulle tjene mine egne penger. De nekta å høre på unnskyldninger. Til og med søskenet mitt med en psykisk diagnose måtte pent komme seg ut i jobb også, og det gikk jo bra etter hvert. 

Skjønner at du ikke kan kaste ham ut, men i så fall må han leve på et minimum. Han burde bidra med penger til mat, han burde gjøre husarbeid osv osv. Stå på krava dine. Nekter han så maser du bare. Fortsett å mas hvis det ikke funker. Konsekvenser om han ikke bidrar. Sønnen din er ikke hjerneskada, han har det bare lett. 

Krev at han skal ha noe å gjøre etter årsstudiet. Enten jobbe, studere, eller folkehøgskole. Bestill studiebeosjyrer/ Finn nettsider, sett deg ned sammen med ham. Samme med evt jobbsøking og. Sett deg ned sammen med han og velg ut jobber. Les gjennom CVen hans og søknadene.

Anonymkode: 51371...f2e

Å endre passordet til det trådløse nettverket er også en fin måte å legge press på ham på hvis han ikke betaler, hjelper til med husarbeid.

Dessverre har nok dere foreldre vært for slakke med kravene opp gjennom oppveksten  (husarbeid, å bidra etc), og nå kommer straffen, i form av en voksen mann som snylter på foreldrene sine og har bodd hjemme og drevet dank i ett år, og kan være troende til å gjøre det igjen. Din jobb som forelder er å få en slutt på dette. Det oppnår du bare gjennom å nekte ham godene han inntil nå har tatt som en selvfølge, og kreve at han klarer seg selv. Noe som er helt normalt for en voksen mann!

Anonymkode: a51ba...c49

  • Liker 2
Skrevet
7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hvis jeg ikke gjør noe blir han gående hjemme og drive dank. Han ligger hjemme hele dagen og spiller FIFA hvis han har mulighet. Det er virkelig ingen tak i ham! Jeg forstår ikke hvordan han har blitt sånn, søsknene er fulle av driv.

Anonymkode: 22de5...e94

Han føler kanskje at han kommer til kort i forhold til søsknene. Dersom man aldri eller sjelden opplever mestringsfølelse er det vanskelig å motivere seg. 

Skrevet

Det er ikke så lett å nå frem som mor alltid. Jeg ville vurdert å betale litt for en coach/rådgiver for ham.  Noen som kan gi ham råd om utdanning, og gjerne noen tips om livet generelt. Noen av disse er gode på å gi selvtillit og retning.  For en voksen kan det virke banalt. men en litt umoden ung mann eller kvinne kan få snudd en negativ spiral. 

 

Jeg ville ikke hørt på de som sier at han skal overlates helt til seg selv uansett. Folk med en støttende familie klarer seg bedre her i livet generelt sett.  Noen har bare ikke nok drive eller modenhet til å klare seg helt alene selv om de er over 20.

AnonymBruker
Skrevet

Når han er 20, er han ingen gutt

Anonymkode: acf3e...7e6

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...