Strafferammene bør økes!

[AnonymBruker]

I Norge har vi et "sosialdemokratisk" straffesystem, dvs. at det er liten forskjell på straffenivå mellom svært grove forbrytelser og milde forbrytelser. I tillegg har vi et system der alle slipper ut etter 2/3 soning. Med andre ord har vi en maksimusstraff på 14 år i Norge (21*2/3). Man kan riktignok måtte sone hele dommen, men det skjer kun hvis man ikke følger retningslinjene i fengslet, eller begår nye kriminelle handlinger i denne perioden. Dette mener jeg er for lite, og spesielt gjelder dette for grove forbrytelser. Som f.eks. nå nettopp når Svein Jemtland bare fikk 18 år (dvs. 12 år i praksis) for et brutalt drap på kona si. I Norge har man flere tilfeller der mennesker har fått strengere straffer for skattesvindel enn drap. Det burde vært helt umulig.

Jeg ønsker ikke å øke strafferammene for at det skal svi mest mulig, og ønsker ikke et "øye for øye - tann for tann"-system der det skal hevnes og straffes hardest mulig. Det er viktig med et rettferdig rettssytem, men i Norge i dag har vi rett og slett ikke strenge nok straffer for svært alvorlige lovbrudd.

Jeg mener derfor at man i hovedsak må gjøre 4 endringer;

1. Heve normalmaksimalstraffen fra 21 år til 40 år.
2. Fjerne praksisen der man bare soner 2/3 av staffen. Blir man dømt til 20 år så skal man sone 20 år.
3. Heve minstestraffene betydelig - I dag legger retten seg normalt på nedre del av strafferammene, dette kan løses ved å heve minstestaffen.
4. Innføre Livsvarig fengsel - i ordets rette forstand. Dvs. at i svært grove tilfeller (f.eks. Breivik og Kopseng), så burde det vært mulig å idømme livsvarig fengsel - uten mulighet for benådning. Dvs. at de med 100% sikkerhet vil dø i fengselet.

På denne måten kan man faktisk straffe grov økonomisk kriminalitet med 15 år, og den vil da stå i stil til handlingen, når de som begår grove drap kan få 40, og grove voldtekter også kan får 20-30 år.

I tillegg åpner man for å fjerne livsfarlige mennesker totalt fra vårt samfunn, for evig og alltid. Dette vil bare gjelde et fåtall mennesker, type ABB, Kopseng, men det er høyst nødvendig. Ja, man har forvaring i dag, som i praksisk KAN bety livsvarig fengsel, men det må hvert 5. år gjøres en ny vurdering, og da er det kun gjentakelsesfaren som skal vurderes, IKKE alvorlighetsgraden av handlingen. Det er en enorm svakhet i systemet. Med muligheten for livsvarig fengsel, uten mulighet for benådning, hadde man sluppet alt dette, og ABB hadde med 100% sikkerhet aldri sett friheten igjen.

Dette er ikke et inhumant forslag. Jeg mener det er et godt forslag, og det vil øke respekten for rettsystemt vårt. Det vil også garantert virke mer preventivt. I dag gir en voldtekt 3-4 år, hadde man risikert 20-30 år sier det seg selv at folk tenker seg om et par ganger ekstra før de velger å begå en slik handling.

Anonymkode: 0d0dd...e21

[Mønepanne]

31 minutter siden, AnonymBruker skrev:

I tillegg har vi et system der alle slipper ut etter 2/3 soning.

Det er ikke riktig at alle slipper ut etter 2/3 soning. Det kan umulig være tilfelle slik regelverket er utformet i dag. Det er en myte at et fengselsår er 8 måneder, og den såkalte "12-årsregelen" er opphevet. For å kunne slippe ut av fengsel etter 2/3 av soning må den innsatte søke om dette til fengelsledelsen. Sentralt for vurderingen av løslatelse er den innsattes oppførsel under fengselsoppholdet, antall tidligere straffedommer, oppførsel etter tidligere løslatelse(r) og om det foreligger anmeldelse/tiltale for nye straffbare forhold. Dette er altså en konkret og sammensatt vurdering som foretas. 

Det er kun straffedømte som som har fått en straffedom på 74 dager eller mer som kan løslates etter 2/3 soning. Domfelte med straffedom som er kortere enn 74 dager må sone hele straffen i fengselet. 

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som f.eks. nå nettopp når Svein Jemtland bare fikk 18 år (dvs. 12 år i praksis) for et brutalt drap på kona si.

For det første er dommen anket, noe som medfører at den ikke er rettskraftig. Nå antar jeg at det er anket over straffeutmålingen. Han risikerer strengere straff om han blir dømt i lagmannsretten. Slik jeg har forstått det er lengden på straffen tingretten kom frem til "høyt" for drap av denne karakter i Norge. Om han blir dømt i annen instans og får en dom på 18 år eller mer er det ikke usannsynlig at spørsmålet om straffeutmåling blir behandlet i Høyesterett.

Det er ubestridt at det i de siste 20 år har utviklet seg en skjerping av straffenivå for forsettelig drap i Norge. Personlig mener jeg straffenivået for enkelte forbrytelser burde skjerpes, men da innenfor de øvrige strafferammer som er fastsatt i dagens lovgivning. Hva gjelder drap vil gjerningshandlingen ofte være begått i affekt. Individual- og/eller allmennpreventive hensyn gjør seg dermed ikke i like stor gjeldende. Jeg er enig i at skjerping av straffenivået for enkelte forbrytelser kan medføre økt respekt for rettssystemet. 

[AnonymBruker]

Dette er kompliserte saker, og jeg skal bare nevne én ting: Dersom folk risikerer livstid i fengsel, vil de være desperate etter å ikke bli tatt. Da blir det fort flere drepte, mens en forbryter forsøker å unndra seg straff.

Fjorten år i ufrihet er forøvrig veldig lang tid. De som begår forbrytelser som har maks strafferamme, tenker sjelden konsekvenser. Det er ingenting som tyder på at antallet alvorlige forbrytelser ville gå ned om strafferammene ble økt. Derimot vet vi at det ville bli dyrt for samfunnet, med tanke på hva det koster å holde folk fengslet. I praksis er det eneste vi oppnår "mer hevn".

Anonymkode: 1d502...efc

[AnonymBruker]

Å heve minstestraffen har den effekt at beviskravet også øker. Dermed er det mindre sjanse for å dømme noen til straff dersom det ikke foreligger objektive bevis. Dette vil særlig ramme voldtektsaker og overgrepsaker mot barn der det sjelden finnes "et lik", "et gjerningsvåpen", "fingeravtrykk" osv.

Det sier seg selv at et barn som blir voldtatt ikke kan forventes å sikre bevis som dna-rester osv, når barnet kanskje bare er 6 år gammelt. Noe som betyr at dersom noen i det hele tatt skal kunne dømmes for voldtekt mot barn må barnets forklaring når det blir voksen anses som bevis. Men slike forklaringer anses ikke som sikre bevis, slik som "transaksjonshistorikk" i økonomisk kriminalitet eller et lik i en drapssak er.

Med strengere minstestraff vil slike forklaringer ikke være tilstrekkelig bevis, noe som betyr at voldtekt mot barn i prinsippet aldri kan bevises med mindre gjerningsmannen tilstår (og tilsåelsen anses som troverdig).

Anonymkode: 58ddd...94c