Hjelp. bytte psykolog DPS

[Anonym141516]

Hei. 
Jeg er en ung jente som over lengre tid har slitt med spisefortstyrrelser og depresjon. Jeg sluttet å gå til psykolog da jeg ikke følte noen fremgang på grunn av dårlig kjemi. Nå har jeg innsett at behovet er der igjen, men jeg fikk da innvilget psykolog tilbudet hos DPS, med samme psykolog som tidligere. Jeg ringte inn å sa at jeg ønsket en annen psykolog, og hun på telefonen sa at det skulle ordne seg.

3 uker etter fikk jeg brev fra DPS om at jeg enten måtte møte til timen jeg hadde, med psykologen jeg ikke ønsker å ha. Vist ikke kunne jeg velge å takke nei til behandlingstilbudet de kunne tilby, og heller få legen til å henvise meg til en privat psykolog. Har jeg ingen rettigheter? Håper noen kan svare meg, har en kjempe stor klump i magen. trenger så sårt hjelp, men ønsker ikke gå tilbake til samme psykolog som jeg ikke har følt har hjulpet meg i løpet av en periode en gang ukentlig i nesten et år.

Klem fra meg<3

[AnonymBruker]

Akkurat nå, Anonym141516 skrev:

Hei. 
Jeg er en ung jente som over lengre tid har slitt med spisefortstyrrelser og depresjon. Jeg sluttet å gå til psykolog da jeg ikke følte noen fremgang på grunn av dårlig kjemi. Nå har jeg innsett at behovet er der igjen, men jeg fikk da innvilget psykolog tilbudet hos DPS, med samme psykolog som tidligere. Jeg ringte inn å sa at jeg ønsket en annen psykolog, og hun på telefonen sa at det skulle ordne seg.

3 uker etter fikk jeg brev fra DPS om at jeg enten måtte møte til timen jeg hadde, med psykologen jeg ikke ønsker å ha. Vist ikke kunne jeg velge å takke nei til behandlingstilbudet de kunne tilby, og heller få legen til å henvise meg til en privat psykolog. Har jeg ingen rettigheter? Håper noen kan svare meg, har en kjempe stor klump i magen. trenger så sårt hjelp, men ønsker ikke gå tilbake til samme psykolog som jeg ikke har følt har hjulpet meg i løpet av en periode en gang ukentlig i nesten et år.

Klem fra meg<3

Hei! 

Det er veldig vondt å gå rundt med den usikkerheten om du får hjelp eller ikke. For har du dårlig kjemi med behandleren din og behandleren ikke gjør noe mer fra eller til for å endre på dette så får du heller ikke noe hjelp til det du sliter med. 

Jeg sto i samme problemstilling selv, bare med andre psykiske utfordringer enn deg. Psykiateren var vel den som sto på for å nekte meg bytte, de andre ved DPS'en så ikke problemet. Så jeg fikk ikke lov til å bytte. Tror mange psykologer og psykiatere opplever det som et nederlag dersom pasienten ikke ønsker å ha de som behandler, så de nekter pasienten å bytte og forteller en eller annen dekkhistorie til kollegaene sine for å få det til å fremstå som at pasientens ønske om bytte er overilt eller at pasienten er ustabil og behøver å fortsette med samme behandler. 

Jeg endte opp med å gå igjennom pasientombudet i min kommune. Det var litt av et detektivarbeid jeg måtte gjøre for å finne ut at det var riktig vei å gå, akkurat som at systemet ikke ønsker at du skal vite om muligheten til dette. Da jeg til slutt kom i kontakt med pasientombudet, møtte jeg en veldig positivt innstilt dame som var på min side av saken hele veien. Hun gjorde et grundig arbeid med å skrive en klage til DPS, og det likegyldige svaret vi fikk tilbake endte med at pasientombudet arrangerte et møte på DPS hvor denne damen, jeg, psykiateren og ledelsen ved DPS deltok. Jeg følte meg helt elendig på dette møtet fordi behandleren min fremstilte meg (også her) som ustabil og lot som han ikke forsto bytteønsket mitt. Jeg endte opp med å gråte hysterisk og følte meg veldig dum. Men - det var verdt det, for ledelsen besluttet å gi meg en annen behandler til slutt. 

Det er helt sykt at det skal være sånn, for i grunn skal vi jo ha fritt valg av behandlere i Norge. Det virker bare ikke som at dette gjelder for spesialisthelsetjenesten, og særlig ikke på DPS. Har hørt om mange lignende historier, og jeg tror som nevnt at det ofte bunner i en manglende selvinnsikt hos behandlerne. De tror at de kan tviholde på pasientene sine og tvinge dem til å forstå at det er behandleren som har rett og ikke de. Men det er jo ikke sånn virkeligheten er, og da burde de egentlig vurdere om de valgte riktig yrke. 

Masse lykke til til deg! Håper ikke du blir skremt av opplevelsen min med det møtet. Det er ikke akkurat et godt minne, men likevel var det en seier å endelig få komme til en behandler jeg i det minste hadde grei kjemi med og som ikke gjorde narr av hvordan jeg opplevde min egen hverdag. Han jeg hadde var virkelig helt elendig, betvilte diagnosen min som jeg selv vet er riktig og som jeg har fått grundig utredning for, og ga meg medisiner jeg ble veldig syk av som jeg overhodet ikke trengte. Da er det bare en ting å gjøre - å gjøre det man kan for å komme seg vekk fra den behandleren! Man har rett på god behandling og bør ikke måtte ta til takke med en dårlig behandler bare fordi vedkommende har alt for stort ego til å innse egne begrensninger. 

Klem til deg 

Anonymkode: 2fa1e...c80

[Anonym141516]

3 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Det er veldig vondt å gå rundt med den usikkerheten om du får hjelp eller ikke. For har du dårlig kjemi med behandleren din og behandleren ikke gjør noe mer fra eller til for å endre på dette så får du heller ikke noe hjelp til det du sliter med. 

Jeg sto i samme problemstilling selv, bare med andre psykiske utfordringer enn deg. Psykiateren var vel den som sto på for å nekte meg bytte, de andre ved DPS'en så ikke problemet. Så jeg fikk ikke lov til å bytte. Tror mange psykologer og psykiatere opplever det som et nederlag dersom pasienten ikke ønsker å ha de som behandler, så de nekter pasienten å bytte og forteller en eller annen dekkhistorie til kollegaene sine for å få det til å fremstå som at pasientens ønske om bytte er overilt eller at pasienten er ustabil og behøver å fortsette med samme behandler. 

Jeg endte opp med å gå igjennom pasientombudet i min kommune. Det var litt av et detektivarbeid jeg måtte gjøre for å finne ut at det var riktig vei å gå, akkurat som at systemet ikke ønsker at du skal vite om muligheten til dette. Da jeg til slutt kom i kontakt med pasientombudet, møtte jeg en veldig positivt innstilt dame som var på min side av saken hele veien. Hun gjorde et grundig arbeid med å skrive en klage til DPS, og det likegyldige svaret vi fikk tilbake endte med at pasientombudet arrangerte et møte på DPS hvor denne damen, jeg, psykiateren og ledelsen ved DPS deltok. Jeg følte meg helt elendig på dette møtet fordi behandleren min fremstilte meg (også her) som ustabil og lot som han ikke forsto bytteønsket mitt. Jeg endte opp med å gråte hysterisk og følte meg veldig dum. Men - det var verdt det, for ledelsen besluttet å gi meg en annen behandler til slutt. 

Det er helt sykt at det skal være sånn, for i grunn skal vi jo ha fritt valg av behandlere i Norge. Det virker bare ikke som at dette gjelder for spesialisthelsetjenesten, og særlig ikke på DPS. Har hørt om mange lignende historier, og jeg tror som nevnt at det ofte bunner i en manglende selvinnsikt hos behandlerne. De tror at de kan tviholde på pasientene sine og tvinge dem til å forstå at det er behandleren som har rett og ikke de. Men det er jo ikke sånn virkeligheten er, og da burde de egentlig vurdere om de valgte riktig yrke. 

Masse lykke til til deg! Håper ikke du blir skremt av opplevelsen min med det møtet. Det er ikke akkurat et godt minne, men likevel var det en seier å endelig få komme til en behandler jeg i det minste hadde grei kjemi med og som ikke gjorde narr av hvordan jeg opplevde min egen hverdag. Han jeg hadde var virkelig helt elendig, betvilte diagnosen min som jeg selv vet er riktig og som jeg har fått grundig utredning for, og ga meg medisiner jeg ble veldig syk av som jeg overhodet ikke trengte. Da er det bare en ting å gjøre - å gjøre det man kan for å komme seg vekk fra den behandleren! Man har rett på god behandling og bør ikke måtte ta til takke med en dårlig behandler bare fordi vedkommende har alt for stort ego til å innse egne begrensninger. 

Klem til deg 

Anonymkode: 2fa1e...c80

Vet ikke hva jeg skal svare, det er helt utrolig at vi er nødt å gå denne veien! vondt å høre du har hatt en så lang vei og gå, med en så vanskelig psykiater som fremstilte deg, og ikke minst ikke trodde på deg når du fortalte din sannhet. du fortjener mye mer, når du jobber så hardt for å håndtere livet bedre<3
Jeg har også noen av samme problemene med min psykolog, som du har hatt, hun gjør mine problemer til bagateller, når det er langt i fra slik det oppleves for meg. Jeg synes å huske når jeg fikk tilbud første gang at jeg fikk med et ark over rettighetene mine, der det sto at jeg kunne bytte behandler om jeg følte kjemien ikke stemte, dum som jeg var kastet jeg alle disse papirene. Kanskje jeg skal gå samme vei som deg, vist ikke tar jeg bare kontakt med legen som igjen kan henvise meg til et privat senter. Dumt at de skal bruke makt ovenfor de som allerede er svake psykisk, men sammen kan vi gjøre det enklere for de neste med samme problem. Jeg orker ikke lengre grue meg til psykologtimene, fordi hun ikke tar meg seriøst, og ikke forstår at jeg sliter med det jeg gjør, jeg går jo dit for å få hjelp fremover, ikke bakover...

[AnonymBruker]

9 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hei! 

Det er veldig vondt å gå rundt med den usikkerheten om du får hjelp eller ikke. For har du dårlig kjemi med behandleren din og behandleren ikke gjør noe mer fra eller til for å endre på dette så får du heller ikke noe hjelp til det du sliter med. 

Jeg sto i samme problemstilling selv, bare med andre psykiske utfordringer enn deg. Psykiateren var vel den som sto på for å nekte meg bytte, de andre ved DPS'en så ikke problemet. Så jeg fikk ikke lov til å bytte. Tror mange psykologer og psykiatere opplever det som et nederlag dersom pasienten ikke ønsker å ha de som behandler, så de nekter pasienten å bytte og forteller en eller annen dekkhistorie til kollegaene sine for å få det til å fremstå som at pasientens ønske om bytte er overilt eller at pasienten er ustabil og behøver å fortsette med samme behandler. 

Jeg endte opp med å gå igjennom pasientombudet i min kommune. Det var litt av et detektivarbeid jeg måtte gjøre for å finne ut at det var riktig vei å gå, akkurat som at systemet ikke ønsker at du skal vite om muligheten til dette. Da jeg til slutt kom i kontakt med pasientombudet, møtte jeg en veldig positivt innstilt dame som var på min side av saken hele veien. Hun gjorde et grundig arbeid med å skrive en klage til DPS, og det likegyldige svaret vi fikk tilbake endte med at pasientombudet arrangerte et møte på DPS hvor denne damen, jeg, psykiateren og ledelsen ved DPS deltok. Jeg følte meg helt elendig på dette møtet fordi behandleren min fremstilte meg (også her) som ustabil og lot som han ikke forsto bytteønsket mitt. Jeg endte opp med å gråte hysterisk og følte meg veldig dum. Men - det var verdt det, for ledelsen besluttet å gi meg en annen behandler til slutt. 

Det er helt sykt at det skal være sånn, for i grunn skal vi jo ha fritt valg av behandlere i Norge. Det virker bare ikke som at dette gjelder for spesialisthelsetjenesten, og særlig ikke på DPS. Har hørt om mange lignende historier, og jeg tror som nevnt at det ofte bunner i en manglende selvinnsikt hos behandlerne. De tror at de kan tviholde på pasientene sine og tvinge dem til å forstå at det er behandleren som har rett og ikke de. Men det er jo ikke sånn virkeligheten er, og da burde de egentlig vurdere om de valgte riktig yrke. 

Masse lykke til til deg! Håper ikke du blir skremt av opplevelsen min med det møtet. Det er ikke akkurat et godt minne, men likevel var det en seier å endelig få komme til en behandler jeg i det minste hadde grei kjemi med og som ikke gjorde narr av hvordan jeg opplevde min egen hverdag. Han jeg hadde var virkelig helt elendig, betvilte diagnosen min som jeg selv vet er riktig og som jeg har fått grundig utredning for, og ga meg medisiner jeg ble veldig syk av som jeg overhodet ikke trengte. Da er det bare en ting å gjøre - å gjøre det man kan for å komme seg vekk fra den behandleren! Man har rett på god behandling og bør ikke måtte ta til takke med en dårlig behandler bare fordi vedkommende har alt for stort ego til å innse egne begrensninger. 

Klem til deg 

Anonymkode: 2fa1e...c80

Vet ikke hvor du har fått forståelsen av dette, men det er helt feil. Det er ikke fritt valg av behandlere i Norge, hverken på DPS eller andre deler av spesialisthelsetjenesten. Det er fritt behandlingsvalg, som betyr at du kan be om hvilken virksomhet som skal behandle henvisningen din (må være godkjent av h.dir.) og hvilken du ønsker behandling ved (også krav om godkjenning/avtale med h.dir). Du har derimot ikke rett til å velge nivå på behandllingen, type behandling eller hvilken behandler du skal ha. For å sammenligne med somatikken, dersom du skal opereres for brokk kan du be om henvisning til et spesifikt sykehus, men du kan ikke velge hvilken operasjonstype de bruker for å operere brokket eller hvilken kirurg som utfører operasjonen. Du tilbys en behandling, og så kan du takke ja eller nei til denne, men du kan ikke kreve hverken annen behandling eller annen lege. At en del DPSer tilbyr det som en gest til pasientene er greit nok, men det er ikke en rettighet nei. 

Anonymkode: b788c...c24

[AnonymBruker]

Ts dersom det er flere DPSer i nærheten kan du be fastlegen din sende henvisningen til et annet sted, og så vurderer de ditt krav til helsehjelp og mulighet for å få behandler der. Ellers er jo ikke privatpraktiserende noe dårlig alternativ.

Anonymkode: b788c...c24