Utseendefiksert datter

[AnonymBruker]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Nei, jeg syns du begynner i feil retning. Hun er en ung voksen, og utseende betyr INGEN TING. Kun når man kikker op jevnaldrende som potensielle kjærester. Venninner er ikke bedre eller verre, man blir ikke flinkere i studier jobben, selv en kjæreste er ikke verdt en dritt hvis han bare har et godt utseende. Å vurdere andre slik er uhøflig og ufint og bare ikke noe man sier høyt! Hvilken betydning har det hvordan farmor så ut som ung? Ingenting! Naboen, venninner, henne selv? Det betyr ikke noe. At du og andre gidder å snakke med henne i det hele tatt?  Hun taper på det her i det lange løp, ingen orker sånne selvoootatte og overfladiske folk. 

Anonymkode: c3dbc...377

Jeg er jo enig i at utseendet betyr INGEN TING... Men jeg mener at å nå frem til en så dum og utseendefiksert person bør du åpne dører før du snakker om hva som virkelig betyr noe. Når foreldre og andre voksne skal begynne å lære ungdommen om holdninger og slikt er det mange som lukker ørene og hører virkelig ikke etter hva som blir sagt, uansett hvor mange ganger det blir tatt opp. Så for å få inn at utseendet faktisk ikke betyr noe, må ørene åpnes først. 

Anonymkode: bd67a...f70

[AnonymBruker]

Jeg tror jeg ville spurt henne litt om grunnen til at hun verdsetter utseende så høyt. Stilt spørsmål a la:

- Hva skjer om du en dag blir utsatt for noe som gjør at utseendet ditt forandres? Hva har du igjen?
- Hva annet kan du bidra med enn noe pent å se på?
- Hva tenker du om deg selv om du møter folk du rangerer som penere enn deg?
- Tror du at dine utseendemessige forbilder er lykkelige?
- Tror du at de fokuserer like mye på utseende som deg?
- Hva skjer om du får barn med en mann du synes er dødskjekk, men så arver barnet nesa til fars bestemor, og blir "mindre pen"?
- Når du ser tilbake på livet ditt, er de beste minnene relatert til utseende? 
- Hva er målene i livet ditt?

Anonymkode: f9005...061

[AnonymBruker]

Hun er såpass gammel at jeg hadde bedt henne om å skjerpe seg og få øynene opp for viktigere ting her i livet enn utseende. Jeg vil ikke ha pene barn, men omsorgsfulle, empatiske, bevisste, selvstendige barn. 

Anonymkode: b82b1...4e0

[AnonymBruker]

Jeg var også slik da jeg var rundt 17-18. Det hadde naturligvis en sammenheng med at jeg fikk mye oppmerksomhet for utseendet - mer enn andre ting, selv om jeg hadde mange talenter. Slik er det jo for de fleste pene jenter. Er du pen, så skal du gjøre ting pene jenter gjør og først og fremst dra nytte av det. Det er jo fortsatt slik at en ung jentes utseende ganger henne mer enn hennes evner, på det stadiet hun er.

Selv den dag i dag (er 28) synes jeg det er litt slitsomt at det fortsatt er fokus på det. Jeg må iblant irettesette kjæresten når han avbryter meg i en setning for å si at jeg er pen. Det føles "feil" å ikke kunne ta et kompliment, men slikt skal jo ikke overskygge andre ting.

Moren min har alltid vært opptatt av utseendet, og det har smittet. Hun er nok ikke klar over det selv, men hun har alltid snakket mye om det.

Anonymkode: d5175...397

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var også slik da jeg var rundt 17-18. Det hadde naturligvis en sammenheng med at jeg fikk mye oppmerksomhet for utseendet - mer enn andre ting, selv om jeg hadde mange talenter. Slik er det jo for de fleste pene jenter. Er du pen, så skal du gjøre ting pene jenter gjør og først og fremst dra nytte av det. Det er jo fortsatt slik at en ung jentes utseende ganger henne mer enn hennes evner, på det stadiet hun er.

Selv den dag i dag (er 28) synes jeg det er litt slitsomt at det fortsatt er fokus på det. Jeg må iblant irettesette kjæresten når han avbryter meg i en setning for å si at jeg er pen. Det føles "feil" å ikke kunne ta et kompliment, men slikt skal jo ikke overskygge andre ting.

Moren min har alltid vært opptatt av utseendet, og det har smittet. Hun er nok ikke klar over det selv, men hun har alltid snakket mye om det.

Anonymkode: d5175...397

Hei, TS her. Jeg kjenner meg veldig igjen i det du skriver, både for min egen del og min datter. Utseende overskygger for andre ting, man hører gang etter gang etter gang implisitt at verdien ens først og fremst ligger i utseende og på et tidspunkt tror man på det selv også. Jeg har vært der selv, om ikke så ille som min datter. Jeg husker de samme reaksjonene som du snakker om, når jeg fortalte engasjert om jobbting og mannen min konsekvent blandet inn utseende i alle komplimenter. Dette er nok også noe min datter kan ha fanget opp, at det går veldig mange komplimenter fra far til mor som går kun på utseende. I tillegg til at jeg selv har hatt den idiotiske tendensen til å like å snakke om utseende. Akk så uskyldig, akk så dumt.

Hvordan gikk det over for din del?

Anonymkode: 8aff1...2a0

[Gjest hind]

Jeg ville sagt til henne at hun er i ferd med å bli et svært usympatisk menneske og må skjerpe seg hvis noen i det hele tatt skal gidde å ha med henne å gjøre den dagen utseendet begynner å falme, men det er nå jeg. Jeg er ikke så opptatt av å være korrekt og pedagogisk til enhver tid. Noen ganger trenger folk å få høre rene ord. Hvis noen av mine barn blir som din datter kommer de til å få klar beskjed fra mor. Fra far også, tror jeg.

[AnonymBruker]

Det er ikke mange år siden jeg selv var tenåring, og jeg skal si deg at med sånne holdninger så hadde ikke datteren din blitt særlig godt likt på min VGS. Et sånn et fokus på utseendet er veldig lite attraktivt, og når hun er så opptatt av hvordan hun tar seg ut for andre så må hun huske på at mange vil dømme henne negativt fordi hun er så overfladisk. Et polert ytre betyr NULL når holdningene er så stygge.

Anonymkode: 9493f...46d

[AnonymBruker]

Dere har tydeligvis ikke gjort jobben her, for SÅ overfladisk skal man uansett ikke være når man er 19. Beklager å måtte si det. Jeg tror dessverre ikke du når inn til henne med kloke ord nå, men du kan jo håpe på at hun tar til vett selv, og ikke lærer seg det the hard way. Kanskje hun har noen vettuge venninner som du kan snakke med og som kan snakke med henne? 

Anonymkode: 54462...254

[AnonymBruker]

På 20.12.2018 den 8.18, AnonymBruker skrev:

Er ute etter råd om hvordan vi foreldre kan møte hennes holdninger og hva vi kan si til henne for å påvirke henne i en annen retning, gi henne et mer reflektert forhold til betydningen av utseende og kropp.

Min datter er 19 år. Hun er veldig pen, ikke noe bare jeg synes, men sånn alle ser og kommenterer. Synes at hun har noen skumle holdninger når det kommer til utseende. Hun forteller åpent at hennes eneste motivasjon for å trene er utseende, og hun kan snakke om at hun for tiden fokuserer på den og den muskelgruppen i treningen sin fordi hun vil fremheve det eller tone ned det. Hun har sagt mange ganger at hun aldri treffer gutter som er kjekke nok, og hun begrunner dette med å si ting som at "man vil jo ha pene barn!" Når vi bladde gjennom et gammelt fotoalbum kommenterte hun nedsettende om utseende til både mormor, farmor og andre. Det var liksom det hun fokuserte på. Nesten hver eneste gang vi snakker om andre jenter, kommer utseende inn i samtalen på en eller annen måte! Johaug er god på ski, men var penere før. Hennes kusine som gjorde noe veldig bra og fikk medieoppmerksomhet var det bare synd på, fordi det og det og det var feil med utseende.

Jeg kunne fortsatt å ramse opp! i tillegg kan jeg jo nevne at jeg føler at utseendefikseringen går på bekostning av evnen til å bry seg om andre ting. Det er liksom ikke et snev av samfunnsengasjement der eller noe, selv om hun er svært skolesterk og oppegående.

Anonymkode: 8aff1...2a0

"Alle" har kommentert hennes verdi ut fra hennes utseende hele hennes liv kan jeg tenke meg. Har hun noen gang hørt annet enn kommentarer rundt utseende av venner og bekjente? 

Mange ganger bør man bytte ut "Så søt" og "så pen" med smart, morsom, sosial, generelt ting de er flinke til. 

Anonymkode: d7e51...0d9

[Kitcat]

Start med å engasjere datteren din i verden rundt henne! Hjelp henne til å se verdien i dyr og mennesker. Om du har mulighet, reis med henne og bidra til økt kulturforståelse. Vis henne deres samfunnsengasjement og holdninger. Ikke kritiser for mye, men flytt fokus. Hun trenger jo definitivt flere ben å stå på enn et pent utseende. 

ja, hun er 19 år - men jeg tror at man som foreldre fortsatt kan innvirke. Oppdragelse slutter aldri. Vi har to jenter på 18 og 20 (hjemmeboende), og vi snakker mye med dem om verdier. 

[AnonymBruker]

Å være opptatt av eget utseende er i seg selv ikke feil. Må si at jeg var der da jeg var tenåring (tross fortvilte foreldre), og er der fortsatt 34 år gammel. Det er fullt mulig å ha andre og gode verdier, selv om man er opptatt av trening og sminke. 

Problemet er holdningene ovenfor andre. Tingene hun tenker og sier er jo helt ufordragelige. Så dette er hovedproblemet. 

Sagt på en annen måte. Hvis "alvorspraten" tar utgangspunkt i at det er feil å fokusere så mye på utseende (eget), vil hun nok gå helt i lås og ikke høre på fortsettelsen. Men om budskapet er "hva slags menneske vil du være mot andre?" kan det jo være du når gjennom. 

Anonymkode: 4761e...b0c