En jentes verste mareritt

[AnonymBruker]

Jeg er en jente på 16 år, som har blitt rammet av sykdommen alopecia. Denne sykdommen fikk jeg for omtrent 3/4 år siden, da det hele startet som en hårløs flekk i hodebunnen. Dette kom ikke akkurat som noen form for bekymring for meg, da min bror har hatt akkurat samme sykdommen noen år tilbake. Hans hårløse flekk var dekt med hår igjen knappe to måneder etterpå. Det hele startet med en liten flekk som sagt, hos meg. Men jeg merket aldri at det grodde tilbake, det ble helt ærlig bare verre og verre. Og den dag i dag, sitter jeg her, med kun 15% igjen, av mitt virkelige hår. Alle de hårløse flekkene har spredd seg rundt, og nermest "kapret" hele hodet mitt. De har smeltet sammen, og jeg er nermest skallet, noe som er svært trist og frustrerende. Nesten alt håret mitt har falt av, og dette ser jeg på som en stress-situasjon, siden jeg er så ung. I denne alderen, er det selvfølgelig mye press på at man skal se bra ut, alt skal være "perfekt", og jeg er en litt jålete jente selv, som liker å ordne håret mitt, liker å flette det, sette det opp osv. Dette har jeg alltid gjort. 

I 2019 er det akkurat 3 år siden jeg sist kunne ha håret mitt opp i hestehale. 3 år siden jeg faktisk turte å være med i svømmehallen med vennene mine, uten at man kunne se alle de hårløse flekkene rundt om i hodebodten min. Denne sykdommen får meg til å føle meg ekkel, selv om jeg er fult klar over at dette ikke er noe jeg får gjort med i det heletatt. Jeg har ikke turt og fortalt så mange av vennene mine, pga jeg pleide å bli mobbet for dette tidligere, over at jeg startet å få "måne" og lignende. Dette er svært vanskelig for meg.

I dag bruker jeg derfor Extensions (Clips), men selvfølgelig sliter dette utrolig mye på mitt virkelige hår. Det har også hendt at disse flekkene har forverret seg, og blitt større pga av at clipsene har slitt av og revet ut det lille håret som er igjen. Jeg tør ikke å dusje offentlig lengere, tør ikke å bade, og for å være ærlig så er det er rent helvete når man skal ut i vinden, og det blåser. Også at jeg ikke får pyntet meg så mye på håret, og satt det opp i strikk, flettet osv, som andre mennesker. Dette begynner og bli et stort problem for meg, og det gjør at jeg er mye lei meg, opprørt, og sint. Jeg har gått tid hudlege, fått diverse kremer som kortison, som man skal smøre på, og jeg har også fått parykk fra en frisørsalong, men av en eller annen grunn føler jeg meg så "annerledes" og sett ned på, hvis jeg bruker denne parykken. For jeg tør ikke å gå med den offentlig, selv om jeg vet at jeg ikke har noe valg. Det begynner nå og bli litt krise, siden håret stadig tynnes ut, og det har kommet en påbegynnende hårløs flekk, midt i skillen min, også er det helt hårløst rundt. Alt håret jeg har igjen, er den tynne "stripen" det skillen min sånn ca ligger, (har midtskill), også minimalt med hår rundt.

Det jeg lurer på, er det noen som har noe erfaring med dette? Erfaring med hvordan jeg kan feste clipsene, eller hvordan jeg i alle dager skal klare å få tilbake det lange håret mitt, som snart er borte. Det er kanskje vanskelig å forestille seg for de som ikke har sykdommen, men det er egentlig helt forferdelig å utvikle alopecia totalis i så ung alder, spesielt når jeg har så mange observante, og ikke minst dømmende folk rundt meg. Det å gå uten extensions, eller uten noe for form med hår på hodet er ikke et alternativ, bare fordi jeg rett og slett ikke føler meg komfortabel, og ikke har nok selvtillit til det:(

Tusentakk, på forhånd!

Anonymkode: 8c583...abe

[Gjest blåbærpike]

Du skriver at du føler deg annerledes og sett ned på om du bruker parykken. Er den veldig ulik det naturlige håret ditt? Jeg vet om flere som har hatt parykk der det knapt har vært mulig å se at det er parykk, fordi det har vært så likt det ekte håret. Kan det gå an at du får laget en ny og bedre parykk? 

Utenom det vil jeg oppfordre deg til å være åpen. Om du ikke tørr å fortelle om sykdommen ansikt til ansikt, så skriv om det på instagram eller andre sosiale medier. Gjennom åpenhet vil du forhåpentligvis få støtte fra vennene dine, og du slipper å være på vakt i forhold til håret hele tiden. 

[AnonymBruker]

Bestevenninnen min har denne diagnosen, og mistet nesten alt håret. Men alopecia er en autoimmun sykdom, og akkurat som de fleste autoimmune sykdommer er det tiltak som kan bedre situasjonen. Nå har hun ikke noen hårløse flekker, og det hun har gjort er:

1. La om kostholdet til Paleo. Ikke melk, korn, soya eller sukker, skikkelig mat laget fra bunnen. Hun spiser masse god og spennende mat, og man kan lage det aller meste i paleoversjon.

2. Stressmestring. Hun byttet faktisk jobb, fordi hun hadde en veldig stressende turnusjobb.

Det tok et år omtrent før alt håret var utvokst igjen, men de siste tre årene har hun ikke hatt mer enn en flekk her og der i perioder der hun stresser mye eller spiser feil. 

Anonymkode: 2248d...834

[AnonymBruker]

Anbefaler deg å melde deg inn i Alopecia-foreningen og være med på treff, det er egne treff for unge. Finnes også en gruppe på facebook. Kan gjøre det bedre å treffe andre med det samme?

Jeg har alopecia. Mistet alt håret i løpet av noen få måneder. Er heldig og har fått det igjen, men man vet jo aldri for hvor lenge. Har hatt ulike parykker. De med eb blanding av ekte og kunstig hår var ganske fine. De finnes jo i utrolig mange prisklasser. Alopeciaforeningen har et årlig treff hvor parykkmakere mm lar deg se og prøve. 

Tenker at dette ikke er så greit for deg som er så ung, jeg skjønner at du har det vanskelig. Men jeg ville prøvd å ta kontakt med foreningen. Det er flere på din alder med, og det kan hjelpe deg å snakke med noen som forstår

Anonymkode: 38b15...25a

[AnonymBruker]

Kjære,vakre vene! ❤️

Jeg har en kollega med denne sykdommen. Det tok meg 8 år å få greie på dette, og da fikk jeg vite det fordi hun sa det selv. Dama er knallflott og jeg trodde håret hennes var hennes eget hele tiden. Ser du har fått svar fra to med erfaring og det er godt. 

 

10 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Anbefaler deg å melde deg inn i Alopecia-foreningen og være med på treff, det er egne treff for unge. Finnes også en gruppe på facebook. Kan gjøre det bedre å treffe andre med det samme?

Jeg har alopecia. Mistet alt håret i løpet av noen få måneder. Er heldig og har fått det igjen, men man vet jo aldri for hvor lenge. Har hatt ulike parykker. De med eb blanding av ekte og kunstig hår var ganske fine. De finnes jo i utrolig mange prisklasser. Alopeciaforeningen har et årlig treff hvor parykkmakere mm lar deg se og prøve. 

Tenker at dette ikke er så greit for deg som er så ung, jeg skjønner at du har det vanskelig. Men jeg ville prøvd å ta kontakt med foreningen. Det er flere på din alder med, og det kan hjelpe deg å snakke med noen som forstår

Anonymkode: 38b15...25a

Må dere betale dette selv?!

Anonymkode: e7055...480

[AnonymBruker]

Jeg skjønte med en gang at det gjaldt hårtap når jeg leste overskriften  Har du noen å snakke med? 

Anonymkode: 24591...14d