Jeg hater han.

[AnonymBruker]

Begynte å like han. Men dessverre er han av dårlig kvalitet som så mange menn. Jeg begynte selvfølgelig aldri å flørte ordentlig med han. Tenkte kanskje det for en ganske skyld var en som kunne vært bra, men nei. Han har tydeligvis hatt kjærlighetssorg etter ei annen og, men hun avviste han til slutt for ei annen. Jeg vet ikke hvor godt hun likte han men hun så kanskje det samme jeg så. Jeg bare hater han for at han våget å ta kontakt. Hadde ikke falt for han om jeg ikke visste om han. 

Føler en skam på kroppen. Jeg er nok en dum kvinne som faller for dårlige menn. Han får heller ikke napp hos noen. Men jeg er nesten overbevist om at "Gud" straffer meg for at jeg er kvinne og at jeg blir straffet med å falle for han. Det er en søppelmann som gir oppmerksomhet til alt og alle. Hvis ikke jeg er nok så gidder ikke jeg å gi noen sjanse heller. Men hvordan tørre å håpe at man noen gang blir lykkelig forelsket?  Når menn bare skal gi oppmerksomhet til tacky bilder på insta. Det er helt deprimerende å se på. Menn vil liksom ha kvinner som er trofaste, naturlige og avslappet? Men så mister de de "bra" damene pga de gir så masse til billige damer på insta. Hva er det som er så himlia imponerende med disse billige bildene?  Snakker ikke nødvendigvis veldig pornografiske bilder, men jenter som ligger i senga og viser bh, har med en tåpelig text osv. Selv kunne jeg aldri lagt ut slik... Hadde følt alle mennene så på meg som ei dum billig hore om jeg hadde gjort det. 

Så... Hvorfor er det alltid jeg som skal svi for forelskelse?  Man er lykkelig de to første ukene men så kommer usikkerhet elegant etterfulgt av nedturer. Og han levere videre, alt var bare tull og jeg blir straffet for at jeg var naiv og trodde han kunne være bra. Jeg hater han skikkelig. Jeg begynner å hate menn for jeg ser hvordan de lyver, og kvinner begynner jeg å se ned på som gruppe. Jeg vet jeg er ei selv, men vi er så dumme og naive at det er ikke til å tro. Hvordan kan vi tro at mennene egentlig er glad i oss? De ser ikke forskjell på kvinner. Og det er jo trist. 

Hvorfor ser vi forskjell på menn? Jeg får ekte følelser og andre menn frister ikke når jeg liker noen. Jeg hater han så skikkelig fordi jeg bare var en av mange. Han betydde mye for meg, jeg var kjempe glad når jeg hørte fra han. Tok aldri kontakt selv nettopp fordi jeg ikke vil vise interesse. Da blir han innbilsk tror jeg. Men så sitter han der da og samtalen vår er bare tidsfordriv. Drittmann. Jeg tør virkelig ikke mer. Jeg vil jo forelske meg, men det er jeg som blir sittende med straffen for det og det beste er kanskje bare å innfinne seg med at en blir alene. Finner jeg en kommer han garantert til å være utro, for menn bare MÅ ha alle damer. Hvordan lære seg å være lykkelig med at det ikke finnes en der ute? Finnes sikkert, men de er garantert ikke ledige. Og jeg vil helst finne han før rosin -prosessen starter for fullt.

jeg går til psykolog. Ikke bare pga han men han forsterker alt sammen. Det var så kraftig en nedtur. Han fikk aldri vite følelsene og jeg aner ikke hva som hadde skjedd om jeg sa det. Synes dette er så pinlig at det er flaut å snakke om det selv til psykologen... 

Anonymkode: 17859...bac

[AnonymBruker]

Helvetes autokorrekt. Håper dere skjønner det meste.

Anonymkode: 17859...bac

[AnonymBruker]

Ts, fortell gjerne litt mer konkret om hva som har skjedd så blir det lettere å gi tilbakemelding 😊

Anonymkode: 7d47f...991

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Ts, fortell gjerne litt mer konkret om hva som har skjedd så blir det lettere å gi tilbakemelding 😊

Anonymkode: 7d47f...991

Står jo egentlig i innlegget. Men jeg liker en fyr, og innrømmet aldri følelsene for han. 
Jeg så at han var slik jeg var redd for, han var bare nok en mann som MÅ HA DAME. dessverre viser det seg at han lar seg imponere av det laveste, altså, billige insta babes. han har "mistet" 2 bra muligheter som jeg har SETT, nettopp fordi vi ikke gidder å gi sjansen til en mann som er billig på denne måten. 
Han har ikke hatt kjæreste enda. Tiden min begynner og gå og, jeg er jomfru fordi jeg ikke klarer å ha sex med noen jeg ikke har følelser for. 
Men jeg er kvinne og føler derfor at jeg straffes med forelskelse. Jeg synes vi kvinner som kjønn er forferdelig naive og dumme. vi driter oss ut ekstremt hele tiden. Ser jo det på kg og. Kvinnen "tror hun er noe", for mannen er det bare tull.
Jeg var glad hele tiden jeg hørte fra han, og det betydde mye for meg....men for han var det vel bare tidsfordriv. 
Og jeg er veldig sint på han egentlig. For at han tok kontakt. Jeg hadde blitt sammen med han, om han faktisk kunne oppføre seg. men så må jeg knipe igjen også for ellers kommer jeg til å ha det enda verre senere.
Jeg er den som ikke er over han helt, mens han har nok gått videre for lengst om han noen gang var interessert. Og jeg synes dette er så skamfullt. Jeg har vært sånn i så mange år nå at det føles som en stor skam,  å få følelser for noen. 

Innlegget er ryddet for svar til slettet innhold.

Anonymkode: 17859...bac

Endret 23. desember 2018 av Elaine Marley

[AnonymBruker]

Ikke sikkert du bare var noe tidsfordriv. Kanskje han reelt likte deg godt men kjente at du gav ikke noe til han. Du skreiv jo selv at du aldri tok kontakt med han og viste han noen interesse. Mener ikke en skal gi alt av seg selv med en gang, men skal det bli noe så må jo begge både ta og gi. 

Anonymkode: 3b30f...54b

[Elaine Marley]

Tråden er ryddet for brukerangrep, latterliggjøring, brukerdebatt og svar til dette. Elaine Marley, mod.

[AnonymBruker]

Hvor gamle er dere? Ettersom det står at han ikke har hatt kjæreste før?

husk at det du leser på KG ikke er objektivt. Folk kommer hit for å lufte frustrasjon, men det er på ingen måte et realistisk, objektivt bilde på samfunnet. I verden er det alle mulige slags variasjoner av menn, kvinner og forhold. Jeg er uenig i at de fleste kvinner er naive og menn drittsekker,. Jeg er enig i at noen er det.

Jeg har aldri skrevet en frustrasjon tråd på KG, og jeg har datet mye og mange. Jeg har ikke opplevd å bli behandlet dårlig. Men.. jeg ble det i tidlig tyveårene. Da fant jeg meg nok i mye mer drit.

Anonymkode: 7d47f...991

[AnonymBruker]

Aldri, aldri legg NOE i meldinger og sweet talk fra menn. Legg noe i det den dagen han spør " er vi kjærester nå?" Eller den dagen han introduserer deg som kjæresten sin for hele familien.

 

 

Anonymkode: 7fc38...69d

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Aldri, aldri legg NOE i meldinger og sweet talk fra menn. Legg noe i det den dagen han spør " er vi kjærester nå?" Eller den dagen han introduserer deg som kjæresten sin for hele familien.

 

 

Anonymkode: 7fc38...69d

Har ikke gjort det, har ikke innbildt meg at vi var kjærester. Men jeg ble glad når jeg hørte fra han, tenkte det var fordi han brydde seg. 
Vi kom ikke så langt at det var naturlig for han å spørre om vi var kjærester. da selvfølgelig heller ikke å møte familien.
 

Anonymkode: 17859...bac

[AnonymBruker]

8 timer siden, AnonymBruker skrev:

Har ikke gjort det, har ikke innbildt meg at vi var kjærester. Men jeg ble glad når jeg hørte fra han, tenkte det var fordi han brydde seg. 
Vi kom ikke så langt at det var naturlig for han å spørre om vi var kjærester. da selvfølgelig heller ikke å møte familien.
 

Anonymkode: 17859...bac

Men TS, det er viktig at du forstår at selv om han her ikke var slik du trodde kan andre menn mene noe med det. Det AB sier over er tull. Selvsagt er det mange menn som mener noe med sweettalk! Jeg er et stykke opp i åra (40), har vært både i lengre forhold, lengre perioder med dating, en haug av kompiser som forteller om kjærlighetslivet sitt. Det er ENORME variasjoner. Og det lønner seg å holde hodet kaldt i datinglivet, men ikke bli bitter, mistenksom, avfei alle og skjær alle under en kam. Hvis en oppfører seg dritt bare tenk «next!» og gå videre, ikke dvel. 

Anonymkode: 7d47f...991

[Menchit]

Så grunnen til at du hater ham er at du ble avvist? Eller føler deg avvist, ikke rart han slutter å skrive til deg når du ikke viser noe interesse selv. 

Prøv å jobb med tankene dine, ingen er kun det du tror du ser. Du virker veldig bitter og sint på verden generelt. Det er både slitsomt for deg og avskrekkende for andre.

[Gjest IommI]

På 23.12.2018 den 6.09, AnonymBruker skrev:

Begynte å like han. Men dessverre er han av dårlig kvalitet som så mange menn. Jeg begynte selvfølgelig aldri å flørte ordentlig med han. Tenkte kanskje det for en ganske skyld var en som kunne vært bra, men nei. Han har tydeligvis hatt kjærlighetssorg etter ei annen og, men hun avviste han til slutt for ei annen. Jeg vet ikke hvor godt hun likte han men hun så kanskje det samme jeg så. Jeg bare hater han for at han våget å ta kontakt. Hadde ikke falt for han om jeg ikke visste om han. 

Føler en skam på kroppen. Jeg er nok en dum kvinne som faller for dårlige menn. Han får heller ikke napp hos noen. Men jeg er nesten overbevist om at "Gud" straffer meg for at jeg er kvinne og at jeg blir straffet med å falle for han. Det er en søppelmann som gir oppmerksomhet til alt og alle. Hvis ikke jeg er nok så gidder ikke jeg å gi noen sjanse heller. Men hvordan tørre å håpe at man noen gang blir lykkelig forelsket?  Når menn bare skal gi oppmerksomhet til tacky bilder på insta. Det er helt deprimerende å se på. Menn vil liksom ha kvinner som er trofaste, naturlige og avslappet? Men så mister de de "bra" damene pga de gir så masse til billige damer på insta. Hva er det som er så himlia imponerende med disse billige bildene?  Snakker ikke nødvendigvis veldig pornografiske bilder, men jenter som ligger i senga og viser bh, har med en tåpelig text osv. Selv kunne jeg aldri lagt ut slik... Hadde følt alle mennene så på meg som ei dum billig hore om jeg hadde gjort det. 

Så... Hvorfor er det alltid jeg som skal svi for forelskelse?  Man er lykkelig de to første ukene men så kommer usikkerhet elegant etterfulgt av nedturer. Og han levere videre, alt var bare tull og jeg blir straffet for at jeg var naiv og trodde han kunne være bra. Jeg hater han skikkelig. Jeg begynner å hate menn for jeg ser hvordan de lyver, og kvinner begynner jeg å se ned på som gruppe. Jeg vet jeg er ei selv, men vi er så dumme og naive at det er ikke til å tro. Hvordan kan vi tro at mennene egentlig er glad i oss? De ser ikke forskjell på kvinner. Og det er jo trist. 

Hvorfor ser vi forskjell på menn? Jeg får ekte følelser og andre menn frister ikke når jeg liker noen. Jeg hater han så skikkelig fordi jeg bare var en av mange. Han betydde mye for meg, jeg var kjempe glad når jeg hørte fra han. Tok aldri kontakt selv nettopp fordi jeg ikke vil vise interesse. Da blir han innbilsk tror jeg. Men så sitter han der da og samtalen vår er bare tidsfordriv. Drittmann. Jeg tør virkelig ikke mer. Jeg vil jo forelske meg, men det er jeg som blir sittende med straffen for det og det beste er kanskje bare å innfinne seg med at en blir alene. Finner jeg en kommer han garantert til å være utro, for menn bare MÅ ha alle damer. Hvordan lære seg å være lykkelig med at det ikke finnes en der ute? Finnes sikkert, men de er garantert ikke ledige. Og jeg vil helst finne han før rosin -prosessen starter for fullt.

jeg går til psykolog. Ikke bare pga han men han forsterker alt sammen. Det var så kraftig en nedtur. Han fikk aldri vite følelsene og jeg aner ikke hva som hadde skjedd om jeg sa det. Synes dette er så pinlig at det er flaut å snakke om det selv til psykologen... 

Anonymkode: 17859...bac

Du liker han. Det motsatte av å like noen er ikke hat, det er likegyldighet.