Kontrollerende?

[AnonymBruker]

Er det noen her som har vært i forhold/ samboer med polske menn? Jeg har møtt en mann som på mange måter er helt fantastisk. Samtidig så blir jeg litt satt ut av hva han forventer av meg til tider. Om jeg ikke gir han nok oppmerksomhet ute blir han unødvendig sint, han ‘sjekker meg’ via FaceTime om jeg virkelig er alene hjemme (blir usikker om han tuller eller ikke). Så merker jeg går litt på tå for å ikke skape diskusjon da han har mye meninger. Samtidig er han utrolig hengiven og det er deilig å føle at han virkelig bryr seg. Og han er en drøm i senga🙈

Er det kulturen som gjør at han er noe krevende eller er det bare slik han er? Noen råd og erfaringer? Han har bodd her i mange år, er under 40 år og godt integrert.

Anonymkode: 4e951...056

[AnonymBruker]

Det er vel det samme om det er kulturelt, eller om han bare er kontrollerende...! Vil du virkelig leve sånn? Gå på gå hev resteb av livet ditt? 

Det vil ikke bli bedre! Han kommer ikke til å endre seg, men etterhvert begynner du å tenke at det er din feil at han oppfører seg sånn,  og godta mer og mer, samtidig som du mister mer av deg selv og friheten din. 

Anonymkode: 2aca7...625

[AnonymBruker]

har han startet allerede i datingfasen ville jeg droppet det.. det blir mye verre når han har det heeelt på kroken! nå er det litt søtt osv, men bare vent! 

jeg hadde samboer i 2 år, ikke polsk (men har ikke noe å si hvor de kommer fra om de er kontrollerende) 

i starten trodde jeg det var at han brydde seg men ble verre! til slutt fikk jeg ikke lov å ta et glass vin med venninner ute engang, mistet meg selv helt.. aldri igjen!!

Anonymkode: 0904f...b86

[SoWhat?]

Det har da ingenting med at han er polsk å gjøre. Det er sjalu, krevende og kontrollerende menn som er norske også. Du finner en haug med tråder om det her om du leter.

Når det er sagt, så vil du få et vanskelig forhold. Antageligvis helt uutholdelig etterhvert. Hvorfor finner du deg i det der? 

[AnonymBruker]

Det var dårlig tegn så tidlig...

Jeg har vært i et forhold med en kontrollerende mann i altfor mange år. Trodde i starten som en over her skriver at han bare var forelsket og derfor ville være med meg hele tiden. Etterhvert utviklet det seg, og han mente at fordi jeg ønsket å være med venninner i ny og ne så prioriterte jeg ikke forholdet. Det utviklet seg til at han gjorde alt med venner, men jeg fikk fremdeles trøbbel om jeg ville noe. Han gjorde 90% mer ting utenom forholdet enn meg, likevel ble han sur og truet med brudd dersom jeg skulle gjøre noe med venninner. Jeg ble så hektet at jeg gikk med angst i magen hele tiden for at han skulle dumpe meg. Prøvde hele tiden å være "snill nok" men han ble aldri fornøyd og hadde alltid ting å utsette på meg og min væremåte. Han drev med psykisk mishandling, men dette er en mann i en høy og respektert stilling- som utad virker reflektert og snill. Så å se hva han drev på med tok lang tid. Men klumpen i magen, "er dette tull eller mener han det" var der konstant. Jeg ble helt ødelagt og selvbildet forsvant. Jeg er egentlig en ressurssterk dame med bein i nesa. Men her ble jeg som gele, uten egne meninger og higet etter det minste tegn på at han var glad i meg og ville ha meg. Jeg glemte bare meg selv og å spørre meg om jeg egentlig ville ha han?! For jeg ville jo ikke det, jeg ble jo ikke behandlet bra!
Så da han endelig dumpet meg (på sms) kjente jeg en enorm lettelse: JEG ER FRI! jeg hadde selv forsøkt å gjøre det slutt mange ganger men gikk tilbake og tryglet på mine knær. Derfor visste jeg at det var han som måtte ta steget. Å dumpe noen på sms etter flere år sier jo alt om personligheten, eller mangel på sådan.

 

Spar deg selv mange tårer og sorger og la han fare allerede nå! 

Anonymkode: 7451f...a5b