Utdanning er vanskelig

[Celli]

Hei dere! Dette med utdanning synes jeg er utrolig vanskelig. Jeg må bare få dette ut på en måte. Jeg har igjennom flere år vært usikker på hva jeg vil. Jeg har vært mye frem og tilbake på hva jeg vil og noen ganger har jeg vært helt lost i hva jeg i det hele tatt vil. Jeg har fullført videregående og har generell studiekompetanse. Gjennom flere år av skolegangen (ungdomsskolen og vgs) har jeg blitt mobbet. Uten å gå så mye inn på det, så har det gjort til at jeg som en gang elsket skole og studier, har gått til å nekte å gå på skolen. Da jeg skulle søke høyskole tidlig i år, søkte jeg på en linje, men jeg takket nei etter jeg kom inn fordi jeg ikke ønsket skole på grunn av denne mobbingen. Jeg fant ut av at jeg kunne bli lærling som helsefagarbeider fordi jeg ville tjene penger, og i tillegg utdanne meg for å få et fagbrev. Og viktigst av alt: jeg slipper skole!! For en stund siden (i august) så snakket jeg med opplæringskontoret om læreplass og de sa jeg kunne begynne i mars hvis jeg var kvalifisert nok, siden da var det mye ledig. Jeg begynte da å søke på relevante jobber i september og jeg fikk to(!!) jobber. Et på et sykehjem og et på et alderspensjonat. Jeg jobber som ekstra vikar/ringe vikar, men de trenger kjært folk så jeg jobber 4-5 dager i uken. Jeg trives med dette, MEN jeg kunne ikke tenkt meg å jobbe i helsevesenet i det hele tatt merker jeg nå. Jeg trives som vikar og som et midlertidig jobb, men kunne ikke tenkt meg å utdanne meg og jobbe med dette i mange, mange år fremover. Jeg vil jobbe med mennesker og hjelpe dem, men ikke på denne måten. Så jeg har nå begynt å se på andre, HELT forskjellige yrker enn helsevesenet. Det som har interessert meg veldig er eiendomsmegler. Jeg synes det passer til meg som person, jeg har snakket med flere eiendomsmeglere for å få dems erfaring og meninger om det, og jeg liker det bare mer og mer. Ulempen og det som hindrer meg er at jeg må gå høyskole. Kan noen gi meg motivasjon? Hvorfor kan jeg ikke bare gi f i det som har skjedd og bare kjøre på? Jeg ville gå for planen at jeg ville bli lærling bare fordi det var enkelt og fordi jeg slapp skolen, ikke fordi jeg var helt sikker. Føler meg dummere og dummere jo lenger jeg skriver nå. Men måtte få ut frustrasjonen litt her! 

[solmåneogstjerner]

Vet ikke om jeg ville anbefale å bli eiendomsmegler. Det har vært en del snakk de siste par årene om at de har dårlige arbeidsforhold og lav lønn. Bare google så finner du masse saker. Er det noe du virkelig vil så synes jeg likevel du burde gjøre det altså, men det er greit å vite.

Men ellers: husk at høyskole/universitet er noe helt annet enn vgs. Litt avhengig av studiet du tar, hvordan det er oppbygd og antallet studenter selvsagt. Men du velger selv i stor grad hvor mye kontakt du vil ha med andre f eks. Det er mange som ikke trivdes på vgs men mye bedre på høyere utdanning. 

Nettstudier er jo også en mulighet?

Du er absolutt ikke dum på noen måte. Er ikke rart at det som har skjedd påvirker deg. Men du burde virkelig prøve å gjøre noe. Ta en time med en studieveileder på nærmeste høyskole. Om du virkelig har lyst så får du til det du ønsker å få til, det er jeg ihvertfall sikker på!

[Celli]

2 minutter siden, solmåneogstjerner skrev:

Vet ikke om jeg ville anbefale å bli eiendomsmegler. Det har vært en del snakk de siste par årene om at de har dårlige arbeidsforhold og lav lønn. Bare google så finner du masse saker. Er det noe du virkelig vil så synes jeg likevel du burde gjøre det altså, men det er greit å vite.

Men ellers: husk at høyskole/universitet er noe helt annet enn vgs. Litt avhengig av studiet du tar, hvordan det er oppbygd og antallet studenter selvsagt. Men du velger selv i stor grad hvor mye kontakt du vil ha med andre f eks. Det er mange som ikke trivdes på vgs men mye bedre på høyere utdanning. 

Nettstudier er jo også en mulighet?

Du er absolutt ikke dum på noen måte. Er ikke rart at det som har skjedd påvirker deg. Men du burde virkelig prøve å gjøre noe. Ta en time med en studieveileder på nærmeste høyskole. Om du virkelig har lyst så får du til det du ønsker å få til, det er jeg ihvertfall sikker på!

Tusen takk for svar! Skal sjekke opp dette med arbeidsforhold og lønn😊 Og skal ta dine råd om studieveileder også!

[solmåneogstjerner]

1 minutt siden, Celli skrev:

Tusen takk for svar! Skal sjekke opp dette med arbeidsforhold og lønn😊 Og skal ta dine råd om studieveileder også!

Her: https://www.nrk.no/dokumentar/xl/ekstreme-arbeidsforhold-for-unge-meglere-1.13752071

Det var jo ikke det du ba om, du ville jo ha motivasjon, så beklager... 

Lykke til uansett! Med prosessen med å velge og selve studiene. 

[dr_zhivago]

24 minutter siden, Celli skrev:

Hei dere! Dette med utdanning synes jeg er utrolig vanskelig. Jeg må bare få dette ut på en måte. Jeg har igjennom flere år vært usikker på hva jeg vil. Jeg har vært mye frem og tilbake på hva jeg vil og noen ganger har jeg vært helt lost i hva jeg i det hele tatt vil. Jeg har fullført videregående og har generell studiekompetanse. Gjennom flere år av skolegangen (ungdomsskolen og vgs) har jeg blitt mobbet. Uten å gå så mye inn på det, så har det gjort til at jeg som en gang elsket skole og studier, har gått til å nekte å gå på skolen. Da jeg skulle søke høyskole tidlig i år, søkte jeg på en linje, men jeg takket nei etter jeg kom inn fordi jeg ikke ønsket skole på grunn av denne mobbingen. Jeg fant ut av at jeg kunne bli lærling som helsefagarbeider fordi jeg ville tjene penger, og i tillegg utdanne meg for å få et fagbrev. Og viktigst av alt: jeg slipper skole!! For en stund siden (i august) så snakket jeg med opplæringskontoret om læreplass og de sa jeg kunne begynne i mars hvis jeg var kvalifisert nok, siden da var det mye ledig. Jeg begynte da å søke på relevante jobber i september og jeg fikk to(!!) jobber. Et på et sykehjem og et på et alderspensjonat. Jeg jobber som ekstra vikar/ringe vikar, men de trenger kjært folk så jeg jobber 4-5 dager i uken. Jeg trives med dette, MEN jeg kunne ikke tenkt meg å jobbe i helsevesenet i det hele tatt merker jeg nå. Jeg trives som vikar og som et midlertidig jobb, men kunne ikke tenkt meg å utdanne meg og jobbe med dette i mange, mange år fremover. Jeg vil jobbe med mennesker og hjelpe dem, men ikke på denne måten. Så jeg har nå begynt å se på andre, HELT forskjellige yrker enn helsevesenet. Det som har interessert meg veldig er eiendomsmegler. Jeg synes det passer til meg som person, jeg har snakket med flere eiendomsmeglere for å få dems erfaring og meninger om det, og jeg liker det bare mer og mer. Ulempen og det som hindrer meg er at jeg må gå høyskole. Kan noen gi meg motivasjon? Hvorfor kan jeg ikke bare gi f i det som har skjedd og bare kjøre på? Jeg ville gå for planen at jeg ville bli lærling bare fordi det var enkelt og fordi jeg slapp skolen, ikke fordi jeg var helt sikker. Føler meg dummere og dummere jo lenger jeg skriver nå. Men måtte få ut frustrasjonen litt her! 

Livet er ikke alltid lett, det kan jeg love deg. Men å gå på høyskole/universitet er en veldig annerledes opplevelse enn videregående skole. Man er ikke i samme (relativt) lille klasse med en stor miks av folk med veldig ulike interesser og mål. På høyskole deltar du i forelesninger, ofte er det flere hundre elever i forelesningssalen og man forsvinner litt i mengden. Det sosiale livet kan man også i stor grad styre på en annen måte enn man kan på videregående. Du vil også oppleve et stort spenn i alder på medelever selv om de fleste er i starten til midten av tyveåra. Det er ofte mange forsjellige fritidsklubber du kan delta i og så videre. Dermed kan du finne de folkene som du trives best med. Såklart finnes det mobbere overalt her i verden, men jeg har inntrykk av at sånne drittunger heller blir fryst ut enn populære på høyskolen. Det finnes også gode støtteapparat man kan henvende seg til dersom noen mobber deg. Har du psykiske problemer råder jeg deg til å søke hjelp til å få bukt med disse, og ta mot til deg og ta den utdanningen du ønsker. Ikke la mobbingen fra barndommen holde deg tilbake!

[AnonymBruker]

Du klarer helt fint å gå på universitetet. I mange grader kan man velge hvilke fag man tar, man behøver nesten ikke å forholde seg til andre i det hele tatt hvis man ikke vil. Mobbing er det NULL av på mitt fakultet slik jeg ser det. Det er selvsagt sånn at noen er så rare eller lite hyggelige at jeg prøver å ikke omgås de, men sånn vil det være overalt, på jobb, i familien, blant bekjente.

Ikke gå rundt å tro at en dårlig skolegang på grunnskolen og videregående kan begrense din mulighet til å ta høyere utdanning hvis det er det du vil, spesielt hvis du har det faglige grunnlaget.

Hva ville du studert hvis du kunne velge fritt?

Anonymkode: fc9a1...73a

[Celli]

Tusen takk for alle svar! Det er veldig til hjelp faktisk 😄😄

[Celli]

22 timer siden, AnonymBruker skrev:

Du klarer helt fint å gå på universitetet. I mange grader kan man velge hvilke fag man tar, man behøver nesten ikke å forholde seg til andre i det hele tatt hvis man ikke vil. Mobbing er det NULL av på mitt fakultet slik jeg ser det. Det er selvsagt sånn at noen er så rare eller lite hyggelige at jeg prøver å ikke omgås de, men sånn vil det være overalt, på jobb, i familien, blant bekjente.

Ikke gå rundt å tro at en dårlig skolegang på grunnskolen og videregående kan begrense din mulighet til å ta høyere utdanning hvis det er det du vil, spesielt hvis du har det faglige grunnlaget.

Hva ville du studert hvis du kunne velge fritt?

Anonymkode: fc9a1...73a

Hvis jeg kunne valgt nå så ville jeg gått for eiendomsmegler fordi det interesserer meg veldig!

[AnonymBruker]

Vil fraråde eiendomsmegler STERKT - søk deg ordentlig opp på dette. Ekstremt høy ledighet blant eiendomsmeglere og kjempevanskelig å få jobb som nyutdannet uansett hvor du er i landet. Skal du først studere så ikke kast bort tre år på en utdanning som ikke vil gi deg jobb.

Anonymkode: 5bbb5...2a9

[AnonymBruker]

Du sier du vil bli eiendomsmegler. Som påpekt av andre er markedet veldig hardt, dette inntrykket har jeg også hatt i en del år. Skal du lykkes som megler i dag, må du være veldig veldig veldig flink til networking og slikt. Vær forberedt på å jobbe STEINHARDT fra dag en, samt ha spisse albuer og være kynisk som bare rakkern. Har du ikke dette i deg, må du være forberedt på arbeidsledighet.

Anonymkode: 71d16...047

[Vox_populi]

Og så en annen ting: Få deg heller en ordentlig jobb, en som er nyttig for samfunnet og som du kan være stolt av å ha. 
Eiendomsmeglere er bare kyniske parasitter.

[Thyroidea]

Om mobbingen hindrer deg i å gjennomføre ting du ønsker, så burde du kanskje prate med noen, selvhjelpsgrupper, eller en psykolog, for å jobbe med deg selv og det å takle de følelsene. Skjønner det kan være hardt, men anbefales om det ikke er prøvd før.