Vold i forhold

[AnonymBruker]

Hvordan kan en tilsynelatende snill og hyggelig mann etter en tid forandre seg og bli voldelig mot sin kjære? Jeg tenker at alle kan miste besinnelsen om de blir tilstrekkelig provosert. Men å bruke vold for bagateller. Ofte nesten opokonstruerte ting. Hva er det som skjer i hodet hans? 

Har han alltid vært sånn, men begynner ikke å vise sitt sanne jeg før forelskelsen har dabbet av? Er snillheten i begynnelsen falsk for å få deg på kroken? Eller er det fordi han får personlige problemer som påvirker adferden? 

Kan en voldelig mann slutte å slå (tenker her på menn som har slått mer enn en gang uten å ha en god grunn til å bli sint)? 

Anonymkode: 66f38...f42

[AnonymBruker]

Hos xen min kom endringen veldig gradevis. Snikende liksom. Og nei, de endrer seg ikke. 

Anonymkode: 01f98...202

[AnonymBruker]

Jeg tror sykdom kan gjøre at folk forandrer seg og blir voldelige, men at man uansett ikke skal bli i et forhold der slike endringer skjer. 

Jeg tror også at en voldelig mann kan slutte å slå, men som sagt, han må endre seg selv, og man skal uansett ikke bli i et forhold og vente på forandring. 

 

Anonymkode: ec28e...d7a

[AnonymBruker]

5 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg tror sykdom kan gjøre at folk forandrer seg og blir voldelige, men at man uansett ikke skal bli i et forhold der slike endringer skjer. 

Jeg tror også at en voldelig mann kan slutte å slå, men som sagt, han må endre seg selv, og man skal uansett ikke bli i et forhold og vente på forandring. 

 

Anonymkode: ec28e...d7a

Skal han forandre seg, må han ihvertfall skjønne at han gjør noe galt. Det virker som mange ikke skjønner det, bare skylder på den andre parten, at det er hun som får han til å slå. 

Men det finnes da dem som søker hjelp. 

 

Anonymkode: 66f38...f42

[SPOCA]

Det har jeg også spurt meg selv om, etter at jeg opplevde at min eksmann ble voldelig etter at vi giftet oss. 

Når jeg ser tilbake i dag, en del år senere, ser jeg jo at jeg ble utsatt for både psykisk og fysisk vold, men den fysiske volden var mye enklere å sette ord på. Jeg tenker rett og slett at han ikke klarte å uttrykke sinne på et annen måte, i kombinasjon at han hadde en personlighetsforstyrrelse, som den gang (mot slutten av forholdet) ble utredet. Nå mener jeg at han hadde en del psykopatiske trekk, og jeg ser jo i etterkant hvor sykt det var, hvordan han la skylda på at han ble voldelig over på meg. Jeg irriterte ham og dermed var det greit å banke meg opp. Eller fordi jeg ble sint så var det ok å ta kvelertak på meg. 

Problemet for min del var at det begynte så smått, det er så vanskelig å se når grensene gradvis blir visket ut. "Heldigvis", kan man kanskje si, brukte han fysisk vold, som fikk meg til å våkne. Frem til det var det mange stygge ord, sterke ord og mye krangling. Han kunne f.eks finne på å reise, hvor aner jeg ikke, sku av mobilen og la meg sitte der en uke og ikke vite hvor han var. Jeg var jo livredd for at han skulle finne på å ta livet sitt. Han truet også med å ta sitt eget liv hvis jeg gikk. Han kunne få voldsomme sinneutbrudd, men frem til han fikk det, lå det liksom og ulmet i flere år. Jeg merket ikke at jeg ble sugd inn i det før han slo meg, og jeg tok mine saker og dro. 

Jeg tror det er hjelp å få, men med en personlighetsforstyrrelse tror jeg at enkelte elementer er vanskelig å få bukt med, rett og slett. Han slet med mye, og det er ingen "quick fix". 

 

[AnonymBruker]

3 timer siden, SPOCA skrev:

Det har jeg også spurt meg selv om, etter at jeg opplevde at min eksmann ble voldelig etter at vi giftet oss. 

Når jeg ser tilbake i dag, en del år senere, ser jeg jo at jeg ble utsatt for både psykisk og fysisk vold, men den fysiske volden var mye enklere å sette ord på. Jeg tenker rett og slett at han ikke klarte å uttrykke sinne på et annen måte, i kombinasjon at han hadde en personlighetsforstyrrelse, som den gang (mot slutten av forholdet) ble utredet. Nå mener jeg at han hadde en del psykopatiske trekk, og jeg ser jo i etterkant hvor sykt det var, hvordan han la skylda på at han ble voldelig over på meg. Jeg irriterte ham og dermed var det greit å banke meg opp. Eller fordi jeg ble sint så var det ok å ta kvelertak på meg. 

Problemet for min del var at det begynte så smått, det er så vanskelig å se når grensene gradvis blir visket ut. "Heldigvis", kan man kanskje si, brukte han fysisk vold, som fikk meg til å våkne. Frem til det var det mange stygge ord, sterke ord og mye krangling. Han kunne f.eks finne på å reise, hvor aner jeg ikke, sku av mobilen og la meg sitte der en uke og ikke vite hvor han var. Jeg var jo livredd for at han skulle finne på å ta livet sitt. Han truet også med å ta sitt eget liv hvis jeg gikk. Han kunne få voldsomme sinneutbrudd, men frem til han fikk det, lå det liksom og ulmet i flere år. Jeg merket ikke at jeg ble sugd inn i det før han slo meg, og jeg tok mine saker og dro. 

Jeg tror det er hjelp å få, men med en personlighetsforstyrrelse tror jeg at enkelte elementer er vanskelig å få bukt med, rett og slett. Han slet med mye, og det er ingen "quick fix". 

 

Hadde det nå enda vært noe å være sint for. Mitt inntrykk er at menn som er voldelige i forhold ofte blir sinte av "ingenting". 

Anonymkode: 66f38...f42

[SPOCA]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hadde det nå enda vært noe å være sint for. Mitt inntrykk er at menn som er voldelige i forhold ofte blir sinte av "ingenting". 

Anonymkode: 66f38...f42

Det er jeg ikke uenig i. Mitt inntrykk var dog at det begynte med at han slet å uttrykke seg på annen måte. Og når terskelen først er trådd over, er det lett å være voldelig for ingenting. Men min eks var ikke alltid voldelig, og jeg synes det er viktig å se på hva som gjorde at han valgte å gjøre som han gjorde.

[AnonymBruker]

13 timer siden, AnonymBruker skrev:

Hos xen min kom endringen veldig gradevis. Snikende liksom. Og nei, de endrer seg ikke. 

Anonymkode: 01f98...202

Støtter dette svaret. Min var eksemplarisk snill og omsorgsfull,  helt til vi flyttet sammen. Da kom første tegn etter bare noen uker,  med trakassering og nedrakking på en veldig manipulerende måte så jeg ikke skjønte hva som skjedde. Plutselig slo han meg en dag han kom hjem full, og jeg tenkte selvfølgelig at det aldri kom til å skje igjen. Et par måneder senere skjedde det igjen og etterhvert kunne han slå meg fordi maten ikke var klar, fordi han var stressa og jeg stod i nærheten, og jeg fikk juling fordi jeg satt ned foten for oppførselen og trakasseringen  hans. Hver eneste gang tenkte jeg at det ikke kom til å skje igjen for han var jo egentlig så snill, så jeg levde i dette flere år og innså at det var DEN han egentlig var men bare spilte på sjarmen for å komme seg inn under huden på meg. 

Mange ganger sa venninder og folk her inne at jeg måtte gå men jeg tenkte at jeg var unntaket og at alt skulle bli fint mellom oss, for han var jo egentlig ikke sånn tenkte jeg. Men nå er jeg nødt til å si det samme til deg og jeg håper sterkt at du hører så du ikke ender opp med de traumene og fysiske og psykiske skadene man får av å leve med en voldelig partner, du er nødt til å gå for dette her kommer faktisk til å skje igjen! Han har vist deg sitt sanne jeg nå

Anonymkode: 74a5f...120

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Støtter dette svaret. Min var eksemplarisk snill og omsorgsfull,  helt til vi flyttet sammen. Da kom første tegn etter bare noen uker,  med trakassering og nedrakking på en veldig manipulerende måte så jeg ikke skjønte hva som skjedde. Plutselig slo han meg en dag han kom hjem full, og jeg tenkte selvfølgelig at det aldri kom til å skje igjen. Et par måneder senere skjedde det igjen og etterhvert kunne han slå meg fordi maten ikke var klar, fordi han var stressa og jeg stod i nærheten, og jeg fikk juling fordi jeg satt ned foten for oppførselen og trakasseringen  hans. Hver eneste gang tenkte jeg at det ikke kom til å skje igjen for han var jo egentlig så snill, så jeg levde i dette flere år og innså at det var DEN han egentlig var men bare spilte på sjarmen for å komme seg inn under huden på meg. 

Mange ganger sa venninder og folk her inne at jeg måtte gå men jeg tenkte at jeg var unntaket og at alt skulle bli fint mellom oss, for han var jo egentlig ikke sånn tenkte jeg. Men nå er jeg nødt til å si det samme til deg og jeg håper sterkt at du hører så du ikke ender opp med de traumene og fysiske og psykiske skadene man får av å leve med en voldelig partner, du er nødt til å gå for dette her kommer faktisk til å skje igjen! Han har vist deg sitt sanne jeg nå

Anonymkode: 74a5f...120

Jeg startet tråden for å diskutete temaet på generell basis. Dette gjelder ikke meg perdonlig. 

TS

Anonymkode: 66f38...f42