Krevende 2-åring

[AnonymBruker]

Dette høres 100% ut som vår gutt. Er grunnen til at vi ikke har begynt å vurdere ett barn til enda. Vi er begge helt utslitt av å løpe etter en som lager bøll av alt - uansett om vi inkluderer han i å rydde på kjøkkenet, eller om vi leker sammen med han på rommet hans, eller prøver å skifte bleie. Full turbo og sprelling. Har bra språk og virker  smart, forstår beskjedene våre men ønsker ikke å imøtekomme oss. 

Anonymkode: 32415...7e5

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Har en som er akkurat like gammel og kjenner meg igjen i det du skriver. Jeg blir også dritsliten og mister all lyst til å være pedagogisk hele tida. Tror det aller viktigste er å velge sine kamper. Fokusere på alt det positive med barnet ditt, alt det gode hun gjør, så blir hverdagen enklere for deg også anbefaler også cos-kurs, der kan du få mange nyttige innspill. 

Anonymkode: d7190...ad1

Ja jeg forsøker å huske på å rose der jeg kan, de gangene hun hører etter gir jeg mye skryt for det! Ja man må velge sine kamper Takk for svar 

Anonymkode: bdb20...d00

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Så i hvilken alder er det ok å bli sint? Ja hun er "bare" 2 år, men er det for mye å forlange at hun faktisk følger en beskjed hun forstår? Hvordan skal barna lære å oppføre seg, hvis man aldri blir sint og ingenting får konsekvenser? 

Anonymkode: bdb20...d00

Å kjefte på en to-åring er ikke greit, de er altfor små. Jeg synes man kan bli strengere i 4 årsalderen. Frem til de er tre er de jo småbarn og de kommer til å gjøre ting for å utforske uansett hvor sint du blir.

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Men trenger ikke å kjefte, men å gi beskjed at det ikke er lov er en annen ting. Forklar gjerne hvorfor også. Når mine barn har sølt ut ting med vilje, må de tørke det opp også. Når det er uhell må de også tørke det opp. Dette vet de og gjør det automatisk. Minste er 3 år. Derfor søler de ikke drikke med vilje fordi det er tiltak å tørke det opp. 

Ikke rart at det finnes uoppdragne barn der ute når det mangler oppdragelse. 

Til TS: barnet ditt høres helt normalt ut 2-årsalderen er krevende 😫

Anonymkode: 2a8c2...e5f

Som jeg nevnte, så kan man si på en pen måte at det ikke er bra å søle og at det er slitsomt å vaske opp. De forstår jo utmerket godt hva du sier, selv om du sier det på en hyggelig måte med et smil.

Jeg kom meg gjennom den alderen med alle mine og er glad for at de i dag er blitt store, flinke og flotte barn. Jeg vil ikke tenke på hvor utrivelig det ville vært om jeg skulle kjeftet på de fra 2 års alderen og skapt dårlig stemning. Akkurat i den alderen der er det bare å smøre seg med tålmodighet og forvente litt ugang før de vokser litt til og det blir folk av de.

Anonymkode: 917e6...c98

[AnonymBruker]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Dette høres 100% ut som vår gutt. Er grunnen til at vi ikke har begynt å vurdere ett barn til enda. Vi er begge helt utslitt av å løpe etter en som lager bøll av alt - uansett om vi inkluderer han i å rydde på kjøkkenet, eller om vi leker sammen med han på rommet hans, eller prøver å skifte bleie. Full turbo og sprelling. Har bra språk og virker  smart, forstår beskjedene våre men ønsker ikke å imøtekomme oss. 

Anonymkode: 32415...7e5

Akkurat som hos oss! Der beskriver du vår! Vi har også egentlig lyst på en til, men det er helt uaktuelt så  lenge ting er sånn som dette. TS

Anonymkode: bdb20...d00

[AnonymBruker]

Vær glad for at barna er friske og har normal utvikling, tenker jeg. Det er en periode man går igjennom. Om et år er nok ikke dette en problemstilling lenger. 

Anonymkode: eb766...7d7

[AnonymBruker]

Skulle tro du snakket om 2,5 åringen min. Helt likt, og ser ut som det er helt normalt.

Anonymkode: cdcd9...3db

[Sokkar]

Høyres ut som en 2 åring

[AnonymBruker]

Det mange som tror at det bare er en dans på roser å ha barn. Da får man seg en bøtte kalt vann i hodet. 

Anonymkode: eb766...7d7

[AnonymBruker]

*Kaldt

Anonymkode: eb766...7d7

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Tusen takk for alle svar! Godt å vite at dette er en normal del av utviklingen, selv om jeg blir helt svett Ble nok bare litt skuffet nå etter jul, hadde liksom trodd at alle de nye lekene skulle okkupere litt mer av tiden. Men den gang ei....

Takk for tips om å la henne delta i husarbeidet, jeg tar til meg det, jeg vet hun liker det også. Vi har gjort det innimellom og det er stas. Det er bare at det som regel fører til endel merarbeid, noe jeg egentlig ikke orker. 

TS

Anonymkode: bdb20...d00

Ja det tar ofte dobbelt så lang tid å lage middag og kjøkkenet er bombet. Å ta oppvasken sammen blir ofte kaos det å siden han ofte drar ut det jeg setter inn. Men vet du hva? Min erfaring er at hvis jeg ikke fokuserer på det negative så har vi en hyggelig opplevelse begge to. Samme når det gjelder baking. Når min eldste ville være med å bake så ofte "offet" jeg inni meg fordi jeg ville ha det unnagjort og at det skulle se bra ut. Men hvis jeg fokuserte på at dette var aktivitet vi skille gjøre sammen og at resultatet måtte bli så om så. Da ble det mye hyggeligere for begge to. 

Nå er jeg gravid med tredjemann og merker godt at tålmodigheten ikke er på topp med de andre barna men prøver så godt det lar seg gjøre å legge til rette for at de kan delta med sine forutsetninger. Men skjønner at du er lei. Det er helt menneskelig. 

Anonymkode: db66c...60f

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har en jente på 2 år og 3 mnd. Hun er snill og god som dagen er langt, men også (i mitt syn) enormt krevende. Ekstremt sta og viljesterk, hører svært sjeldent etter på beskjeder som blir gitt selv om hun skjønner meget godt, trasser og styrer noe verre når hun må gjøre noe hun ikke vil. Er veldig dårlig til å leke selv, om vi ikke leker aktivt med henne ender hun opp med å sutre og klenge, evt gjør masse ugagn sånn at hun får oppmerksomhet på den måten. Går jeg får i 2 minutter for å sette på en klesvask har hun garantert gjort noe bøll. Så lenge hun er våken får jeg altså sjeldent pusterom til noe som helst. 

Er det noen som kjenner seg igjen? Er dette normalt, eller har jeg et barn som krever litt mer enn normalen? 

Det er altfor tidlig å tenke diagnoser, så det vil jeg ikke ha. Jeg er klar over at småbarnstiden er krevende, men føler liksom at det ikke skal være SÅ slitsomt med bare ett barn, som har blitt såpass stort. Hun går i barnehage, men jeg merker egentlig lite forskjell på dager med og uten barnehage, sånn bortsett fra at jeg faktisk får puste de timene hun er borte og dermed har litt mer tålmodighet de dagene. Det som fungerer best her er å forhandle i forkant av situasjoner der jeg vet det kommer til å bli krøll, men jeg føler at det blir veldig feil å forhandle om alt hele tiden. Noen ganger må man faktisk bare gjør som man får beskjed om. 

Når det er sagt er det verdens fineste lille jente, som jeg elsker over alt på denne jord.

Erfaringer eller tips tas i mot med takk!

Anonymkode: bdb20...d00

Skal vi være i nærheten av å tenke diagnoser her så er ikke diagnosetenking hos barnet det som kommer først. 

Å skulle diagnostisere et fullstendig normalt barn, der den voksne ikke forstår hva det å ha barn i hus, er fullstendig feil. Noen barn er mer krevende enn andre, men det er heller ikke tilfellet i det beskrevne barnet. 

For å si det slik, vær glad du ikke har flerlinger. Og begynn å følge opp barnet ditt fremfor å forlate henne til fordel for en klesvask. Ta henne med, og la henne hjelpe til. Se barnet ditt, innvolver barnet ditt fremfor å snu ryggen til henne. Nå er den viktige tiden der du knytter bånd til jenta. 

Anonymkode: e98fb...9a8

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Skal vi være i nærheten av å tenke diagnoser her så er ikke diagnosetenking hos barnet det som kommer først. 

Å skulle diagnostisere et fullstendig normalt barn, der den voksne ikke forstår hva det å ha barn i hus, er fullstendig feil. Noen barn er mer krevende enn andre, men det er heller ikke tilfellet i det beskrevne barnet. 

For å si det slik, vær glad du ikke har flerlinger. Og begynn å følge opp barnet ditt fremfor å forlate henne til fordel for en klesvask. Ta henne med, og la henne hjelpe til. Se barnet ditt, innvolver barnet ditt fremfor å snu ryggen til henne. Nå er den viktige tiden der du knytter bånd til jenta. 

Anonymkode: e98fb...9a8

For det første sa jeg at jeg var uinteressert i diagnoser. For det andre, "forstå det å ha barn i hus"? Hvordan skal man ha noe som helst forutsetninger for å vite hvordan det er å bo med og oppdra en 2-årig som førstegangsmor? Jeg sier også at jeg ikke vet om hun er mer krevende, eller om det er normalt. Det er jo derfor jeg spør her. Og jeg følger opp barnet mitt helt fint, takk. Utrolig hvordan du kan påstå noe annet etter et eksempel om klesvask. Hun kan ikke være med på alt hele tiden. Det er også andre faktorer med i bildet her, som turnusjobbing, mann med kroniske smerter, husdyr, til tider dårlige netter/tidlige morgener. Hele kabalen er tøff. 

Anonymkode: bdb20...d00

[AnonymBruker]

Høres helt normalt ut, men har de sagt noe i bhg?

Anonymkode: 77ae7...23a

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Min på snart 2 år er ganske lik. Men det jeg legger merke til at det blir mindre bøll og sutring hvis han får delta på mine aktiviteter. Dvs vi setter inn og ut av oppvaskmaskinen sammen, vasker klær og lager middag i lag. Han synes ikke leker for barn er så spennende men kjøkkenting osv er veldig gøy. Pleier å gi han noen sleiver og kjeler. Da spiller han trommer på de. Evt liker han godt å helle klosser fra kjele til kjele og røre i de. 

Anonymkode: db66c...60f

Det funker her også, med vår lille rampunge som akkuart har fylt 2. Eldste var også likens da han var på samme alder. Bare nr 2 som har vært stille og rolig, og alltid har gjort det vi har bedt om. Men det snudde seg ved skolealder, den "trassen" er værre en 2års. Tar mye heller en vanskelig 2åring, enn en som tar igjen alt som 6åring😂

Anonymkode: e2e4e...8bd

[AnonymBruker]

18 timer siden, AnonymBruker skrev:

Å kjefte på en to-åring er ikke greit, de er altfor små. Jeg synes man kan bli strengere i 4 årsalderen. Frem til de er tre er de jo småbarn og de kommer til å gjøre ting for å utforske uansett hvor sint du blir.

Som jeg nevnte, så kan man si på en pen måte at det ikke er bra å søle og at det er slitsomt å vaske opp. De forstår jo utmerket godt hva du sier, selv om du sier det på en hyggelig måte med et smil.

Jeg kom meg gjennom den alderen med alle mine og er glad for at de i dag er blitt store, flinke og flotte barn. Jeg vil ikke tenke på hvor utrivelig det ville vært om jeg skulle kjeftet på de fra 2 års alderen og skapt dårlig stemning. Akkurat i den alderen der er det bare å smøre seg med tålmodighet og forvente litt ugang før de vokser litt til og det blir folk av de.

Anonymkode: 917e6...c98

Unger har faktisk ikke vondt av å se foreldre eller andre med nære relasjoner blir sint, så lenge de får en forklaring og det ikke er slik at de vedkommende kjefter og smeller.  Sinne er en naturlig følelse som barn trenger å bli kjent med. Det er hvordan man handler eller hva man sier når man blir sint som avgjør om ting er greit. Om barnet gjentatte ganger gjør noe som ikke er greit, så kan man faktisk med streng og tydelig stemme fortelle barnet at det der er ikke lov. Nå blir mamma sint. Og følge opp med hvilke handling som er ønsket av barnet. Å være sint er ikke ensbetydende  med å rope og kjefte. Enig at man må smøre seg med tålmodighet, for barn tester grenser. Og man skal ikke bli sint for hver minste ting. 

Anonymkode: e2e4e...8bd

[AnonymBruker]

55 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Unger har faktisk ikke vondt av å se foreldre eller andre med nære relasjoner blir sint, så lenge de får en forklaring og det ikke er slik at de vedkommende kjefter og smeller.  Sinne er en naturlig følelse som barn trenger å bli kjent med. Det er hvordan man handler eller hva man sier når man blir sint som avgjør om ting er greit. Om barnet gjentatte ganger gjør noe som ikke er greit, så kan man faktisk med streng og tydelig stemme fortelle barnet at det der er ikke lov. Nå blir mamma sint. Og følge opp med hvilke handling som er ønsket av barnet. Å være sint er ikke ensbetydende  med å rope og kjefte. Enig at man må smøre seg med tålmodighet, for barn tester grenser. Og man skal ikke bli sint for hver minste ting. 

Anonymkode: e2e4e...8bd

Takk for svar. Nei selvfølgelig ikke er det snakk om å kjefte og smelle, men å snakke med streng og tydelig stemme som du sier. De gangene jeg føler at jeg har vært for streng så ber jeg barnet om unnskyldning og forklarer at det er fordi mamma er trøtt/sliten etc. Tenker faktisk det er litt sunt, jeg. At de ser/lærer at alle kan gjøre feil, og at man da ber om unnskyldning etterpå.  

Anonymkode: bdb20...d00