Uføretrygdet - hva nå?

[AnonymBruker]

Jeg ble nettopp uføretrygdet, det tok bare 14 dager da jeg er veldig syk. Det er jo bra at jeg slapp å styre så mye med NAV, men jeg synes det gikk for fort. Nå sitter jeg her og aner ikke riktig hva som traff meg. Ikke får jeg spist og ikke får jeg sovet. Jeg sitter bare her og stirrer. Jeg vet ikke hva jeg skal bruke livet mitt til. Jeg vet ikke hvordan jeg skal finne ut av det heller. Jeg har vært arbeidsnarkoman hele livet, og har hatt både en og tre jobber samtidig. Det har gitt meg en slags mening med livet. Men nå da? Hva skal gi meg mening? 

Hvordan har andre håndtert overgangen fra arbeider til ufør? 

Anonymkode: b2247...f45

[AnonymBruker]

Hva tilstand gir ufør på 14 dager???

Anonymkode: 41766...31c

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Hva tilstand gir ufør på 14 dager???

Anonymkode: 41766...31c

Definisjon av kurantsaker

Opprettet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, Ytelsesavdelingen, Regelverkskontoret 26.02.2015.

 Sist endret 09.09.2015, I kulepunktet om psykisk utviklingshemming er ordert "alvorlig" tatt vekk  

 

Kurantsaker er saker hvor personens sykdom medfører at saksbehandlingen skal prioriteres. Alle vilkårene for innvilgelse av uføretrygd må også i disse tilfellene være oppfylt, men det kreves ikke at det foreligger arbeidsevnevurdering. Når kriteriene for kurantsak er oppfylt, skal saken behandles straks. 

Det må i kurantsaker foreligge en alvorlig sykdom som fører til at hele inntektsevnen er varig nedsatt. Hva som anses som alvorlig sykdom, må ut fra de medisinske opplysningene vurderes i hvert enkelt tilfelle. 

Nedenfor følger eksempler på hva som kan anses som alvorlig sykdom:   

• langtkommen kreft med spredning
• alvorlig kronisk hjertesvikt
• alvorlig kronisk lungesvikt
• alvorlige hodeskader
• psykisk utviklingshemming
• kronisk psykose
• andre tilsvarende alvorlige sykdommer som direkte forklarer bortfalt inntektsevne 

Kravet til sykdommens alvorlighet forutsetter at det i kurantsaker skal innvilges 100 prosent uføretrygd.

Anonymkode: dd7bc...9c2

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Hva tilstand gir ufør på 14 dager???

Anonymkode: 41766...31c

Jeg har seks ganske alvorlige fysiske diagnoser. Jeg har jobbet med disse en årrekke, på tross av at NAV ville uføretrygde meg allerede for over 12 år siden. De hadde nok dokumentasjon på meg til å gripe inn når de så at jeg var på vei utenfor stupet. Det kalles for en kurant sak. 

TS

Anonymkode: b2247...f45

[AnonymBruker]

Kos deg! Tenk så herlig å kunne gjøre akkurat det du vil. Meningen med livet er ikke bare å jobbe. Spis god mat, se serier i senga hele dagen lang, gå turer hvis du klarer, hør på musikk, les bøker, start med noe kreativt. Nok av ting man kan gjøre som ikke innebærer jobb. Hvis du blir bedre etterhvert kan du jo reise til varmere strøk, få deg kjæreste, jobbe noe frivillig som besøksvenn for eksempel, alt avhengig av hvor syk du er i hverdagen.

Anonymkode: 3fbbb...90f

[AnonymBruker]

4 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Kos deg! Tenk så herlig å kunne gjøre akkurat det du vil. Meningen med livet er ikke bare å jobbe. Spis god mat, se serier i senga hele dagen lang, gå turer hvis du klarer, hør på musikk, les bøker, start med noe kreativt. Nok av ting man kan gjøre som ikke innebærer jobb. Hvis du blir bedre etterhvert kan du jo reise til varmere strøk, få deg kjæreste, jobbe noe frivillig som besøksvenn for eksempel, alt avhengig av hvor syk du er i hverdagen.

Anonymkode: 3fbbb...90f

Jeg er så uendelig lei meg for at livet ble som det ble. Det er vel det som stopper meg fra å nyte friheten. Jeg har kjøpt meg strikketøy, men det ligger bare der. Men jeg kan kanskje lage meg ei liste over ting å gjøre, når jeg er ferdig med å deppe. 

Slik tilstanden er nå kan jeg gjøre noe 2-3 timer i uka (så sover jeg en hel uke etterpå). Jeg håper at uføretrygden vil gjøre at jeg føler meg litt bedre etterhvert da. Takk for svar  

TS 

Anonymkode: b2247...f45

[AnonymBruker]

54 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så uendelig lei meg for at livet ble som det ble. Det er vel det som stopper meg fra å nyte friheten. Jeg har kjøpt meg strikketøy, men det ligger bare der. Men jeg kan kanskje lage meg ei liste over ting å gjøre, når jeg er ferdig med å deppe. 

Slik tilstanden er nå kan jeg gjøre noe 2-3 timer i uka (så sover jeg en hel uke etterpå). Jeg håper at uføretrygden vil gjøre at jeg føler meg litt bedre etterhvert da. Takk for svar  

TS 

Anonymkode: b2247...f45

Det tok meg tid å innse at jeg er like mye verdt som alle de som jobber. Det er en prosess man må igjennom når man innser at man ikke skal jobbe likevel. Etter et år hadde jeg blitt vandt til tilværelsen og fikk mye glede i de små tingene, som en kaffekopp i hånda når solen stod opp og favorittsangen min på radioen. Du kommer deg gjennom dette! 

Hvis du må holde sengen kan det å finne saker man engasjerer seg i være fint. Bli med i internasjonale forum, bli kjent med folk på den andre siden av kloden og kast deg med i debatter på vg osv. Lykke til!

Anonymkode: 3fbbb...90f

[AnonymBruker]

Jeg har tenkt at det kanskje tar ett år. At jeg lar bare jula komme og gå, komme meg på rehabilitering slik at jeg får oversikt over hva jeg kan og ikke. Så kanskje det går seg til etterhvert. 

Jeg har jo tenkt at kanskje internett er for meg. Men jeg vet ikke helt hvor jeg skal gjøre av meg der heller. Jeg er på KG nå da, men finner meg ikke helt til rette. 

Det gjorde godt det du skrev, jeg må nok bare være tålmodig. Takk  

TS 

Anonymkode: b2247...f45

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så uendelig lei meg for at livet ble som det ble. Det er vel det som stopper meg fra å nyte friheten. Jeg har kjøpt meg strikketøy, men det ligger bare der. Men jeg kan kanskje lage meg ei liste over ting å gjøre, når jeg er ferdig med å deppe. 

Slik tilstanden er nå kan jeg gjøre noe 2-3 timer i uka (så sover jeg en hel uke etterpå). Jeg håper at uføretrygden vil gjøre at jeg føler meg litt bedre etterhvert da. Takk for svar  

TS 

Anonymkode: b2247...f45

Du er bare våken 130 timer i året og sover resten??? Jøss. Må være voldsomt. Hvordan når du å spise og drikke nok på de få timene? Og hvordan ordner du toalett og slikt når man sover en uke...? 

Anonymkode: 41766...31c

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg er så uendelig lei meg for at livet ble som det ble. Det er vel det som stopper meg fra å nyte friheten. Jeg har kjøpt meg strikketøy, men det ligger bare der. Men jeg kan kanskje lage meg ei liste over ting å gjøre, når jeg er ferdig med å deppe. 

Slik tilstanden er nå kan jeg gjøre noe 2-3 timer i uka (så sover jeg en hel uke etterpå). Jeg håper at uføretrygden vil gjøre at jeg føler meg litt bedre etterhvert da. Takk for svar  

TS 

Anonymkode: b2247...f45

Jeg var arbeidsnarkoman selv, gråt og deppa de første 2 mnd på ufør. Var så sikker på at alt jeg trengte var en omskolering, men det ble ufør. Noe som er veldig viktig er at man MÅ ikke ha rutiner. Jeg måtte lære meg at noen netter har jeg så vondt at jeg sovner kl 7 og står ikke opp før naboene kommer hjem fra jobb. Det gjør meg ikke lat, det er fordi jeg er syk og kroppen trenger det. I mange år la jeg meg 23 og tvang meg opp kl 6 uansett hvor vondt det var. 

 

Hverdagen er DIN. Vil du se på tv i dag? Se på tv. Film på Netflix? Se det. Gå tur i parken? Gjør det.

Men en veldig viktig ting, plei relasjoner, venner, et miljø hvor du kan omgås folk, ha en grunn til å gå ut og sosialisere, det er viktig å ikke deppe inne for mye.

Anonymkode: 85738...c52

[AnonymBruker]

8 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du er bare våken 130 timer i året og sover resten??? Jøss. Må være voldsomt. Hvordan når du å spise og drikke nok på de få timene? Og hvordan ordner du toalett og slikt når man sover en uke...? 

Anonymkode: 41766...31c

Jeg ligger stort sett i sengen min ja. Det ER voldsomt og jeg har grått mye. Jeg sliter med å spise og drikke nok, for bare det å holde i bestikk er veldig krevende. Jeg bruker bleie for mage og tarm er rammet sykdom, jeg går ikke på do som de fleste andre gjør. 

Jeg forstår at du hadde lyst til å ta meg helt bokstavelig, for å "ta" meg litt. Håper du fikk noe ut av det.

TS 

Anonymkode: b2247...f45

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ligger stort sett i sengen min ja. Det ER voldsomt og jeg har grått mye. Jeg sliter med å spise og drikke nok, for bare det å holde i bestikk er veldig krevende. Jeg bruker bleie for mage og tarm er rammet sykdom, jeg går ikke på do som de fleste andre gjør. 

Jeg forstår at du hadde lyst til å ta meg helt bokstavelig, for å "ta" meg litt. Håper du fikk noe ut av det.

TS 

Anonymkode: b2247...f45

?????.

Jeg bare lurte på hvordan dette fungerte i praksis??

Ingen heksejakt herfra.

Anonymkode: 41766...31c

[Gjest UncommonSense]

Jeg tenker det er viktig at du tillater deg selv å kjenne på sorg og skuffelse over livssituasjonen. Når du har kommet gjennom de vonde følelsene blir det lettere å se mulighetene du har til å skape deg en meningsfull hverdag. 

[blåtimen]

Klem til deg! Livet ble ikke som du så for deg, men det betyr ikke at det ikke kan være et greit liv likevel. Man må gjennom en tilvenningsperiode og så etterhvert lærer man seg å finne gleder i andre og mindre ting enn man gjorde før. ❤️

[Puffin]

Det er lov å sørge over at ting er som de er. Ikke undertrkk følelsene, de er der og det er helt greit. Og så begynner jobben med å bygge opp en hverdag som du vil trives med. Du har åpenbart begrensninger, men det er jo uendelige muligheter også. Hva med et engasjement i en frivillig organisasjon? Besøksvenn via Røde Kors? En organisasjon relevant for sykdommen(e) din? Liker du kreative sysler? Å skrive? Tegne? Male? Kanskje du kan bygge et nettsted rundt en særinteresse du har, enten som blogg eller en slags portal med innhold.. så utrolig mange muligheter. Lykke til!

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg var arbeidsnarkoman selv, gråt og deppa de første 2 mnd på ufør. Var så sikker på at alt jeg trengte var en omskolering, men det ble ufør. Noe som er veldig viktig er at man MÅ ikke ha rutiner. Jeg måtte lære meg at noen netter har jeg så vondt at jeg sovner kl 7 og står ikke opp før naboene kommer hjem fra jobb. Det gjør meg ikke lat, det er fordi jeg er syk og kroppen trenger det. I mange år la jeg meg 23 og tvang meg opp kl 6 uansett hvor vondt det var. 

 

Hverdagen er DIN. Vil du se på tv i dag? Se på tv. Film på Netflix? Se det. Gå tur i parken? Gjør det.

Men en veldig viktig ting, plei relasjoner, venner, et miljø hvor du kan omgås folk, ha en grunn til å gå ut og sosialisere, det er viktig å ikke deppe inne for mye.

Anonymkode: 85738...c52

Jeg misunner deg din tilværelsen

Anonymkode: e0bc7...d37

[AnonymBruker]

13 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg misunner deg din tilværelsen

Anonymkode: e0bc7...d37

Nei, det gjør du ikke. Du misunner ikke så store smerter at man bare ligger og kaster opp fordi kroppen ikke greier å ta de innover seg. Du misunner ikke å være singel, aldri ha noen fordi de ikke takler å bo med noen så syke, og du misunner ikke å være lam i deler av kroppen før man er 45 og det å aldri kunne få barn. Så det å ta hverdagen slik jeg kan, er min lille og ofte eneste glede i livet. Du misunner ikke det. 

Anonymkode: 85738...c52

[AnonymBruker]

2 hours ago, AnonymBruker said:

Jeg misunner deg din tilværelsen

Anonymkode: e0bc7...d37

Kom tilbake den dagen du blir ufør og si det samme, er hanske sikker på at den tøffe pipa di får en annen låt.

Er mange ord og ting jeg kunne sagt til deg nå men hadde sikker blitt slettet.

Anonymkode: eda49...c65

[Gjest thestranger]

Jeg måtte gjennom opptil flere ting før NAV krevde at jeg uføretrygdet meg og jeg måtte sende inn skjema for å få godkjent. Det var mange punkter jeg måtte gjennom og fikk godkjent før jeg ble uføretrygded. Det var ikke et mål i seg selv, men varierer vel fra person til person hvor strengt det er. Aner ikke hva du skal gjøre for å få det bedre i situasjonen for har ikke funnet ut av det selv ennå.

[AnonymBruker]

2 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, det gjør du ikke. Du misunner ikke så store smerter at man bare ligger og kaster opp fordi kroppen ikke greier å ta de innover seg. Du misunner ikke å være singel, aldri ha noen fordi de ikke takler å bo med noen så syke, og du misunner ikke å være lam i deler av kroppen før man er 45 og det å aldri kunne få barn. Så det å ta hverdagen slik jeg kan, er min lille og ofte eneste glede i livet. Du misunner ikke det. 

Anonymkode: 85738...c52

Vet at dette ikke hjelper men sender deg en varm klem 💜

Anonymkode: 781bc...7e3