Gå til innhold

rett og slett dårlige gener?


Fremhevede innlegg

Skrevet

Det har gått "galt" med alle barna til pappa. De 2 eldste (ikke samme mor) ville han ikke ha å gjøre med, ikke kvinnene heller. De ble kjørt på tjukka og han gav totalt faen. Søsteren bor ikke i Norge, men når jeg er innom facebooken hennes så legger hun bare ut masse tull. Hun har slitt med depresjoner vet jeg. Hun er i 30 årene nå.

Halvbror: har ikke vært i jobb som jeg vet. også i 30 årene. 

Helbror: gikk på nav et par år og var førnøyd med livet. eneste som betydde noe var mat og gaming. mamma fikk nok, og tvang han til å ta ansvar for livet sitt. Han fikk seg jobb og er flink i jobben sin. han klarer å gå inn i rollen sin på jobb, men finnes ikke sosial utenom. Han er fremdeles ganske umoden når det kommer til ting. Totalt likegyldig til helse. drikker brus og spiser ferdigpizza. sover i klærne han bruker om dagen. Han har også ganske manglende kroppsspråk. Driter i hvordan han ser ut og er egentlig veldig sløv utenom jobben.

Meg: hadde fulltidsjobb i 5 år, men ble mer og mer deprimert og er nå uten :( går til behandling og planen er at jeg skal prøve meg på nyåret. Skikkelig nedtur. 

Pappa var absolutt følelsesmessig fraværende under forholdet, og mamma fikk nok. Han var jo åpenbart uansvarlig når han kjørte to damer på tjukka, sa til dem at han ville ikke ha å gjøre med hverken dem eller barna. jeg var planlagt og han ville ha mamma. men så orket han plutselig ikke tanken på familie likevel og reiste. han var ikke interessert i broren  min når han var født heller. han var som luft. 
Husker han som en person jeg var utrygg på. følte han var mammas fremmede kjæreste som bare kom med penger. 

Blir så nedfor når jeg tenker på at jeg kanskje har noe medfødt  :( At jeg aldri skal komme meg opp og bli litt "normal" :(

Jeg har manglende kroppsspråk. det er helt gresk for meg hvordan en skal bevege kroppen sin noen for å snakke med kroppen. 

Ser så svart på kjærlighetslivet og alt... 

 

Anonymkode: 728c5...99b

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Det var trist å lese, men tenker likevel at du er din egen lykkes smed, for å bruke et forslitt gammelt ordtak.

Anonymkode: 3066e...c16

  • Liker 2
Skrevet (endret)

Hvis man leter lenge nok er det alltid noe som kan "forklare" alt det negative. Er vel mange av oss som faller inn i den tankegangen.

Gener er det nok mest sannsynlig ikke. Dårlig familiedynamikk - godt mulig. Er mange som kan bli deprimert og få problemer på tross av god oppvekst. Akkurat som at mange med dårlig oppvekst klarer seg bra i livet på tross av utfordringene sine.

Fokuser på deg selv og prøv å ikke tenk så mye på hvordan ting kunne vært.

Endret av Edinbruh
  • Liker 1
Skrevet
2 minutter siden, Edinbruh skrev:

Hvis man leter lenge nok er det alltid noe som kan "forklare" alt det negative. Er vel mange av oss som faller inn i den tankegangen.

Gener er det nok mest sannsynlig ikke. Dårlig familiedynamikk - godt mulig. Er mange som kan bli deprimert og få problemer på tross av god oppvekst. Akkurat som at mange med dårlig oppvekst klarer seg bra i livet på tross av utfordringene sine.

Fokuser på deg selv og prøv å ikke tenk så mye på hvordan ting kunne vært.

Jo, veldig mye koker ned til nettopp gener. Ser du på nyere forskningsartikler ser du at fler og fler konkluder med at genetikk har mye større betydning enn man før har trodd. Dette på bakgrunn av f.eks utbredte tvillingstudier.

Anonymkode: 7b361...d2f

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Jo, veldig mye koker ned til nettopp gener. Ser du på nyere forskningsartikler ser du at fler og fler konkluder med at genetikk har mye større betydning enn man før har trodd. Dette på bakgrunn av f.eks utbredte tvillingstudier.

Anonymkode: 7b361...d2f

Joda, er fullt klar over dette. Har ikke hatt den enkleste oppveksten selv og er plenty av traumer i min familie som kan ha preget meg. Men hva hjelper det å fokusere på den tankegangen for å få det bedre? Var det jeg prøvde å få fram til TS.

  • Liker 4
Skrevet
16 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Meg: hadde fulltidsjobb i 5 år, men ble mer og mer deprimert og er nå uten :( går til behandling og planen er at jeg skal prøve meg på nyåret.

Hvilken type behandling får du? Har du fortalt din behandler om de tankene som du har fortalt om i tråden her?

Anonymkode: 87d83...7be

  • Liker 1
Skrevet
5 minutter siden, Edinbruh skrev:

Joda, er fullt klar over dette. Har ikke hatt den enkleste oppveksten selv og er plenty av traumer i min familie som kan ha preget meg. Men hva hjelper det å fokusere på den tankegangen for å få det bedre? Var det jeg prøvde å få fram til TS.

Du skrev jo: gener er det nok ikke. 

Jeg korrigerte bare. Såklart bør man gjøre det beste av det man har, men det utelukker ikke fakta.

Anonymkode: 7b361...d2f

Skrevet

Nå har ikke gener alt å si.

Jeg er alene med 2 tenåringer. Ene med diagnose, andre med syndrom og diagnose. Men de klarer seg bra, gjør det bra på skolen, og klarer seg fint sosialt. Men så har jeg kjempet som en superhelt for de i alle år. Hadde jeg ikke brydd meg, hadde det helt sikkert ikke gått like bra. Så barna mine var uheldige med genene, men ser ut til at de kommer til å klare seg veldig bra. 

Anonymkode: abdae...246

  • Liker 1
Skrevet
8 minutter siden, Edinbruh skrev:

Joda, er fullt klar over dette. Har ikke hatt den enkleste oppveksten selv og er plenty av traumer i min familie som kan ha preget meg. Men hva hjelper det å fokusere på den tankegangen for å få det bedre? Var det jeg prøvde å få fram til TS.

Hvorfor skriver du om oppvekst og traumer når personen du siterer henviser til at mye er genetisk. Oppvekst og traumer er jo miljøfaktorer.

Anonymkode: 77f09...759

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Du skrev jo: gener er det nok ikke. 

Jeg korrigerte bare. Såklart bør man gjøre det beste av det man har, men det utelukker ikke fakta.

Anonymkode: 7b361...d2f

Ja, for å være ærlig ville jeg ikke poste noe slikt da TS virker fastlåst nok i den tankegangen om gener. Selvom mye forskning tyder på at genetikk spiller en del inn er det mye usikkerhet innenfor slike felt av forskning også.

Er tross alt veldig sannsynlig at gener ikke spiller inn her heller også. Vet ikke med deg men jeg kjenner mange med kompliserte familier og tviler på at så mye av det er gener egentlig. Mye avhenger av miljø også.

  • Liker 3
Skrevet
4 minutter siden, AnonymBruker said:

Nå har ikke gener alt å si.

Jeg er alene med 2 tenåringer. Ene med diagnose, andre med syndrom og diagnose. Men de klarer seg bra, gjør det bra på skolen, og klarer seg fint sosialt. Men så har jeg kjempet som en superhelt for de i alle år. Hadde jeg ikke brydd meg, hadde det helt sikkert ikke gått like bra. Så barna mine var uheldige med genene, men ser ut til at de kommer til å klare seg veldig bra. 

Anonymkode: abdae...246

 Flott mamma! :tommelopp:

Anonymkode: 3066e...c16

  • Liker 1
Skrevet

Gener har mye å si, men det har også miljø og omgivelser. 

Er man genetisk disponibel for psykiske lidelser for så å oppleve en oppvekst uten en, i dette tilfellet, farsfigur - som igjen påvirker identitetsutviklingen - så er det jo klart at man risikerer å få psykiske lidelser. Nå er det jo mange flere faktorer som ikke har kommet frem her. Andre rollemodeller og erfaringer f.eks. og hva oppveksten har vært preget av. Hvordan omsorgspersonen og andre relasjoner til vedkommende som har vært tilstede har håndtert dette har nok også hatt en del å si. 

Skrevet

Hva mener du med manglende kroppsspråk? Jeg er en stille og rolig person, og jeg tror ikke at jeg har like stort kroppsspråk som de som er veldig utadvente. Kroppsspråk har vel mest med personlighet å gjøre, og det trenger ikke være noe galt ved å ikke ha et rikt kroppsspråk. Man kan også være reservert overfor fremmede, men ha et rikt kroppsspråk overfor de man kjenner godt.

Har skjønt det sånn at du har hatt minimalt med kontakt med din far og dine halvsøsken. Hvordan har din oppvekst vært? I tillegg til arv og din personlighet, blir man formet av det miljøet man vokser opp i. Har du hatt problemer i din barndom i det miljøet du har vokst opp i, kan det forklare hvorfor du sliter idag.

Anonymkode: e9e07...4f9

Skrevet
43 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva mener du med manglende kroppsspråk? Jeg er en stille og rolig person, og jeg tror ikke at jeg har like stort kroppsspråk som de som er veldig utadvente. Kroppsspråk har vel mest med personlighet å gjøre, og det trenger ikke være noe galt ved å ikke ha et rikt kroppsspråk. Man kan også være reservert overfor fremmede, men ha et rikt kroppsspråk overfor de man kjenner godt.

Har skjønt det sånn at du har hatt minimalt med kontakt med din far og dine halvsøsken. Hvordan har din oppvekst vært? I tillegg til arv og din personlighet, blir man formet av det miljøet man vokser opp i. Har du hatt problemer i din barndom i det miljøet du har vokst opp i, kan det forklare hvorfor du sliter idag.

Anonymkode: e9e07...4f9

vel, mamma fant en ny mann da jeg nærmet meg tenårene som fungerte som en far for meg til jeg ble 21. mamma var naiv. han psykisk mishandlet oss. han nevnte også det med pappa, han vi er slik pga han osv.
oppvokst på veldig lite sted er jeg og. ble mobbet og var da faen ikke folk å velge blandt der! 

Anonymkode: 728c5...99b

Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

men tenker likevel at du er din egen lykkes smed, for å bruke et forslitt gammelt ordtak.

Anonymkode: 3066e...c16

Si det til de som er kanonføde i Syria og Irak, eller de som slaktes ned av kyniske narkokartell i f.eks Colombia og Mexico...
"to tomme hender" og "din egen lykkes smed" er to argumenter som bare idioter bruker.

  • Liker 1
Skrevet
1 time siden, AnonymBruker skrev:

Det var trist å lese, men tenker likevel at du er din egen lykkes smed, for å bruke et forslitt gammelt ordtak.

Anonymkode: 3066e...c16

Wow, du er så vis og smart. Det der har aldri noen hørt før. 

  • Liker 1
Skrevet

ts her. men hvordan forklarer dere da at det går dårlig med alle ungene til pappa? 
Og jeg har knapt kontakt med farslekten min ellers heller. Farmor såvidt. men det er noen få meldinger over face.
Søskenbarna mine og tanta mi har jeg hørt om gjennom farmor, og der er ting heller ikke bra. Ene kusina mi er likedan. sliter med depresjoner, finner ingen mening med livet. er masse drama i søskenflokken. 

Anonymkode: 728c5...99b

Skrevet
Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

ts her. men hvordan forklarer dere da at det går dårlig med alle ungene til pappa? 
Og jeg har knapt kontakt med farslekten min ellers heller. Farmor såvidt. men det er noen få meldinger over face.
Søskenbarna mine og tanta mi har jeg hørt om gjennom farmor, og der er ting heller ikke bra. Ene kusina mi er likedan. sliter med depresjoner, finner ingen mening med livet. er masse drama i søskenflokken. 

Anonymkode: 728c5...99b

Arv og miljø spiller sammen TS, I tillegg kommer flaks og uflaks...
Selv i et land med relativ homogen befolkning og et godt utbygd sosial,utdannings og helsesystem, så går det fortsatt an å komme langt bak i køen.  Det er ikke slik at folk som er fattige, uføre, arbeidsledige og hva det nå må være, bare må skjerpe seg, så ordner alt seg. Det er ikke noe poeng i å gjøre dette til en debatt om fri vilje eller determinisme, men det er greit å ha nevnt det som to konsepter det ser ut til at veldig mange ikke forstår.

Skrevet
5 minutter siden, K.B. skrev:

Arv og miljø spiller sammen TS, I tillegg kommer flaks og uflaks...
Selv i et land med relativ homogen befolkning og et godt utbygd sosial,utdannings og helsesystem, så går det fortsatt an å komme langt bak i køen.  Det er ikke slik at folk som er fattige, uføre, arbeidsledige og hva det nå må være, bare må skjerpe seg, så ordner alt seg. Det er ikke noe poeng i å gjøre dette til en debatt om fri vilje eller determinisme, men det er greit å ha nevnt det som to konsepter det ser ut til at veldig mange ikke forstår.

ja jeg har gått på skole og husker vi leste mye om arv og miljø i valgfaget mitt.
"Skjerp deg" er et uttrykk jeg hater her inne. livet handler liksom å skjerpe seg. 
Hvis vi skal nevne miljø, så voks jeg opp i ei lita bygd. Morslekten min har vært ganske motsatt av farsiden. Veldig hjemmekjære altså. Litt for mye egentlig. mamma bosatte seg så hun nesten ble nabo med bestemor, jeg synes nesten det er litt trist. hadde jeg enda hatt ei mor som fant seg jobb i en by, der det hadde vært mer aktivitet for meg. men jeg har hatt en slik typisk redd mor som tenkte "her er det trygt og godt for barna å vokse opp". og sa trakk hun seg hele tiden, og jeg ser mye av det enda. hun trekker alltid de "større" planene sine. det kunne være flytting eller en reise til utlandet. Hun ender alltid opp med å være der hun er.
Desto mer vanskelig føles det for meg å ta riktig vurdering ang valg i livet. Jeg har blitt mer lik pappa der, jeg er rastløs, ikke noe familiemenneske og vil utforske verden...mamma blir jo veldig redd for at jeg skal bli kidnappet, få meg utenladsk kjæreste osv osv..... hun dreper gleden min slik sett. jeg ble kanskje ikke som hun hadde sett for seg? hun er ikke ei typisk gammeldags mor som sier "du burde få barn slik som oss andre og bosette deg her. det er tross alt her du har røttene dine". 
Hun er overhode ikke sånn, men hun liker virkelig ikke valget jeg har tatt slik sett. 

Anonymkode: 728c5...99b

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...