Lære å gi mer faen

[AnonymBruker]

Heisann!

Jeg har alltid vært en typisk ''flink pike'' som gjør det jeg skal og er snill mot alle jeg møter. Til tider tror jeg at jeg kan være litt for pliktoppfyllende for mitt eget beste, men det er ikke poenget. I tillegg til dette kommer den forbaska samvittigheten. Jeg får dårlig samvittighet for ALT, jeg lager kriser ut av små ting og kverner på hendelser og samtaler i evigheter. 

Et eksempel på noe jeg sliter med er at jeg kan si en ting i en samtale, for så å tenke etterpå at det kanskje kunne misforstås eller tas opp feil. Da lager jeg et helt scenario om hvordan den andre personen tenker på dette og tenker negative ting om meg.
Gjør jeg en feil på jobb, sitter jeg nesten og gråter om kvelden. Sier jeg en feil til noen, kan jeg nesten gnage av meg armen i dårlig samvittighet.
Alt jeg gjør må være så himla perfekt hele tiden, og det er slitsomt.

Jeg må rett og slett lære meg å gi litt mer faen. Jeg skjønner jo selv at atferden min ikke er positiv. Man skal jo ikke trenge å ha dårlig samvittighet og klump i magen for hver minste lille ting, men jeg vet ikke hvor man starter for å bli kvitt det.

 

Anonymkode: f3656...cf0

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Jeg er lik! 

[AnonymBruker]

Er som å lese om meg selv, har det akkurat på samme måte! Jeg har også et stort behov for å ha kontroll på alt. Skal jeg fks ut og reise, så planlegger jeg nøye. Skaffer meg kart over flyplasser, og busstasjoner om det finns, sånn så jeg vet nøyaktig hvor jeg skal og hvor lang tid det tar å gå fra a til b. Blir noe forsinket eller ting er gjort om på så blir jeg superstressa. Kan begynne å planlegge hva jeg må gjøre hvis jeg mister toget fks. Hvor er det billigste hotellet? Når går neste buss eller tog? 

Jeg er så lite spontan som det går an. 

Oppfører andre seg litt «rart», virker sure eller noe, så blir jeg skikkelig usikker og kan begynne å mase om hva som er galt? Klarer ikke slappe av før jeg føler at stemningen er OK igjen. 

Driver også med det der at jeg kverner over ting jeg har sagt eller gjort. Hvor ille det var, og at nå blir ting bare verre. Planlegger hva jeg bør si og gjøre i neste møte med den personen. 

Kan også kverne over ting som skjedde for sånn 8-10 år siden og sånn. Som egentlig er glemt av alle andre. Ligger bare og tenker at det var jævlig dumt av meg å gjøre det og det da jeg var yngre. Helt idiotisk å tenke sånn da..

Prøver også å gi faen. Ikke ta meg så «nær» av ting. Alle andre driter seg jo ut hele tida og, og hverken jeg eller andre bryr oss. Og om en eller anna person jeg ikke kjenner syns jeg er rar eller teit, så får nå det være. Det er verre for de som må gå rundt og være sure og bitre. Det går jo ikke ut over meg.

 

Anonymkode: 062a1...0b3