Sosial angst - Analysere samtaler

[AnonymBruker]

Jeg går ofte igjennom samtaler jeg har hatt sammen med gode venner. Prøver å la være, men det er ikke enkelt. Er jeg helt unormal, eller?

Anonymkode: abb91...64e

[AnonymBruker]

Alle vil jo i forskjellig grad gå igjennom det som har skjedd i løpet av dagen, helt normalt.

Skjønner ikke hva det har med sosial angst å gjøre. Når man har sosial angst så har man angst for å være rundt mennesker.

Anonymkode: 43937...e7f

[AnonymBruker]

Kjenner meg veldig igjen! Kan ikke svare på om det er normalt eller ikke. 

Anonymkode: f8017...d78

[Trulteskogen]

Det kalles post-event rumination, "etter hendelses ruminering", og er et vanlig symptom ved angstlidelser. Ved sosial angst går man igjennom hendelsesforløpet i tankene og grubler på alt som gikk feil, hva man sa, hva man burde ha sagt, hva andre må tenke og synes om en osv osv. 

[AnonymBruker]

3 minutter siden, AnonymBruker said:

Alle vil jo i forskjellig grad gå igjennom det som har skjedd i løpet av dagen, helt normalt.

Skjønner ikke hva det har med sosial angst å gjøre. Når man har sosial angst så har man angst for å være rundt mennesker.

Anonymkode: 43937...e7f

Jeg har angst for å være rundt mennesker, fordi når jeg tenker over samtaler og samhandlinger i ettertid så innser jeg at jeg har driti på draget, men at jeg ikke forstår det når det faktisk står på......

Anonymkode: 4ede3...cd3

[AnonymBruker]

Veldig vanlig ved sosial angst.

Anonymkode: 1f5b6...f96

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker said:

Alle vil jo i forskjellig grad gå igjennom det som har skjedd i løpet av dagen, helt normalt.

Skjønner ikke hva det har med sosial angst å gjøre. Når man har sosial angst så har man angst for å være rundt mennesker.

Anonymkode: 43937...e7f

 

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Jeg har angst for å være rundt mennesker, fordi når jeg tenker over samtaler og samhandlinger i ettertid så innser jeg at jeg har driti på draget, men at jeg ikke forstår det når det faktisk står på......

Anonymkode: 4ede3...cd3

Det igjen gjør at jeg blir mer nervøs for å snakke med og samhandle med andre menesker, fordi jeg vet at jeg ofte gjør feil når jeg er stresset, så blir jeg stresset av det, og gjør/sier mer feil, og så har du det gående...

Anonymkode: 4ede3...cd3

[AnonymBruker]

Jeg slet med det i mange år. Det kunne holde meg våken om natta, til og med samtaler eller noe jeg hadde sagt flere år tilbake i tid. Jeg skulle ønske jeg hadde en fasit på hvordan jeg ble kvitt det, men det er ingen enkel løsning tror jeg. Til meg var det terapi og mye jobbing med meg selv. Jeg begynte å snu om sitasjonen: tenker jeg over at noen sa noe teit? Kanskje der og da, men ikke senere. Vet ikke om det gir noe mening, men akkurat det hjalp meg litt også  Det er vanskelig å ikke overtenke/gruble når det er noe hjernen er vant til.

Anonymkode: 61073...9e5

[AnonymBruker]

Ikke unormal, men du er veldig usikker og kaster bort tiden din. De fleste av de har snakket med, har glemt den samtalen neste dag, så..

Anonymkode: 635b1...962

[AnonymBruker]

Jeg har det sånn og sliter med sosial angst. Jeg kan gruble lenge etter på hva jeg sa og hvordan jeg reagerte. Utrolig slitsomt. Jeg vil ikke tenke på det men klarer ikke la være. Er veldig redd for hva andre mennesker tenker om meg.

Anonymkode: 77ae1...87f

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker said:

Ikke unormal, men du er veldig usikker og kaster bort tiden din. De fleste av de har snakket med, har glemt den samtalen neste dag, så..

Anonymkode: 635b1...962

Jeg og vet at dumme ting jeg sa eller gjorde for 10+ år siden er det mest sannsynlig bare jeg som husker, men for å unngå å gjøre det samme i fremtiden så må jeg jo huske det, sånn at jeg ikke gjør det igjen.

Det eneste som hjelper litt er å vite at jeg faktisk ikke lenger har noe kontakt med de menneskene det gjaldt, men det er jo ikke alltid man kan avbryte kontakt med folk man har dummet seg ut ovenfor.

Anonymkode: 4ede3...cd3

[Gjest Blondie65]

Jeg hadde det sånn. Og så turde jeg jo ikke snakke og følte at når jeg endelig sa noe så sluttet hele universet å snakke og alle hørte hva jeg sa og det var selvfølgelig bare dumt og platt og feilstokket ...

Eller det var i hvert fall det jeg følte og trodde.

Det som hjalp meg var å slutte å fokusere på meg selv i en samtale og heller lytte til hva andre sa. Det andre jeg vendte meg til var å snakke med andre - det gjorde jeg ved å gi komplimenter. Hvis noen var fin på håret så sa jeg det. Hvis noen hadde på en bluse som fremhevet øynene deres så sa jeg det. Mottaker blir som oftest veldig glad for komplimentet og synes du er en veldig grei person som legger merke til sånt.

Jeg har ikke sluttet å stokke ord og å si feil ting, men det har ikke like stor betydning lenger og jeg ler godt av meg selv. Det skulle jeg ikke trodd var mulig om du hadde sagt det til meg f.eks. i 2000. Og den grublingen den har jeg parkert. Jeg har bevist behandlet de tankene på samme måte som jeg behandler en sang jeg ikke har lyst å høre på på Spotify: neste sang takk. Det jeg gjør er at jeg har noen ting som jeg synes er fine å tenke på som jeg henter frem når jeg vil parkere tankekjør. Det hjelper helt enormt.