AnonymBruker Skrevet 25. desember 2018 #1 Skrevet 25. desember 2018 jeg er liksom så nedfor. jeg ser ingen grunn til å tro det blir bedre, for jeg har vært slik mesteparten av livet. hvorfor er det noen av oss som klarer så forbanna lite, mens andre klarer å leve friske gjennom hele livet og reise barn og ene med det andre? ting som folk tar som et selvfølge blir jeg sliten av. kjærlighetskortene fikk jeg heller ikke utdelt. er bare så helvetes naiv, faller for menn som har sosial intelligens. for så å bare føle meg som en dritt... ikke det at jeg ligger med dem og tror vi skal gifte oss fra dag 1, men jeg er hele tiden den som blir forelsket og så mente han ikke så mye med det. hvordan er det å flørte rundt, og ikke mene noe med det? det må være så hærlig å slippe å bli så forelsket? det er ikke lenger noe som moviterer meg. at jeg er i live er så deprimerende. jeg er ikke nyttig til noe lenger. Anonymkode: 0efaf...e86
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2018 #2 Skrevet 25. desember 2018 Har du blitt medisinert for din depresjon? Gått i terapi? Du vet, det finnes andre gleder i livet enn menn. Anonymkode: 64ad6...843 3
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2018 #3 Skrevet 25. desember 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Har du blitt medisinert for din depresjon? Gått i terapi? Du vet, det finnes andre gleder i livet enn menn. Anonymkode: 64ad6...843 jeg går til psykolog. jeg vet da det -_- men når de først dukker opp så faller jeg bare enda lenger ned. jeg hater menn. Anonymkode: 0efaf...e86
Gjest CamillaCollett Skrevet 25. desember 2018 #4 Skrevet 25. desember 2018 Må du være nyttig og klare mye? Er det dét som gir deg verdi? Holder det ikke at du er du og at ingen andre er som deg? Å ha en mann er ikke alt. Selv har jeg lyst til å være singel lenge, for eksempel. Det er mye frihet i det. Men det er klart, det krever at man har andre mennesker som tilfører livet noe positivt. Har du det? Tråden din vil sikkert bli stengt snart. Du kan godt sende meg en PM hvis du vil.
Teza Skrevet 25. desember 2018 #5 Skrevet 25. desember 2018 Jeg velger å overse "hatet" ditt mot meg og for øyeblikket ser jeg også bort fra selve posten din. Jeg reagerer derimot på overskriften, og spør derfor direkte om du er en suicidal person? Er klar over at vi er i den verste tiden i året, for mange mennesker, og dersom du er en suicidal person, vil jeg anbefale tråden stengt og seriøst oppfordre til å ta en telefon til den du føler det tryggest å snakke med. Alternativt vil jeg be deg om å moderere overskriften. Samtidig oppfordre andre til å tenke seg om minst 3 ganger før de svarer! 2
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2018 #6 Skrevet 25. desember 2018 21 minutter siden, Teza skrev: Jeg velger å overse "hatet" ditt mot meg og for øyeblikket ser jeg også bort fra selve posten din. Jeg reagerer derimot på overskriften, og spør derfor direkte om du er en suicidal person? Er klar over at vi er i den verste tiden i året, for mange mennesker, og dersom du er en suicidal person, vil jeg anbefale tråden stengt og seriøst oppfordre til å ta en telefon til den du føler det tryggest å snakke med. Alternativt vil jeg be deg om å moderere overskriften. Samtidig oppfordre andre til å tenke seg om minst 3 ganger før de svarer! jeg er ikke suicidal. så der kan folk slappe av. hallo? den det er tryggest å snakke med? det er jul. jeg har mamma men hun har blitt lei av pratet mitt og hun er ikke i form i kveld. Anonymkode: 0efaf...e86
Teza Skrevet 25. desember 2018 #7 Skrevet 25. desember 2018 Spør normalt ikke om alder, men tror du i dette tilfelle må hjelpe de som evt. kan gi deg gode svar. Svar vil nok variere basert på hvilken aldersgruppe du befinner deg i. Anbefaler også å vurdere overskriften, slik den er nå skaper den bekymring.
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2018 #8 Skrevet 25. desember 2018 5 minutter siden, Teza skrev: Spør normalt ikke om alder, men tror du i dette tilfelle må hjelpe de som evt. kan gi deg gode svar. Svar vil nok variere basert på hvilken aldersgruppe du befinner deg i. Anbefaler også å vurdere overskriften, slik den er nå skaper den bekymring. blir snart 28. er da ingenting bra som venter. Det går ikke an å redigere overskrift som anonym. snart er jeg vel friskmeldt og må søker jobber på ny. dukker garantert opp noe jeg bare kommer til å hate. gå på jobb, hjem å være sliten, gå på jobb, hjem å være sliten. legge seg tildig, pga det helvetes søvnbehovet kroppen har, stå opp og være drit trøtt. ingen energi for dating, venner eller særlig med interesse. Anonymkode: 0efaf...e86
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2018 #9 Skrevet 25. desember 2018 41 minutter siden, AnonymBruker skrev: jeg er ikke suicidal. så der kan folk slappe av. hallo? den det er tryggest å snakke med? det er jul. jeg har mamma men hun har blitt lei av pratet mitt og hun er ikke i form i kveld. Anonymkode: 0efaf...e86 Hvis du ikke er suicidal, hvorfor skriver du en slik overskrift? Når man skriver på et forum så krever det at man er tydelig på det som skrives fordi andre kan ikke vite om det bare er en talemåte eller ment bokstavelig. Jeg har ellers ingen gode råd å komme med. Er psykisk syk selv og sliter med å finne mening i noe som helst. Har noen alvorlige selvmordsforsøk bak meg, men etter å ha tatt et slags oppgjør med meg selv i forhold til det, så har jeg blitt overmannet av en enorm håpløshet. For jeg har ikke lenger noen utvei slik som jeg hadde før. Nå har jeg bestemt at jeg kan ikke gi opp og forlate livet, så da føler jeg meg plutselig mer fanget. Det høres kanskje rart ut, men å ha døden som siste utvei var en trygghet for meg. Nå må jeg finne en måte å takle ting på uten å ha det alternativet. Anonymkode: b572c...c1c
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2018 #10 Skrevet 25. desember 2018 1 minutt siden, AnonymBruker skrev: Hvis du ikke er suicidal, hvorfor skriver du en slik overskrift? Når man skriver på et forum så krever det at man er tydelig på det som skrives fordi andre kan ikke vite om det bare er en talemåte eller ment bokstavelig. Jeg har ellers ingen gode råd å komme med. Er psykisk syk selv og sliter med å finne mening i noe som helst. Har noen alvorlige selvmordsforsøk bak meg, men etter å ha tatt et slags oppgjør med meg selv i forhold til det, så har jeg blitt overmannet av en enorm håpløshet. For jeg har ikke lenger noen utvei slik som jeg hadde før. Nå har jeg bestemt at jeg kan ikke gi opp og forlate livet, så da føler jeg meg plutselig mer fanget. Det høres kanskje rart ut, men å ha døden som siste utvei var en trygghet for meg. Nå må jeg finne en måte å takle ting på uten å ha det alternativet. Anonymkode: b572c...c1c døden er alltid en utvei, men det er det å ta steget som er stort. jeg har ikke de tankene og jeg aner ikke engang hvordan jeg skal gjøre det. kjøre seg ihjel? nei. for du er ikke garantert å dø..men bli handicapet. dessuten er det en dyr måte å gjøre det på. Drikke? skal vel enorme mendger alkohol til først, og innen da har jeg nok heller sovnet og spydd. Narkotika? tja.. men det er det å få tak i riktig stoff. jeg har aldri tatt narko før og har ikke kontaktene. i tillegg er man vel ikke garantert å dø der heller, men bli avhengig og syk. Drukne seg? nei.. er redd for følelsen. Jeg vil egentlig bare bli glad igjen, og hvorfor ta livet mitt når jeg fikk livet? har jo et evig håp om at det venter noe lenger frem, men jeg har vært så mye skuffet før at jeg ikke orker mer. Anonymkode: 0efaf...e86
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2018 #11 Skrevet 25. desember 2018 1 time siden, AnonymBruker skrev: jeg er liksom så nedfor. jeg ser ingen grunn til å tro det blir bedre, for jeg har vært slik mesteparten av livet. hvorfor er det noen av oss som klarer så forbanna lite, mens andre klarer å leve friske gjennom hele livet og reise barn og ene med det andre? ting som folk tar som et selvfølge blir jeg sliten av. kjærlighetskortene fikk jeg heller ikke utdelt. er bare så helvetes naiv, faller for menn som har sosial intelligens. for så å bare føle meg som en dritt... ikke det at jeg ligger med dem og tror vi skal gifte oss fra dag 1, men jeg er hele tiden den som blir forelsket og så mente han ikke så mye med det. hvordan er det å flørte rundt, og ikke mene noe med det? det må være så hærlig å slippe å bli så forelsket? det er ikke lenger noe som moviterer meg. at jeg er i live er så deprimerende. jeg er ikke nyttig til noe lenger. Anonymkode: 0efaf...e86 Bare husk på en ting. Det er en stor forskjell på å ikke ville leve og det å ville dø. Tenk over det. De fleste vil nemlig leve. De vil bare ha et annet og/ eller forbedret liv. Anonymkode: 2c99f...8a5 2
AnonymBruker Skrevet 25. desember 2018 #12 Skrevet 25. desember 2018 11 minutter siden, AnonymBruker skrev: Bare husk på en ting. Det er en stor forskjell på å ikke ville leve og det å ville dø. Tenk over det. De fleste vil nemlig leve. De vil bare ha et annet og/ eller forbedret liv. Anonymkode: 2c99f...8a5 men hadde jeg blitt syk nå så hadde jeg ikke giddet å starte prosessen for å bli frisk. da hadde jeg tenkt at gud vil jeg skal dø , og at det er best. Anonymkode: 0efaf...e86
Teza Skrevet 25. desember 2018 #13 Skrevet 25. desember 2018 30 minutter siden, AnonymBruker said: snart er jeg vel friskmeldt og må søker jobber på ny. dukker garantert opp noe jeg bare kommer til å hate. gå på jobb, hjem å være sliten, gå på jobb, hjem å være sliten. legge seg tildig, pga det helvetes søvnbehovet kroppen har, stå opp og være drit trøtt. ingen energi for dating, venner eller særlig med interesse. For det første, kroppen din er ikke syk om man har diagnosen depresjon, den mangler energi. Ettersom du har vært hos psykolog vil jeg anta at denne har sørget for å sjekke blant annet B-vitamin nivåene dine. Hvis ikke, be om å få gjort dette, er disse for lave er dette noe som må korrigeres for å bli bedre (energi for hjernen). Med for lite energi vil problemer man normalt ikke anser som problemer, virke uoverkommelige. Depresjon er forskjellig fra person til person så jeg eller andre kan dessverre ikke gi deg noen fasitsvar. Du er dog ung, har hele livet forran deg. Begynn med å komme deg i jobb igjen, det er bedre å ha faste aktiviteter i hverdagen enn å være hjemme. Det har ikke noe å si om du ikke trives i den første jobben du får, og hvis du etterhvert finner hva du liker bedre, så kan du også ta etterutdanning om nødvendig. Ingen ting som haster, ikke prøv å "fikse" alt på en gang, ta den tiden du trenger. Alle er så opptatte i dag med å fremstå som suksessfulle på alle plan, men det er kun unntakene som har fått det til. Når du kommer deg i jobb kan du kanskje tenke over de små tingene som gir deg glede i livet, kan disse passe sammen med en hobby? Sikkert mange som har de samme gledene/hobbyene, kanskje møter du etterhvert noen der? Skulle det være for mye følelser underveis, som sliter deg ut, har vi i dag medisiner som kan dempe disse over en periode. Antar du allerede er kjent med alt dette. Finner du ut av kjærligheten så send gjerne tips, tror det er mange som sliter med det samme
Elaine Marley Skrevet 25. desember 2018 #14 Skrevet 25. desember 2018 Kjære trådstarter, Vi ønsker ikke å vurdere og tolke ordbruk når det kommer til vanskelige livssituasjoner hvor vi opplever at man befinner seg i en sårbar tilstand, og det er umulig for oss å vite hva den enkelte legger i ordene som brukes. Vi kan ikke vite om det er en generell følelse av å ville dø - i den forstand at man er nedbrutt og sliten, og ønsker å slippe - eller om det involverer en tanke om selvmord hvor man ønsker å utføre en handling som fører til døden for den som utfører det. Vi ønsker på ingen måte å tabubelegge de følelsene du har, men vi må stenge denne tråden med bakgrunn i det ovennevnte, samt at vi ikke har mulighet til å overvåke tråden din og vite hva slags kompetanse som ligger bak svarene du vil få. Du kan lese mer om hvorfor vi har denne regelen her. Hvis du sliter med slike tanker vil vi oppfordre deg til å ta kontakt med din fastlege/lege for samtale eller henvisning videre. Hvis du opplever at situasjonen er akutt, oppfordrer vi deg å kontakt med legevakt på tlf 116117 eller ringe nødnummer 113. Alternative kan du også ta kontakt med en hjelpetelefon hvor du vil treffe mennesker du kan prate med, som ønsker å hjelpe deg og som kan gi råd i den situasjonen du er i. Mental Helse: 116 123 Røde Kors: 800 33 321 (man-fre 14-22 for de under 18 år) Kirkens SOS: 22 40 00 40 Med vennlig hilsen, Elaine Marley, mod.
Fremhevede innlegg