Kompliment mot en annen = kritikk mot meg?

[Gjest Chicchi]

Hvorfor føler jeg det sånn? Finnes det et fenomen innen psykologien som kan forklare det?

Kvinne 28 her. Vi blir fortalt at man ikke skal sammenligne oss med andre, at det er noe man skal vokse av seg når man kommer opp i 20-åra. Men i disse juletider, hvor familien samles, føler jeg meg allikvel sammenlignet. Kanskje det bare er min familie, men jeg synes alle fokuserer så mye på utseendet, enten rett i fleisen på folk eller bak ryggen dere. Det hjelper ikke at jeg har en søster som er "perfekt". Ofte går det på utseendet; det påpekes at man har blitt så tynn (negativt), at håret ens ser så usunt ut, klærne skal kritiseres.

Sånn har det alltid vært og jeg tar det med meg ut i verden også, utenfor familiebobla. Hvis kjæresten min, som jeg har vært sammen med i snart 3 år, gir kompliment til noen andre, føles det som kritikk mot meg. Liksom, han nevner hva hun på tv har for å poengtere at jeg ikke har det.

Hvordan takle det?