AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #1 Skrevet 22. desember 2018 Jeg har vært alene med barna mine i 15 år, og yngste er 16 år, eldste er voksen og bor for seg selv. Jeg er ufør grunnet flere fysiske sykdommer, hvor jeg vil få det betraktelig bedre i varmere strøk. Så jeg har planer om å flytte da yngste er voksen. Men jeg sliter og med veldig dårlig samvittighet. For de er jo unge, og trenger jo fortsatt mamma iblant. De har far og litt annen familie, men far har ikke alltid vært så god far, og far har best forhold til eldste barnet, og ikke yngste. De har et helt greit forhold. Og de har lite familie, og alle bor 2 timer unna her vi bor. Jeg tenker og flytte ca da yngste er rundt 20 år, kommer selvfølgelig an på hvordan det går med yngste. Men sliter så med samvittigheten, da jeg føler jeg svikter det yngste barnet. Det har alltid vært veldig sterkt knyttet til meg. Mens eldste har alltid vært veldig selvstendig, og hatt bedre forhold til far og. Og det barnet klarer seg bra nå. Er det noen andre, som har flyttet fra voksne barn? Eller noen andre som planlegger det? For jeg sliter så mye med dette, for jeg føler virkelig jeg svikter barnet mitt. Men samtidig, kan jeg få mye bedre helse, og et helt annet liv. Anonymkode: b9fc7...570
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #2 Skrevet 22. desember 2018 Går sikkert helt fint når de er 20, da besøkte jeg bare foreldrene mine et par ganger i halv året. Anonymkode: 4c18a...504 2
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #3 Skrevet 22. desember 2018 Ja, jeg har planer om det, men sliter ikke med dårlig samvittighet. Mine barn vet allerede at når de blir voksen vil jeg flytte til utlandet. Mitt yngste barn er 14 år, så det ligger ca 6 år frem i tid. Mitt eldste barn er 24 år, så i nesten 25 år (inkludert graviditet) har barn vært min prioritet, og det skjer altså i ca 6 år til. Men så er det min tur! Og jeg trenger å bo lenger sør i verden. Jeg forsvinner jo ikke ut av livet deres! Jeg er tilgjengelig på mange måter, og fly går begge veier, men jeg vil altså bo noen timer unna. Det er ikke verdens undergang! Det er ikke et svik mot barna, det er et langt større svik mot meg selv å oppgi den drømmen, kun for å sitte på pinne for voksne barn! Anonymkode: fdea8...c12 5
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #4 Skrevet 22. desember 2018 De kan jo komme på besøk. For min del hadde jeg vært glad om foreldrene mine har det bra. Når man er voksen kan man ikke forvente at foreldre setter livet på vent. Anonymkode: 9f774...8aa 7
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #5 Skrevet 22. desember 2018 Bare sørg for å ha en åpen dialog om det!!! Viktig at yngste får tid til å bli mentalt forberedt på det dersom h*n er veldig knyttet til deg. Anonymkode: 7d6ed...8c4
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #6 Skrevet 22. desember 2018 TS her. Takk for alle svarene. Jeg har vært åpen om at jeg skal flytte, og sagt at de må komme mye på besøk. Jeg håper jo at de blir glade på mine vegne. Men samtidig så sliter jeg med dårlig samvittighet, og redd for at det blir tøft for yngste uten meg. Er vel mye fordi største barnet har bedre forhold til far, og sier alltid klart ifra, om det er noe. Mens yngste er veldig stille av seg, og er ikke flink til å si fra. Men må jo bare satse på at det går bra. At far og det eldre søskenet stiller opp. Så er jeg bare en flytur unna. Anonymkode: b9fc7...570
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #7 Skrevet 22. desember 2018 Mine foreldre gjorde det når jeg var ca 20 år. Jeg dro av til på besøk til dem, men som student hadde jeg ikke alltid råd til det for måtte ha først ha flybillett til Oslo og så videre til landet foreldrene mine bodde i. De hadde heller ikke så god råd, så ikke alltid de kunne bidra heller. Så jeg satt faktisk alene på hybelen min noen høytider og da savnet jeg at de bodde i Norge. Savnet også generelt å ha et hjem å dra til underveis i studiene sånn som de andre medstudentene gjorde, de gledet seg sånn til å komme hjem til mammas mat osv. Jeg hadde ikke gjort det selv da jeg er mye mer familiekjær enn mine egne foreldre (ironisk nok). Hadde ventet til barna mine var ferdig studert og etablert med eget hjem/jobb. Anonymkode: 569ea...e29 3
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #8 Skrevet 22. desember 2018 Akkurat nå, AnonymBruker skrev: Mine foreldre gjorde det når jeg var ca 20 år. Jeg dro av til på besøk til dem, men som student hadde jeg ikke alltid råd til det for måtte ha først ha flybillett til Oslo og så videre til landet foreldrene mine bodde i. De hadde heller ikke så god råd, så ikke alltid de kunne bidra heller. Så jeg satt faktisk alene på hybelen min noen høytider og da savnet jeg at de bodde i Norge. Savnet også generelt å ha et hjem å dra til underveis i studiene sånn som de andre medstudentene gjorde, de gledet seg sånn til å komme hjem til mammas mat osv. Jeg hadde ikke gjort det selv da jeg er mye mer familiekjær enn mine egne foreldre (ironisk nok). Hadde ventet til barna mine var ferdig studert og etablert med eget hjem/jobb. Anonymkode: 569ea...e29 Ser nå at barna har en far i Norge, da stiller jo saken seg annerledes😊 Anonymkode: 569ea...e29
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #9 Skrevet 22. desember 2018 8 minutter siden, AnonymBruker skrev: Ser nå at barna har en far i Norge, da stiller jo saken seg annerledes😊 Anonymkode: 569ea...e29 Ja, de har far her. Og de feirer allerede alltid jul med far, besteforeldrene, tanter, onkler og søskenbarn. Selv har jeg kun en søster av familie. Så de ønsker å feire med den store familien. Rik er jeg ikke, men skal nok klare og kjøpe noe flybilletter til de i løpet av året. Anonymkode: b9fc7...570
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #10 Skrevet 22. desember 2018 Da synes jeg du bare skal hoppe i det! De blir sikkert glade for «hytte» i syden😄 Anonymkode: 569ea...e29
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #11 Skrevet 22. desember 2018 Min far flyttet til utlandet etter at jeg var voksen og etablert med egen familie. For meg var det veldig sårt - jeg sa ikke noe om det til ham, jeg syntes jo at han fortjente å tenke på seg selv, men det var trist å ikke ha ham i umiddelbar nærhet. Jeg har alltid vært ei pappajente og vært vant til å stikke innom for en kaffe og en prat. I tillegg var det veldig sårt at han ikke fikk være en del av hverdagen til barnet mitt - selv hadde jeg et veldig nært forhold til mine besteforeldre og ønsket det for mitt barn også. Han flyttet heldigvis hjem etter tre år, tror aldri jeg har vært så glad før. Men: at jeg har vonde erfaringer med det betyr jo ikke at dine barn kommer til å ha det. Hva som er riktig for deg kan bare du/dere finne ut. Lykke til! Anonymkode: 2fb02...55b
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #12 Skrevet 22. desember 2018 Synes det er merkelige svar her. Ikke alle 20 åringer flytter hjemmefra så tidlig. Uansett så synes jeg ikke det er greit å flytte så langt unna ungene før de er godt etablerte. De trenger jo mammaen sin selv om de er voksne. Jeg hadde aldri klart å flytte fra ungene mine så tidlig i voksen livene deres. Anonymkode: c1b71...fb1 2
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #13 Skrevet 22. desember 2018 16 år?? Stakkars barn. Her sliter en 35 åring og en 40 åring fordi faren stakk til Thailand og giftet seg med 40 åring....er 64 år selv 😲🙁😔😕 Din 16 åring trenger deg virkelig her i landet!! Anonymkode: 3fc9b...f11
Blueblizz Skrevet 22. desember 2018 #14 Skrevet 22. desember 2018 Hva med å ta med deg barnet ditt? Kan jo være veldig spennende å bo i utlandet som 17/18/20 åring? 1
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #15 Skrevet 22. desember 2018 Min mor flyttet da jeg var 17 år, er snart 40 nå. Så klart jeg har savnet mor. Men hun er lykkelig og det er hennes liv. Hun kommer å er her i flere uker om sommeren og jeg drar på besøk. Når jeg tenker over det, så tror jeg ikke så mange som ser sin mor så mye og vi har ett flott forhold. Tenker selv på å flytte/overvintre til utlandet når barna blir stor. Anonymkode: 657f5...ef0
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #16 Skrevet 22. desember 2018 22 minutter siden, AnonymBruker skrev: 16 år?? Stakkars barn. Her sliter en 35 åring og en 40 åring fordi faren stakk til Thailand og giftet seg med 40 åring....er 64 år selv 😲🙁😔😕 Din 16 åring trenger deg virkelig her i landet!! Anonymkode: 3fc9b...f11 Det er ingen i tråden som vil flytte fra en 16 åring. For oss som vurderer det er det snakk om i fremtiden. Minimum om 6 år, sier jeg, der min yngste er 14,snart 15 år. Bor hun hjemme fremdeles da, så blir det utsatt. Jeg kaster ingen barn ut for å dra! Vi har også stor familie her, så mine blir ikke alene, og jeg vil ha økonomi til å reise til og fra. Ikke kommer jeg til å stifte ny familie der heller. Anonymkode: fdea8...c12
AnonymBruker Skrevet 22. desember 2018 #17 Skrevet 22. desember 2018 Jeg fyller tidligst da han er 20 år, og kaster han ikke på gata da, men samtidig så kan jeg ikke utsette det til han er 25, fordi han vil bo hos mamma heller. Her er det snakk om at jeg er ekstremt syk her hjemme, hadde ikke yngste vært 16 år, måtte han bodd i fosterhjem. Jeg har hjelp fra kommunen. Jeg kommer meg ikke ut på vinterhalvåret, må få mat levert på døra osv. Jeg vil kunne ha et helt annet liv i varmere strøk, helsen min vil bli mye bedre, mest sannsynlig blir jeg en bedre mor og da. Jeg har foreslått for sønnen min, at han kunne tatt videregående i Spania, nå når han skulle starte. Men han nektet og flytte fra venner. Så da venter jeg. Anonymkode: b9fc7...570
Prøver18 Skrevet 23. desember 2018 #18 Skrevet 23. desember 2018 Pappa flytta til Spania da yngste var 19 og jeg 22. Jeg synes det er ræva. Mamma er død og jeg synes ikke det er greit at man melder seg ut som forelder. Han planlegger nå å flytte igjen ( jeg er 24 nå) og da tenker jeg at vi ikke ses mer. Han har ikke råd til å fly hit og jeg har ikke råd til å reise til Spania flere ganger i året.
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2018 #19 Skrevet 23. desember 2018 11 timer siden, AnonymBruker skrev: Jeg fyller tidligst da han er 20 år, og kaster han ikke på gata da, men samtidig så kan jeg ikke utsette det til han er 25, fordi han vil bo hos mamma heller. Her er det snakk om at jeg er ekstremt syk her hjemme, hadde ikke yngste vært 16 år, måtte han bodd i fosterhjem. Jeg har hjelp fra kommunen. Jeg kommer meg ikke ut på vinterhalvåret, må få mat levert på døra osv. Jeg vil kunne ha et helt annet liv i varmere strøk, helsen min vil bli mye bedre, mest sannsynlig blir jeg en bedre mor og da. Jeg har foreslått for sønnen min, at han kunne tatt videregående i Spania, nå når han skulle starte. Men han nektet og flytte fra venner. Så da venter jeg. Anonymkode: b9fc7...570 Jeg sliter litt med å se at man kan bli en bedre mor når man bor hundrevis av mil fra hverandre kontra å bo i samme hus som mor og barn. Jeg vet ikke hvilken sykdom du har, det høres ikke bra ut. Men jeg strå ved svaret mitt tidligere. For meg hadde det ikke vært aktuelt før ungene er godt voksne og ikke trenger meg lenger. Ser at du går fort i forsvar, så du er egentlig ikke ute etter mitt eller andre som er uenige med deg. Du ønsker kun svar fra de som støtter deg. Og du har fått svar fra folk som mener det er helt greit å flytte så da får du ta til deg de svarene og utelukke de andre. Ønsker deg lykke til uansett. Anonymkode: c1b71...fb1
AnonymBruker Skrevet 23. desember 2018 #20 Skrevet 23. desember 2018 Skal du beholde bolig i Norge? Jeg kunne ha gjort det, men måtte hatt bolig i Norge. Ikke gitt at unge folk har råd til å reise, så mye de ønsker. Skole, etablering osv. Så kommer barnebarn osv. Vil ikke sette meg i situasjon, at det var jeg som måtte bo hos ungene. Vil gjerne hjem å feire jul med de osv. Anonymkode: 26596...4e6
Fremhevede innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå