Angsten ødelgger for forholdet

[AnonymBruker]

Hei!

Jeg er en kvinne på 28 år. Har en kjæreste på 30 år. Vi har vært sammen i ca 1 år. 

Jeg sliter en del med angst, og en følelse av aldri å være god nok. Selvtilliten min går veldig opp og ned. Kjæresten min er ikke så god til å snakke om følelser, og han er ikke den som overøser meg med komplimenter, han er bare ikke sånn. Han sier han elsker meg, og noen dager hvis han er i skikkelig godt humør så kan han overøse meg. Jeg kjenner at jeg ikke klarer helt å tro på at han elsker meg. Særlig i de periodene jeg ikke får så mye bekreftelse. Dette gjør skikkelig vondt, og jeg klarer ikke å nyte kjærligheten jeg får fra han. Dette ødelegger for oss begge, da jeg blir veldig sår og tar meg nært av alt. Jeg jobber hardt for å tro på meg selv, og ha tillit til at han er hos meg for at han elsker meg. Jeg er veldig god på å finne tegn på at han ikke bryr seg, men er ikke så god på å plukke opp de gode tingene. 

Er det noen som har noen tips? 

Anonymkode: 72de4...33d

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hei!

Jeg er en kvinne på 28 år. Har en kjæreste på 30 år. Vi har vært sammen i ca 1 år. 

Jeg sliter en del med angst, og en følelse av aldri å være god nok. Selvtilliten min går veldig opp og ned. Kjæresten min er ikke så god til å snakke om følelser, og han er ikke den som overøser meg med komplimenter, han er bare ikke sånn. Han sier han elsker meg, og noen dager hvis han er i skikkelig godt humør så kan han overøse meg. Jeg kjenner at jeg ikke klarer helt å tro på at han elsker meg. Særlig i de periodene jeg ikke får så mye bekreftelse. Dette gjør skikkelig vondt, og jeg klarer ikke å nyte kjærligheten jeg får fra han. Dette ødelegger for oss begge, da jeg blir veldig sår og tar meg nært av alt. Jeg jobber hardt for å tro på meg selv, og ha tillit til at han er hos meg for at han elsker meg. Jeg er veldig god på å finne tegn på at han ikke bryr seg, men er ikke så god på å plukke opp de gode tingene. 

Er det noen som har noen tips? 

Anonymkode: 72de4...33d

Å innse at dette er bare tanker, vil hjelpe deg. Tanker kommer og går, innholdet er uvesentlig. I det øyeblikket du henger deg opp i triste tanker, hindre du at nye friske tanker kommer til. Når du skjønner tankens natur, vil du anse den som uviktig. 

Anonymkode: 80c92...1e6

[AnonymBruker]

Hvorfor klarer du ikke å bekrefte deg selv? Hva er det som gjør at du heller ser alle de "dårlige" tegnene fra ham og med en gang velger å føle deg såret eller oversett? Hvorfor er du sammen med en fyr som ikke er flink med følelser?  Er det for å glemme at du heller ikke er god med følelser? Les om Medavhengighet. 

Anonymkode: f0419...9b4

[AnonymBruker]

Den tryggheten/kontrollen du søker hos han er en illusjon. Han kan være død neste uke, eller forlate deg om et år. Det er noe du aldri vil få full kontroll på. Istedenfor å overføre egen utrygghet over på han, som er slitsomt for dere begge, bør du jobbe med tilliten til deg selv og eget liv. At du er bra og livet ditt er godt og verd å leve selv uten han. At du klarer deg også uten han, at du er oppfinnsom, flink, får ting til selv. Jobb heller med forholdet til deg selv. Kartlegg egne styrker, svakheter, tankemønstre og hvordan du kan være mer konstruktiv. 

Anonymkode: 9f989...8b1