Kan angst gi slike følelser?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg fjern og ukonsentrert. Føles ut som at jeg ikke er tilstede i kroppen min, som om jeg svever på utsiden. Er jeg blitt helt gal, eller hva skjer?

Anonymkode: c3e58...835

[Gent82]

Ville spurt legen. I din tilstand vil jeg absolutt ikke anbefale å lete etter svar her først.

[Gjest supernova_87]

Høres ut som depersonalisering. Eller derealisasjon. En form for dissosiasjon. Kan oppstå når man har sterk angst eller er overveldet av minner/angst/triggere. 

Du er ikke i ferd med å bli gal. Frykten for "hva er det som skjer!?!?!", gjør ofte at tilstanden vedvarer lenger. 

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Det høres ut som dissosiasjon. Har du opplevd traumer? Eller har du stresset mye i det siste? Følt deg presset eller sliten? 

Det trenger ikke være noe galt om det er midlertidig. Jeg har også følt det samme, og det gikk over med litt hvile. Men er du usikker så ville jeg gått til legen 

[AnonymBruker]

Sterk angst kan gi uvirkelighetsfølelse, ja.

Anonymkode: d74f6...400

[Jabbadabbaduu]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sterk angst kan gi uvirkelighetsfølelse, ja.

Anonymkode: d74f6...400

Det kan absolutt være angstbetinget uvirkelighetsfølelse, ja. Ofte beskriver folk det som om de er utenfor seg selv, eller i en glassklokke. Det er blant annet en bivirkning av at kroppen går i fight/flight/freeze-modus. Det er ikke farlig, men veldig ubehagelig. Prøv å se om du kan møte det som noe ufarlig, mere nøytrale sanseinntrykk. Når man har trent og er skikkelig støl et par dager seinere, så er det jo veldig ubehagelig og vondt, men fordi du vet det ee ufarlig, og et resultat av at du har brukt muskulaturen, så kan du forholde deg hensiktsmessig til stølheten. Se om du kan gjøre litt det samme overfor uvirkelighetsfølelsen, så tror jeg det vil fylle mindre, og kanskje også avta fortere.

Anbefaler å høre på podcasten Noia.

[_Lilla_Sky_]

Slik blir det for meg når jeg dissosierer. I tillegg til en følelse av at kroppen ikke er min egen. Når jeg knytter hendene så føles det liksom ikke ut som mine. 

Det trigges når jeg tenker på ting som tidligere traumer, blir spurt ubehagelige spørsmål som tvinger meg til å kjenne på ubehagelige følelser eller hvis det blir snakk om egenomsorg. Å være snill med seg selv, tillate seg selv...osv. Eller når jeg er generelt engstelig/har angst. Ikke under sterke angstanfall, dissosieringen kommer på et tidligere stadium før det går over til angstanfall. Som om kroppen min kobler ut for å forsøke å ikke komme i den tilstanden. 

Det jeg da gjør er å bevisstgjøre meg selv at nå dissosierer jeg. Så bruker jeg grounding-teknikk. Jeg stryker hendene mine mot hverandre for å oppnå kontakt med sansene. Stryker hendene på buksen eller det underlaget jeg sitter på. Det blir som om jeg henter meg selv tilbake til kroppen min. Henter meg tilbake til her og nå. Funker ikke alltid, men jo flere ganger jeg har gjort det jo lettere har det vært å "komme på plass" igjen. 

[AnonymBruker]

Det kan være en form for angst. 

Er det slik hele tiden, i perioder eller korte øyeblikk?

Anonymkode: 80add...1e1