Utseendefiksert datter

[AnonymBruker]

Er ute etter råd om hvordan vi foreldre kan møte hennes holdninger og hva vi kan si til henne for å påvirke henne i en annen retning, gi henne et mer reflektert forhold til betydningen av utseende og kropp.

Min datter er 19 år. Hun er veldig pen, ikke noe bare jeg synes, men sånn alle ser og kommenterer. Synes at hun har noen skumle holdninger når det kommer til utseende. Hun forteller åpent at hennes eneste motivasjon for å trene er utseende, og hun kan snakke om at hun for tiden fokuserer på den og den muskelgruppen i treningen sin fordi hun vil fremheve det eller tone ned det. Hun har sagt mange ganger at hun aldri treffer gutter som er kjekke nok, og hun begrunner dette med å si ting som at "man vil jo ha pene barn!" Når vi bladde gjennom et gammelt fotoalbum kommenterte hun nedsettende om utseende til både mormor, farmor og andre. Det var liksom det hun fokuserte på. Nesten hver eneste gang vi snakker om andre jenter, kommer utseende inn i samtalen på en eller annen måte! Johaug er god på ski, men var penere før. Hennes kusine som gjorde noe veldig bra og fikk medieoppmerksomhet var det bare synd på, fordi det og det og det var feil med utseende.

Jeg kunne fortsatt å ramse opp! i tillegg kan jeg jo nevne at jeg føler at utseendefikseringen går på bekostning av evnen til å bry seg om andre ting. Det er liksom ikke et snev av samfunnsengasjement der eller noe, selv om hun er svært skolesterk og oppegående.

Anonymkode: 8aff1...2a0

[Mona123]

Ta med henne på tur til et u-land og se ekte mennesker som har en annen livsstandard enn oss. Kanskje ny kulturopplevelse vil vekke noe i henne? Jeg vet som tenåring fikk jeg litt annen holding da foreldrene tok meg på kulturreiser. 

 

Jeg tror hun har det for bra og bruker tiden for mye på sosiale medier. Likes, insta og kardashian. 

Endret 27. desember 2024 av Mona123

[AnonymBruker]

Hva med å la henne prøve seg som modell? Hun kan jo like gjerne gjøre en jobb av det, om det er alt hun bryr seg om. Dessuten oppdager hun kanskje at det er HARD jobb å leve av utseendet. 

Anonymkode: 04414...cc0

[solmåneogstjerner]

9 minutter siden, Mona123 skrev:

Ta med henne på tur til et i-land og se ekte mennesker som har en annen livsstandard enn oss. Kanskje ny kulturopplevelse vil vekke noe i henne? Jeg vet som tenåring fikk jeg litt annen holding da foreldrene tok meg på kulturreiser. 

 

Jeg tror hun har det for bra og bruker tiden for mye på sosiale medier. Likes, insta og kardashian. 

U-land mener du vel? 😉 Enig i det. Jeg ville også kommentert tilbake til henne hver gang hun sier slike ting. Ta en ordentlig prat med henne også, si det du har skrevet her. Har noen slike folk i omgangskretsen og de er virkelig ukoselige å være sammen med. Kun utseende, og ingenting annet i hodet. Prøv å diskutere litt politikk med henne. Dytt det inn det du kan. 

[AnonymBruker]

Når det har gått så langt hadde jeg slått ganske hardt ned på det. 

Hver gang utseendet kommer opp (på andre) hadde jeg kommentert:

"du vet at det du synes er pent synes mange andre ikke er pent" "det er jo en slik kropp/hake/nese/bryn som gjør at en person får en karakter. Du skal ha karakter for å være pen" "bryr du deg så mye om utseendet kommer du til å slite når du blir eldre" "så sålenge mannen er pen og ungene blir pene i dine øyne så er det greit at mannen er voldelig både psykisk og fysisk? Du vet at når du skal finne en mann er det kjemien og det som er i hodet som teller, ikke kun utseendet" "nei fysj så stygt sagt om farmoren din! Bare vent, du minner om henne så får du se hvordan du blir om 60 år" 

Og så videre... Når hun kommenterer sin egen kropp ville jeg ikke svart, himlet med øynene og snakket om noe annet. 

Anonymkode: bd67a...f70

[netpuppy]

37 minutter siden, AnonymBruker said:

Når det har gått så langt hadde jeg slått ganske hardt ned på det. 

Hver gang utseendet kommer opp (på andre) hadde jeg kommentert:

"du vet at det du synes er pent synes mange andre ikke er pent" "det er jo en slik kropp/hake/nese/bryn som gjør at en person får en karakter. Du skal ha karakter for å være pen" "bryr du deg så mye om utseendet kommer du til å slite når du blir eldre" "så sålenge mannen er pen og ungene blir pene i dine øyne så er det greit at mannen er voldelig både psykisk og fysisk? Du vet at når du skal finne en mann er det kjemien og det som er i hodet som teller, ikke kun utseendet" "nei fysj så stygt sagt om farmoren din! Bare vent, du minner om henne så får du se hvordan du blir om 60 år" 

Og så videre... Når hun kommenterer sin egen kropp ville jeg ikke svart, himlet med øynene og snakket om noe annet. 

Anonymkode: bd67a...f70

Jeg vet ikke om du legger merke til det (og det er selvfølgelig ikke sikkert at du kun sier det du skriver her), men alle svar du kom med her går også kun på utseende. Jeg tror kanskje du må snu samtalen fra å være uenig i om noen er mindre pene eller ikke, da diskuterer du jo på en måte det hun vil. I stedet kan du kanskje være bevisst på å fokusere på andre ting, som talent, jobbing, suksess osv. I stedet for "du vet at det du synes er pent synes mange andre ikke er pent", kan du si at det fins viktigere ting enn utseende her i verden. Når hun kommenterer utseende til noen som Johaug kan du si at hun har et kjempetalent og har jobbet seg fram til å bli en av de aller beste i verden innenfor sitt felt, tror hun virkelig at utseendet er noe som har en brøkdel av betydning der? Det er også fullt lovlig å bli sint når hun snakker nedsettende om andre sitt utseende og at de ikke er bra nok på grunn av måten de ser ut på, og si at SÅNN snakker man bare ikke om andre mennesker! Sistnevnte hadde stor effekt på meg iallefall når jeg var en litt over hakket uspiselig og utseendefiksert tenåring 😅 

[AnonymBruker]

Som til et yngre barn: nå er jeg lei dette fokuset på utseende. Det er uinteressant. Jeg blir bekymret for deg fordi det virker som du ikke har andre verdier. Utseende er overfladisk, kjedelig og uvesentlig. Fint for deg at du er pen, men ikke at du vurderer alle andre på et sånt grunt nivå, og du må dyrke andre kvaliteter ved deg selv. Andre kvaliteter er viktigere, og nå vil jeg ikke høre snakk om at du vurderer andre mennesker etter utseende noe mer. Det er bedre å ha et alminnelig utre enn et kjedelig indre. En pen svigersønn eller barnebarn er det siste jeg bryr meg om. Det bør heller ikke du bry deg om. Hele dette fokuset er veldig barnslig og fordummende for deg. 

Anonymkode: c3dbc...377

[AnonymBruker]

Høres ut som ei jente jeg vil bli sammen med 

Anonymkode: a2c70...f27

[AnonymBruker]

5 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Som til et yngre barn: nå er jeg lei dette fokuset på utseende. Det er uinteressant. Jeg blir bekymret for deg fordi det virker som du ikke har andre verdier. Utseende er overfladisk, kjedelig og uvesentlig. Fint for deg at du er pen, men ikke at du vurderer alle andre på et sånt grunt nivå, og du må dyrke andre kvaliteter ved deg selv. Andre kvaliteter er viktigere, og nå vil jeg ikke høre snakk om at du vurderer andre mennesker etter utseende noe mer. Det er bedre å ha et alminnelig utre enn et kjedelig indre. En pen svigersønn eller barnebarn er det siste jeg bryr meg om. Det bør heller ikke du bry deg om. Hele dette fokuset er veldig barnslig og fordummende for deg. 

Anonymkode: c3dbc...377

Jeg ville nok sagt noe lignende. Holdt en lang tale om hvor overfladisk utseende er og hvor uendelig mye viktigere andre kvaliteter og egenskaper er. Jeg ville også prøvd å få inn litt dannelse i oppdragelsen. Gitt henne litt peiling på kunst, politikk og vitenskap så hun får litt å komme med i samtaler med andre. Gitt ukelønn for å lese gode bøker istedenfor andre plikter. Sett filmer og dokumentarer  sammen om livets realiteter. Lært litt om sosial dannelse som at man ikke skal snakke stygt om andre og at man ikke skal skryte av seg selv i andres nærvær.

Er kanskje litt sent når hun er 19 og ikke 14. Hun er jo tross alt myndig,men så lenge hun fortsatt bor hjemme har du jo en viss påvirkningskraft.

Anonymkode: 0c5d3...b52

[AnonymBruker]

Men nå er hun jo 19 år, er ikke så lett da. Hvor lenge har hun vært sånn? 

Jeg har en 18 år gammel datter, som og er utrolig pen, og har hele livet fått høre det av alle. Men jeg har hele veien fokusert på andre ting enn utseende. Og her har vi vært med i demonstrasjoner, lært henne mye om samfunn og politikk. Og hun er blitt en helt fantastisk jente, som bryr seg mye om de rundt seg, og hun ser personlighet og ikke utseende. 

Anonymkode: 0a26d...d89

[AnonymBruker]

Skjønnhet forandrer seg da. Man kan bli stygg på noen år da håper jeg hun har vennskap for det trenger hun. Ingen er vakre hele tiden. Skjønnhet går i daler. 

Anonymkode: 150b7...1a6

[Gjest Fnugg]

Jeg ville planlagt en alvorlig og ærlig prat med henne.

Ikke dra selvfølgeligheter som «alle er verdifulle», men planlegg nøye hva budskapet ditt er.

I dette innlegget skriver du jo litt brutalt ærlige refleksjoner jeg tenker du kam formidle til henne.

Jeg ville sagt at jeg hadde noe viktig å snakke om, og at dette er noe som du har tenkt på en stund nå.

Gi eksempler på hennes kommentarer og atferd - og vær brutalt ærlig på hvordan dette fremstår for deg.

I mitt eget tilfelle hadde det vært viktig å si at det er helt innafor å like sminke/å ta seg godt ut - men at jeg ikke bare er bekymret men også helt ærlig talt skuffet over hvordan hun anser seg selv på bakgrunn av utseende, og hvordan hun omtaler andre på bakgrunn av en eneste faktor: utseende.

Jeg ville sagt at jeg så mange sterke sider hos henne, også dette med å være faglig dyktig. Og at skuffelsen dermed på et vis blir større - hun graver seg ned i totalt platte temaer og fremstår ekstremt opptatt av det.

Alle liker å ha en kjæreste de er tiltrukket av, men hun skal vite at den følelsen av å kun bli ansett som «dum og deilig» når man er betatt og forelska - kanskje tilogmed elsker noen er ufattelig vond og nedverdigende.

Hun trenger ikke slutte med trening og sminke - og det er fint å ha god selvtillit pga eksempelvis utseendet.

Men, hun er i ferd med å undergrave alle andre kvaliteter ved andre og seg selv - og spesielt ovenfor andre er det direkte usmakelig. 

Så forklarer du henne forskjellen på selvtillit og selvbilde, og at kun det siste er noe som bærer mennesker gjennom livet og vanskelige faser.

Spør hva hun har tenkt å bygge livet på om hun får en brannskade i ansiktet eller havner i en ulykke som gir en funksjonsnedsettelse - eller - om hun en dag plutselig ikke blir ansett som «superpen» lengre.

Hvem er hun da?

Hun kommer ikke til å ta det innover seg med en gang, men be henne om å tenke på disse tingene. Og om hun fortsatt tenker utseendet er livets mål og hardnakket forsvarer sine standpunkter, så får hun iallefall holde munnen lukket om alle disse dumhetene og usmakelige kommentarene. 

[AnonymBruker]

Jeg ville nok spurt meg selv hvorfor det tok 19 år før man som foreldre følte at dette var et problem..

Anonymkode: 5840b...15b

[Gjest Noenlundelikefremt]

32 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Jeg ville nok spurt meg selv hvorfor det tok 19 år før man som foreldre følte at dette var et problem..

Anonymkode: 5840b...15b

Ja, dette burde de ha sett allerede da hun ble født!

Trådstarter skriver ingenting om når utseendefikseringen oppstod eller når de begynte å se det som et problem, så dette var en pussig kommentar.

Trådstarter, det kan kanskje være relevant å spørre dere selv hvordan dere eventuelt har bidratt til at hun har blitt sånn? Merker meg at det andre du skriver om datteren din er at hun er veldig pen. Det har kanskje en viss relevans for å forstå problemstillingen, men er det egentlig SÅ viktig å få med? Vi er alle til en viss grad opptatt av utseende og kommuniserer det bevisst og ubevisst i ulik grad. Når dere har pratet om klassevenninner, lærere, andre opp gjennom oppveksten hennes, har det hendt at dere har nevnt utseende? Har dere sett på Nytt på nytt med henne og bemerket hvor fantastisk det er med Almaas som er både kjekk og morsom? Dette er ment som eksempler, men hvis dere greier å identifisere noen sånne mønstre, så kan dere også endre de og sørge for at dere selv ikke fortsetter å bidra til utseendefikseringen. I tillegg til å ta den direkte praten som andre over anbefaler!

[AnonymBruker]

Slike interesser går i perioder. Hun lærer tidsnok at å være "just looks" ikke er verdt noe. 

Hun kommer ingen vei i livet bare ved å se pen ut. 

Anonymkode: 5e613...a6f

[AnonymBruker]

3 timer siden, netpuppy skrev:

Jeg vet ikke om du legger merke til det (og det er selvfølgelig ikke sikkert at du kun sier det du skriver her), men alle svar du kom med her går også kun på utseende. Jeg tror kanskje du må snu samtalen fra å være uenig i om noen er mindre pene eller ikke, da diskuterer du jo på en måte det hun vil. I stedet kan du kanskje være bevisst på å fokusere på andre ting, som talent, jobbing, suksess osv. I stedet for "du vet at det du synes er pent synes mange andre ikke er pent", kan du si at det fins viktigere ting enn utseende her i verden. Når hun kommenterer utseende til noen som Johaug kan du si at hun har et kjempetalent og har jobbet seg fram til å bli en av de aller beste i verden innenfor sitt felt, tror hun virkelig at utseendet er noe som har en brøkdel av betydning der? Det er også fullt lovlig å bli sint når hun snakker nedsettende om andre sitt utseende og at de ikke er bra nok på grunn av måten de ser ut på, og si at SÅNN snakker man bare ikke om andre mennesker! Sistnevnte hadde stor effekt på meg iallefall når jeg var en litt over hakket uspiselig og utseendefiksert tenåring 😅 

Ja jeg forstår hva du mener, og jeg er helt enig med deg men det er mange som bare lukker ørene når du begynner å snakke om "andre ting".

Alså ja, hun vil snakke om utseende. Og ja, kommentarene mine handler om utseendet. Men det å prøve å vri snakket aller først om at hun faktisk har feil. For hun har jo det! Hennes måte å se på andre er helt feil, og det er der jeg mener starten bør være. At hun faktisk tar feil ang utseende. Så kan det begynne å snakkes om at utseendet ikke betyr noe. 

Kanskje litt rotete formulert, men det forstås kanskje hva jeg mener?

 

Anonymkode: bd67a...f70

[AnonymBruker]

1 time siden, AnonymBruker skrev:

Ja jeg forstår hva du mener, og jeg er helt enig med deg men det er mange som bare lukker ørene når du begynner å snakke om "andre ting".

Alså ja, hun vil snakke om utseende. Og ja, kommentarene mine handler om utseendet. Men det å prøve å vri snakket aller først om at hun faktisk har feil. For hun har jo det! Hennes måte å se på andre er helt feil, og det er der jeg mener starten bør være. At hun faktisk tar feil ang utseende. Så kan det begynne å snakkes om at utseendet ikke betyr noe. 

Kanskje litt rotete formulert, men det forstås kanskje hva jeg mener?

 

Anonymkode: bd67a...f70

Nei, jeg syns du begynner i feil retning. Hun er en ung voksen, og utseende betyr INGEN TING. Kun når man kikker op jevnaldrende som potensielle kjærester. Venninner er ikke bedre eller verre, man blir ikke flinkere i studier jobben, selv en kjæreste er ikke verdt en dritt hvis han bare har et godt utseende. Å vurdere andre slik er uhøflig og ufint og bare ikke noe man sier høyt! Hvilken betydning har det hvordan farmor så ut som ung? Ingenting! Naboen, venninner, henne selv? Det betyr ikke noe. At du og andre gidder å snakke med henne i det hele tatt?  Hun taper på det her i det lange løp, ingen orker sånne selvoootatte og overfladiske folk. 

Anonymkode: c3dbc...377

[AnonymBruker]

3 hours ago, AnonymBruker said:

Høres ut som ei jente jeg vil bli sammen med 

Anonymkode: a2c70...f27

Hvorfor det?

Anonymkode: 44541...b79

[Gjest Kjærlighetsbarn98]

Har hun komplekser for eget utseende? Kan hun ha noen psykiske vansker som ligger til grunn?

[AnonymBruker]

TS her. Takk for alle gode råd! Jeg skal nok prøve å bli mer direkte og si rett ut hva jeg mener om det. 

7 timer siden, Noenlundelikefremt skrev:

Ja, dette burde de ha sett allerede da hun ble født!

Trådstarter skriver ingenting om når utseendefikseringen oppstod eller når de begynte å se det som et problem, så dette var en pussig kommentar.

Trådstarter, det kan kanskje være relevant å spørre dere selv hvordan dere eventuelt har bidratt til at hun har blitt sånn? Merker meg at det andre du skriver om datteren din er at hun er veldig pen. Det har kanskje en viss relevans for å forstå problemstillingen, men er det egentlig SÅ viktig å få med? Vi er alle til en viss grad opptatt av utseende og kommuniserer det bevisst og ubevisst i ulik grad. Når dere har pratet om klassevenninner, lærere, andre opp gjennom oppveksten hennes, har det hendt at dere har nevnt utseende? Har dere sett på Nytt på nytt med henne og bemerket hvor fantastisk det er med Almaas som er både kjekk og morsom? Dette er ment som eksempler, men hvis dere greier å identifisere noen sånne mønstre, så kan dere også endre de og sørge for at dere selv ikke fortsetter å bidra til utseendefikseringen. I tillegg til å ta den direkte praten som andre over anbefaler!

Denne traff meg! Du har nok rett, det har vært endel ubevisst snakk om utseende her i heimen. Helt uskyldig, men også helt unødvendig og jeg ser jo nå at det kan ha hatt konsekvenser! Har allerede nevnt det for min mann, som sier han ser det samme og vi er veldig innstilt på å endre det. Men hun er jo voksen og på vei ut, så det er kanskje enda viktigere med den direkte samtalen. Men igjen, denne traff meg.

Anonymkode: 8aff1...2a0