Redd for døden

[AnonymBruker]

Jeg og ei venninne hadde en dyp samtale for en stund siden hvor vi snakket om at vi en dag skal dø, at alle skal dø, forsvinne.

Etter denne samtalen har jeg ikke klart å legge det fra meg, jeg får en klump i magen og blir rett og slett depressiv.

Blir kjempe stresset plutselig over familien min, kjæreste og venner - vil ikke at de skal dø. Og vil ikke dø selv. Hvorfor lever vi? Så blir jeg helt sånn «kan ikke kaste bort livet mitt, må bytte jobb, må gjøre ting jeg liker» osv. Jeg er heelt stressa😔

Tips til å få tankene bort fra dette? Tenker på det hver dag.

 

Anonymkode: c5227...9fd

[AnonymBruker]

hvor gammel er du? jeg er ikke redd for døden, men for hva livet skal by på før det liksom. Jeg lider av depresjon. 
For hver dag blir jeg eldre , og nå som jeg nærmer meg 30 begynner jeg å bli veldig skremt. Jeg vet ikke om jeg egentlig er ung eller godt voksen egentlig. Tiden har vært så i forandring, og dagens 28 åringer er liksom slik folk var i 20-årene før. 
Jeg er faen meg snart halvet 60! jeg har aldri hatt kjæreste, er ikke i nærheten av å være etablert osv.. 
for meg er det beroligende at jeg skal dø, men jeg er redd for av HVA. 

Anonymkode: 6c248...51f

[AnonymBruker]

Døden er naturlig, det er en del av livet. Uten døden kunne vi heller ikke levd Ja det er trist å tenke på at familie og venner forsvinner men tenk at dette har foregått i millioner av år og trillarderulimalder mennesker har holdt ut med døden som faktum før, så det klarer du også
Prøv å ikke se så dystert på det. Om du vil ha et mer nøytralt syn på døden burde du lese litt om buddhisme , reinkarnasjon og spiritualitet som er ganske overbevisende om at sjelen lever videre og at det først er når man dør at livet starter på "ekte". Nå er vi bare i barnehagen som menneske mens sjelen utvikler seg videre selv om kroppen dør

Anonymkode: 6d7a7...1e8

[s0la]

Fikk det sånn etter jeg fylte 23. Det er ikke gøy, men jeg måtte bare tenke at jeg ikke kan kaste bort tid av livet mitt på å føle meg depressiv og tenke over døden, når jeg heller kan nyte livet.