Skilsmissebarn 50/50

[AnonymBruker]

Vi forsøkte det etter anbefaling av fvk men det fungerte ikke for vårt barn. Barnet reagerte veldig sterkt og ville ikke til far. Det var mye nytt der, ny dame og nye barn, ingen rutiner, rett og slett litt tilfeldig omsorg. Jeg er sikker på at det kunne fungert dersom situasjonen var annerledes men under disse omstendighetene var det beste for barnet vårt å ha ett hjem og hyppig samvær med far. Å tilrettelegge og tilpasse samværet gav markant forbedring i barnets trivsel og forhold mellom far og barn. Nå bor barnet mest her, men har god kontakt med far. Det finnes ingen fasit så man må prøve seg frem litt og tilpasse seg det enkelte barnet. Dette er nok dessverre ikke alle foreldre våkne for, fordi man har så mye med seg selv og egne behov. Sett barna først, forsøk, observer og forandre dersom det ikke fungerer. 

Anonymkode: 1b614...f4d

[Hr. Aktiv]

Til meg er det mor som ikke har bidratt med barna opp igjennom oppveksten. Det er jeg som har gjort alt å fulgt opp, men når det blir brudd er det hun som får hovedomsorgen for barna. Jeg er den som har best tid Å interesse for å følge opp barna, men ble helt overkjørt i rettsvesnet. 

[AnonymBruker]

Vi beholdte huset vårt lenge og leide en leilighet sammen i 8 år. Vi voksne hadde 50/50, men var ofte innom på treninger og middager ila uken det var med den andre forelderen. 

Begge fikk nye kjærester etter ca 2 år, men de hadde også barn fra før av og synes det vi gjorde var fantastisk for barna og godtok det da naturligvis (og hvis ikke de hadde gjort det hadde de ikke vært de rette). 

Etter 8 år hadde yngstemann flyttet ut og vi solgte da huset og flyttet hvert til vårt. Selv om vi hadde relativt store barn da gikk fra hverandre ønsket vi at de skulle ha ro, kunne gå på samme skole og være i nærheten av vennene sine. Vi ønsket heller ikke å stresse dem med å ha to hjem og flytting fram og tilbake. 

Anonymkode: b38fb...fc3

[Gjest puttee]

1 time siden, Hr. Aktiv skrev:

Til meg er det mor som ikke har bidratt med barna opp igjennom oppveksten. Det er jeg som har gjort alt å fulgt opp, men når det blir brudd er det hun som får hovedomsorgen for barna. Jeg er den som har best tid Å interesse for å følge opp barna, men ble helt overkjørt i rettsvesnet. 

OG

[ViljaH]

37 minutter siden, puttee skrev:

OG

Det er det eneste du kommer på av kommentar? Skjerp deg.

[AnonymBruker]

Mine foreldre skilte seg da jeg var 13. Jeg og søskene mine bodde 2 uker hos mamma, og 2 uker hos pappa osv. Jeg HATET det, ville helst vært mye mer hos pappa (som bodde i barndomshjemmet mitt) Men var ingen som sa at vi hadde noe vi skulle sagt. Så da ble det slik. Går fint i dag som voksen da, og har veldig godt forhold med både mamma og med pappa. Selv som 13 åring var jeg reflektert nok til å tenke at det var bedre at de var lykkelige og fra hverandre, enn ulykkelige og sammen. Men selve flyttingen hver 2 uke var tung 😏

Anonymkode: 2e849...db2