Massesørging i Norge

[bullehurk]

2 timer siden, SoWhat? skrev:

Høyrepolitikken? 

Den generelle høyredreiningen av samfunnet da.  Men nå er det heldigvis begynt så smått å snu

[miaw]

" En norsk og en dansk kvinne ble drept i Marokko i desember. Time kommune, Røde Kors, sanitetskvinnene og næringsforeningen arrangerte et fakkeltog, slik at folk kunne komme sammen og vise at de bryr seg. Røde Kors tilbød psykososial førstehjelp. Rektoren på universitetet der kvinnene studerte reiste til campus Bø for å være sammen med studenter og ansatte der. «Vi er i sorg og vi er lamslåtte», uttalte han seg til media.

Tragisk og inn i granskogen urettferdig, uten tvil, men skal også de – det store flertallet på universitetet, som overhodet ikke kjente de drepte kvinnene, være lamslåtte og i sorg? Hvorfor? "

Folk må gjerne kalle meg hårsår nordmann, men her er ho helt ute på viddene. Hvis ho ikke skjønner hvordan ufatttelige hendelser som marokkodrapene preger universiteter og studiemiljø (og vi snakker om Bø her, ikke new York liksom...) og at selvfølgelig folk er i sjokk og sorg over at noe sånt kan skje. Det handler jo om å vise solidaritet, danne et fellesskap  og stå sammen mot alt det grusomme som skjer i verden og,  noe som er ganske opplagt, men som ho tydeligvis ikke evner å forstå. Enten så mangler ho empati og kunnskap, eller så synes ho bare det er gøy å kritisere nordmenn.

 

Endret 3. januar 2019 av miaw

[SoWhat?]

7 timer siden, miaw skrev:

" En norsk og en dansk kvinne ble drept i Marokko i desember. Time kommune, Røde Kors, sanitetskvinnene og næringsforeningen arrangerte et fakkeltog, slik at folk kunne komme sammen og vise at de bryr seg. Røde Kors tilbød psykososial førstehjelp. Rektoren på universitetet der kvinnene studerte reiste til campus Bø for å være sammen med studenter og ansatte der. «Vi er i sorg og vi er lamslåtte», uttalte han seg til media.

Tragisk og inn i granskogen urettferdig, uten tvil, men skal også de – det store flertallet på universitetet, som overhodet ikke kjente de drepte kvinnene, være lamslåtte og i sorg? Hvorfor? "

Folk må gjerne kalle meg hårsår nordmann, men her er ho helt ute på viddene. Hvis ho ikke skjønner hvordan ufatttelige hendelser som marokkodrapene preger universiteter og studiemiljø (og vi snakker om Bø her, ikke new York liksom...) og at selvfølgelig folk er i sjokk og sorg over at noe sånt kan skje. Det handler jo om å vise solidaritet, danne et fellesskap  og stå sammen mot alt det grusomme som skjer i verden og,  noe som er ganske opplagt, men som ho tydeligvis ikke evner å forstå. Enten så mangler ho empati og kunnskap, eller så synes ho bare det er gøy å kritisere nordmenn.

 

Er du i sorg? 

Har du empati med alt og alle? 

[T-Rex]

De fleste griner da litt i begravelsen til folk de ikke har noe nært forhold til, og de føler seg kanskje bedre etterpå også. En psykolog kan kanskje si noe om det; at man benytter anledningen til å grine over diverse i sitt eget liv, som strengt tatt ikke er stort nok til å grines over. Noe sånt. Dette er universelt, og ikke noe som gjelder nordmenn spesielt.

Noen mennesker, som Sarromaa, Listhaug og Trump, har skjønt at det å provosere skaffer dem oppmerksomhet. Det er spesielt provoserende å beskylde folk urettmessig for noe, som for eksempel at de føler seg som ekstra gode mennesker om de lager litt sørgedrama. I dagens samfunn er oppmerksomhet gull verdt, for de som vet å bruke den. Jeg velger å ignorere de som er så oppmerksomhetskåte.

Endret 3. januar 2019 av T-Rex

[Gjest Paramount]

Synes forresten også at antallet profesjonelle sorgspesialister, i form av kommunale kriseteam, psykologer, helsepersonell og prester som rykker ut for den minste ting, er i meste laget. Selvsagt gjør mange av disse en god og nyttig jobb, spesielt for mennesker som av forskjellige grunner ikke har en familie å støtte seg til, men likevel. Det rykkes ut uansett virker det som. At hele dette korpset med trøstearbeidere, skal være påkrevd, synes jeg er merkelig og overdrevet.

Endret 3. januar 2019 av Paramount

[Gjest Opie]

15 timer siden, miaw skrev:

" En norsk og en dansk kvinne ble drept i Marokko i desember. Time kommune, Røde Kors, sanitetskvinnene og næringsforeningen arrangerte et fakkeltog, slik at folk kunne komme sammen og vise at de bryr seg. Røde Kors tilbød psykososial førstehjelp. Rektoren på universitetet der kvinnene studerte reiste til campus Bø for å være sammen med studenter og ansatte der. «Vi er i sorg og vi er lamslåtte», uttalte han seg til media.

Tragisk og inn i granskogen urettferdig, uten tvil, men skal også de – det store flertallet på universitetet, som overhodet ikke kjente de drepte kvinnene, være lamslåtte og i sorg? Hvorfor? "

Folk må gjerne kalle meg hårsår nordmann, men her er ho helt ute på viddene. Hvis ho ikke skjønner hvordan ufatttelige hendelser som marokkodrapene preger universiteter og studiemiljø (og vi snakker om Bø her, ikke new York liksom...) og at selvfølgelig folk er i sjokk og sorg over at noe sånt kan skje. Det handler jo om å vise solidaritet, danne et fellesskap  og stå sammen mot alt det grusomme som skjer i verden og,  noe som er ganske opplagt, men som ho tydeligvis ikke evner å forstå. Enten så mangler ho empati og kunnskap, eller så synes ho bare det er gøy å kritisere nordmenn.

 

Var det markeringer på andre skoler enn der jentene gikk?

[Gjest Opie]

På 2.1.2019 den 12.30, Macro skrev:

Virkelig? Nordmenn?!

 

På 2.1.2019 den 12.32, Vakkertliv skrev:

Hæ? Det må jo være tull, hadde aldri blitt godtatt på min arbeidsplass 🙈

Jeg sørger ikke, men er sjokkert og sint fordi to unge liv har gått tapt. Akkuratt som jeg blir trist når det skjer ting i andre land. 

 

På 2.1.2019 den 13.32, Snaskesnusken skrev:

Gjorde virkelig noen det?? Herremildemåne 

Å jada, jeg kjenner til et par tilfeller med egenmelding pga "sorg" over død kjendis. Gjerne en musiker som har betydd mye for vedkommende, men selvsagt overhodet ikke godkjent fraværsgrunn. Selve årsaken løy de om, typisk forkjølet eller magevirus.

Her er en tråd om en som tok egenemelding da Nelson Mandela døde:
https://forum.kvinneguiden.no/topic/793783-mandela-er-død-og-kollega-tar-egenmelding/

Jeg kjenner også til tilfeller der folk har tatt egenmelding pga at hunden eller katta døde. Trist selvsagt, men overhodet ikke gyldig fraværsgrunn med lønn. Jeg har forståelse for at man kanskje vil være hjemme en dag eller to om hunden dør, men da får man bruke feriedager/avspassering.

Slikt misbruk av sykelønnsordningen er ren svindel og truer hele dens eksistens. Det handler om tillit.

 

Endret 3. januar 2019 av Opie

[Sera D]

Jeg må innrømme at jeg har tenkt litt i samme baner som Sanna ang dette, men lurt på om det er jeg som er rar.

Jeg har også medfølelse for de som mister sine og jeg kan gråte noen tårer over å høre om folk som er døde, men det er jo ikke ekte sorg. Det sitter ikke dypt i meg. Jeg gråter litt og er trist på ekte, men etter kort tid har jeg fått tankene over på noe annet og sørger ikke over disse personene jeg ikke kjenner personlig.

Jeg har flere ganger hatt lyst å kommentere noe ang diverse minnemerkeringer det snakkes om på TV osv, men tørr ikke av frykt for å oppfattes som kynisk/uten empati. En ting jeg ofte tenker er; hva med alle dem som døde av sykdom da? Det er sjelden minnesmerkeringer over dem, men det er jo like vondt og trist for de nærmeste å miste disse som de som døde i terror eller en ulykke?

[SoWhat?]

6 timer siden, Sera D skrev:

Jeg må innrømme at jeg har tenkt litt i samme baner som Sanna ang dette, men lurt på om det er jeg som er rar.

Jeg har også medfølelse for de som mister sine og jeg kan gråte noen tårer over å høre om folk som er døde, men det er jo ikke ekte sorg. Det sitter ikke dypt i meg. Jeg gråter litt og er trist på ekte, men etter kort tid har jeg fått tankene over på noe annet og sørger ikke over disse personene jeg ikke kjenner personlig.

Jeg har flere ganger hatt lyst å kommentere noe ang diverse minnemerkeringer det snakkes om på TV osv, men tørr ikke av frykt for å oppfattes som kynisk/uten empati. En ting jeg ofte tenker er; hva med alle dem som døde av sykdom da? Det er sjelden minnesmerkeringer over dem, men det er jo like vondt og trist for de nærmeste å miste disse som de som døde i terror eller en ulykke?

Det er jo et par her også som er inne på at Sanna Sarromaa ikke kan ha empati. Det er jo bare tull. Det er blitt litt sånn hersketeknikk her inne har jeg lagt merke til, å påstå at folk ikke har empati om de er ærlige på ting. Bare visvas. 

[viren]

Når noe fælt skjer har vi behov for å komme sammen, snakke om det, tenke, trøste, vise støtte. Jeg greier ikke å se det negative i det, for ønsker man ikke å delta i fakkeltog, ja - så lar man helt fint være. Men å hevde at andres sorg er falsk - den synes jeg er drøy. Det er helt greit om man har en personlighet som tilsier at man vil sørge i fred, og at man mener at slikt hører det private til. At andre ikke tenker likt som en selv betyr ikke at det ikke er ekte - for hva er egentlig ekte sorg? Hvem skal kunne bestemme om man sørger eller ikke, enn en selv? 

Da jeg gikk på ungdomsskolen begikk en av elevene selvmord. At dette ble tatt opp i klassene, at det ble arrangert minnestunder, tent lys på pulten til vedkommende også videre gjorde det legitimt å sørge. Det var lov å gråte, enten man var gutt eller jente, voksen eller barn, venn eller medelev. Kanskje gråt man ikke, men hadde likevel behov for å snakke om dette ufattelige som skjedde så nært. Jeg opplevde omsorg og støtte for hverandre, og en mulighet til å slippe og sitte alene med tankene sine om man ikke ville - fordi det ble legitimt å snakke om det hele.

Det er sunt å kritisere et samfunn, å stille spørsmål spesielt ved styre og stell, hvordan vi er mot hverandre, hvordan vi kan bli bedre. Her synes jeg det virker mer som om Sanna har skrevet for å provosere utelukkende for å få oppmerksomhet, hun skjønner nok helt sikkert selv også at denne provokasjonen er en ikke-sak. Jeg kan jo trekke paralleler til andre land i Europa og offentlig sorg: I Øst-Europa er det flere steder vanlig å gå med svart tøy på brystet i 40 dager etter begravelsen av sine nærmeste, og noen steder har man båret sørgeklær i flere år etter dødsfallet, også i vest-Europa.

Dette med offentlig sorg og det å vise frem sorgen er ikke nytt, det å vise respekt og støtte når noen har gått bort er heller ikke det. Så er det minnestundene og fakkeltogene som er problemet? Jeg ser det virkelig ikke, man eier sin egen sorg og for svært mange gjør det godt å dele den med andre, hvor grunn eller dyp den enn måtte være. På mange måter ser jeg dette heller som et sunnhetstegn enn noe negativt, evnen til å bry seg nok om andre til å ville delta i fellesskapet. 

[Gjest Optimo]

Er det noen som bryr seg om hva denne eksil-finnen mener? Bare syting og tyting fra ende til annen. Flytt tilbake til Finland hvis alt norsk er så ubrukelig goddamnit! 

[Aragorn ll Elessar]

Ingenting av det hun skriver er feil. 

 

Også er det jo litt morsomt å se hvor dårlige noen nordmenn er til å takle kritikk av Norge. 

[Aragorn ll Elessar]

48 minutter siden, viren skrev:

Når noe fælt skjer har vi behov for å komme sammen, snakke om det, tenke, trøste, vise støtte.

Problemet er at det bare er krokodille tårer.

[SoWhat?]

57 minutter siden, Guile skrev:

Er det noen som bryr seg om hva denne eksil-finnen mener? Bare syting og tyting fra ende til annen. Flytt tilbake til Finland hvis alt norsk er så ubrukelig goddamnit! 

Der kom det igjen ja. Flytt da vel! Må jo det når en skriver om det negstive eller stiller spørsmål ved enkelte ting her. Så typisk 🙂

[Gjest Optimo]

6 timer siden, SoWhat? skrev:

Der kom det igjen ja. Flytt da vel! Må jo det når en skriver om det negstive eller stiller spørsmål ved enkelte ting her. Så typisk 🙂

"Enkelte ting".. Haha. Denne dama har skrevet kilometer med tekst, spalte opp og spalte ned, om alt som er dumt og teit med Norge og nordmenn. Hvis det virkelig er så tragisk alt vi sier og alt vi gjør så er det faktisk frivillig å være her. 

Og, hvor høy på deg selv er du egentlig, når du tenker på et eller annet du syns er teit og den neste tanken er "dette må jeg sende til avisa slik at alle kan lese hva akkurat JEG mener!" 

Stakkars lillehamringer som må leve med dette trollet i hverdagen. 

[Gjest Rosemoren]

7 timer siden, SoWhat? skrev:

Der kom det igjen ja. Flytt da vel! Må jo det når en skriver om det negstive eller stiller spørsmål ved enkelte ting her. Så typisk 🙂

Jeg har kritisert mye ved Norge, og har aldri fått beskjed om å flytte.

Helsepolitikk, eldreomsorg, skolepolitikk, landbrukspolitikk, veier, køer osv, det er mye å kritisere, men forskjellen på henne og meg er at jeg kritiserer sak fremfor person.

Hadde hun kritisert sak skal du ikke se  bort i fra at hun hadde hatt mange meningsfeller.

Jeg har aldri sett at hun har sagt noe positivt om nordmenn - menneskene som bor i det landet hun har valgt å bosette seg i -  og norsk kultur.  Det er kun kritikk.  Og for å være helt ærlig, jeg forstår ikke hvordan hun kan omgås mennesker hun misliker så sterkt som hun gir uttrykk for i kronikkene sine, eller hvorfor hun ønsker å bo i et land der hun misliker menneskene og kulturen i slik en grad at hun hyppig må lufte frustrasjonen i avisen.

Hva ønsker hun å oppnå med det hun skriver?  At vi skal slutte å bry oss om ting som skjer?  At vi skal slutte å si i fra når det skjer ting vi ikke liker?

Endret 4. januar 2019 av Rosemoren

[Gjest Rosemoren]

16 timer siden, Opie skrev:

Var det markeringer på andre skoler enn der jentene gikk?

Jeg tror ikke det.

Jeg kjenner flere som går på samme universitet (USN), men annen skole, og der ble det ikke arrangert markering, eller annet.

[Gjest hind]

1 hour ago, Guile said:

"Enkelte ting".. Haha. Denne dama har skrevet kilometer med tekst, spalte opp og spalte ned, om alt som er dumt og teit med Norge og nordmenn. Hvis det virkelig er så tragisk alt vi sier og alt vi gjør så er det faktisk frivillig å være her. 

Og, hvor høy på deg selv er du egentlig, når du tenker på et eller annet du syns er teit og den neste tanken er "dette må jeg sende til avisa slik at alle kan lese hva akkurat JEG mener!" 

Stakkars lillehamringer som må leve med dette trollet i hverdagen. 

Hvis vi aldri får kritikk eller tar selvkritikk kommer vi til å bli komplett uspiselige. Vi har kommet et godt stykke på veien allerede og jeg tror vi har veldig godt av folk som Sarromaa, som tør å pirke litt i selvgodheten vår. 

[Villa2000]

1 hour ago, hind said:

Hvis vi aldri får kritikk eller tar selvkritikk kommer vi til å bli komplett uspiselige. Vi har kommet et godt stykke på veien allerede og jeg tror vi har veldig godt av folk som Sarromaa, som tør å pirke litt i selvgodheten vår. 

Har ingenting med dette å gjøre. Sarramaa er bare ute etter å provosere. Er i det minste slik jeg ser det. Det samme gjelder alle lignende poster også som går på "Dumme Nordmenn"- temaet, og hver gang det kommer en slik post så er det et haleheng med svar som elsker å henge seg på kritikken og tror at vi blir bedre mennesker bare vi hører på dem.

Merkelig nok så er det sjelden dem som faktisk forherliger denne kritikken som faktisk føler seg truffet av den.

Og til syvende og sist så er det jo fullstendig frivillig å gå i fakkeltog eller å vise sin sympati. Dersom man ikke ønsker det så lar man være. Dersom hun legger noe mer i det så er det hennes egen oppfatning.

[SoWhat?]

2 timer siden, Rosemoren skrev:

Jeg har kritisert mye ved Norge, og har aldri fått beskjed om å flytte.

Helsepolitikk, eldreomsorg, skolepolitikk, landbrukspolitikk, veier, køer osv, det er mye å kritisere, men forskjellen på henne og meg er at jeg kritiserer sak fremfor person.

Hadde hun kritisert sak skal du ikke se  bort i fra at hun hadde hatt mange meningsfeller.

Jeg har aldri sett at hun har sagt noe positivt om nordmenn - menneskene som bor i det landet hun har valgt å bosette seg i -  og norsk kultur.  Det er kun kritikk.  Og for å være helt ærlig, jeg forstår ikke hvordan hun kan omgås mennesker hun misliker så sterkt som hun gir uttrykk for i kronikkene sine, eller hvorfor hun ønsker å bo i et land der hun misliker menneskene og kulturen i slik en grad at hun hyppig må lufte frustrasjonen i avisen.

Hva ønsker hun å oppnå med det hun skriver?  At vi skal slutte å bry oss om ting som skjer?  At vi skal slutte å si i fra når det skjer ting vi ikke liker?

Jeg tror hun vil oppnå å skape debatt. Det klarer hun. Hun kunne sikkert helt fint rosemalt mye i Norge, men det er nå en gang ikke alltid det hun vil. Jeg kan kritisere ting ved dette landet jeg også, men det er ikke dermed sagt at jeg vil flytte herfra. Det er så selvgodt og arrogant å si, at hvis du våger å si noe om det som er negativt med Norge, så kan du bare flytte. Akkurat det er for meg bare et tegn på at kritikk er på sin plass.