Ung stemor

[AnonymBruker]

7 hours ago, AnonymBruker said:

Det var jo og noe å lire fra seg til ei ung stemor. Er du kanskje ei lignende mor som beskrevet i Hi?

Anonymkode: 8c41f...ddd

Det lyser jo godt gjennom i beskrivelsen TS kommer med at hun er ung og umoden.

Å beskrive mor på den måten er tragisk. Sier mer om TS enn hun skjønner.

Anonymkode: 7b421...686

[Gjest Dævendøtte]

På 17.12.2018 den 9.35, AnonymBruker skrev:

Du er kjæresten til far.  Alt som er med ungen å gjøre er mellom de to og du skal ikke blande deg i den delen. Er det ett problem så må du ta det opp med far, som tar det opp med mor. Din rolle ovenfor barnet er som en "tante" og du har ingenting med moren å gjøre.

Anonymkode: 75549...430

Sånn er det ikke her i huset. Som bonusmamma er jeg inkludert i alt som har med barna å gjøre, ingenting skjer over hodet mitt eller uten at jeg er inkludert. Heldigvis ser biomammaen og bonusbarna meg som en bonusmamma, ikke som en "tante". 

Vi er en familie nå, far, bonusbarn og meg.

Mor og far er kun to som har lagd disse barna, eldste barnet husker knapt at mor og far var sammen, yngste husker ikke noe. Jeg kom inn i bildet da minstemann var to år. Er jeg god nok til bleieskift og henting i barnehage, er jeg god nok til å bli inkludert på lik linje som mor og far. Jeg behandler bonusbarna mine som de skulle være mine egne. Dette har gitt oss et fantastisk forhold, nå ti år senere. 

Er også svært takknemlig for at min datter har en nydelig bonusmamma ❤️ 

[AnonymBruker]

15 minutter siden, Dævendøtte skrev:

Sånn er det ikke her i huset. Som bonusmamma er jeg inkludert i alt som har med barna å gjøre, ingenting skjer over hodet mitt eller uten at jeg er inkludert. Heldigvis ser biomammaen og bonusbarna meg som en bonusmamma, ikke som en "tante". 

Vi er en familie nå, far, bonusbarn og meg.

Mor og far er kun to som har lagd disse barna, eldste barnet husker knapt at mor og far var sammen, yngste husker ikke noe. Jeg kom inn i bildet da minstemann var to år. Er jeg god nok til bleieskift og henting i barnehage, er jeg god nok til å bli inkludert på lik linje som mor og far. Jeg behandler bonusbarna mine som de skulle være mine egne. Dette har gitt oss et fantastisk forhold, nå ti år senere. 

Er også svært takknemlig for at min datter har en nydelig bonusmamma ❤️ 

Sånn er det her i huset også, vi har hatt sønnen 50/50 i et år og jeg har kjent han siden han var 1år. Han kjenner ikke til annet enn at mamma er mamma og så er det pappa og meg. Jeg blir også inkludert i alt, og mor skjønner mer og mer at jeg er her for å bli, ikke for å dra igjen med engang. Jeg har sønnen hjemme alene når han er syk, om det er foreldremøte i bhg, ferier osv. Jeg har ikke sertifikat, men hadde jeg hatt det så hadde jeg levert i bhg og hentet. Jeg vil jo ikke sønnen noe annet en godt, og nå har han jo også enda en familie som er glad i han (min familie) som også blir kalt for bestemor osv. 

Her i innlegget spør jeg jo om tips, så blir helt sjokkert når det kommer så mange bittre svar. Det ble samboer også.

Anonymkode: c5103...6be

[Gjest Dævendøtte]

2 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Sånn er det her i huset også, vi har hatt sønnen 50/50 i et år og jeg har kjent han siden han var 1år. Han kjenner ikke til annet enn at mamma er mamma og så er det pappa og meg. Jeg blir også inkludert i alt, og mor skjønner mer og mer at jeg er her for å bli, ikke for å dra igjen med engang. Jeg har sønnen hjemme alene når han er syk, om det er foreldremøte i bhg, ferier osv. Jeg har ikke sertifikat, men hadde jeg hatt det så hadde jeg levert i bhg og hentet. Jeg vil jo ikke sønnen noe annet en godt, og nå har han jo også enda en familie som er glad i han (min familie) som også blir kalt for bestemor osv. 

Her i innlegget spør jeg jo om tips, så blir helt sjokkert når det kommer så mange bittre svar. Det ble samboer også.

Anonymkode: c5103...6be

Finnes mange bitre mødre, spesielt her på KG  Ingenting en bonusmamma gjør, er bra nok. 

Ikke bry deg om dette, fortsett som du er ❤️ Selv fikk jeg et eget barn som tjueåring, gikk helt fint det også. Var selvsagt ung og kanskje ikke helt moden for morsrollen, men trygghet og kjærlighet var det aldri mangel på. 

[AnonymBruker]

53 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det lyser jo godt gjennom i beskrivelsen TS kommer med at hun er ung og umoden.

Å beskrive mor på den måten er tragisk. Sier mer om TS enn hun skjønner.

Anonymkode: 7b421...686

Jeg har selv sakt at jeg er ung. Men umoden er feil beskrivelse av meg. Jeg spør om tips. Jeg har heller ikke beskrevet mor på en negativ måte, jeg har fortalt som det er. Når jeg sier mor spør om fridager, og ber oss hente sønnen osv så mener jeg at når vi har sønnen 50/50 så skal det være likt. Det er ikke sånn at hun kan bestemme at nå skal jeg og barnefar ha sønnen i hver eneste ferie eller helligdag. I bhg er det 3uker ferie på sommeren, hvor vi hadde sønnen 3 uker for at hun så spør om en ekstra dag fri. Vi hadde også i påskeferie, juleferie. Som i seg selv sier at vi ikke hadde mere feriedager, som da forteller at vi to ikke får mulighet til å finne på noe sammen bare vi to. Det er fullstendig lov å syns at det er urettferdig, når poenger er at vi skal ha sønnen 5050. Du trenger ikke svare meg spydig eller anta at jeg er noe jeg ikke er. Jeg er bare et menneske, som ønsker tips og hjelp. Spør ikke om din mening om meg som person. 

Anonymkode: c5103...6be

[AnonymBruker]

11 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var selv veldig ung da jeg ble kjæreste med samboer og etter hvert stemor. Ikke at jeg er gammel nå heller, men synet på både mor og stebarn forandret seg totalt etter jeg fikk egne barn. Det finnes absolutt vanskelige mødre. Og det finnes dem som er vanskelig bare for å være vanskelig. 

For min del, var jeg alltid ute etter å ta mor for noe. Selv den minste lille ting. Far hadde barnet kun i helger og ferier pga. avstand, og ved for eksempel langhelger hadde han barnet hele helgen. Hvis det var mors helg, byttet de ofte så far skulle få mer tid med barnet. I langhelgene dro mor ofte med sin kjæreste på hyttetur/sydentur eller på venninnetur. Jeg og mannen fikk sjeldent dratt på turer. For meg, som var ung, barnløs og egoistisk, var det lett å legge skylden på mor. At hun byttet helg for at hun skulle få alenetid med kjæresten sin, men ikke vi. Etter hvert innså jeg at det var mannen som hadde sagt ja til å bytte helg, ikke noe mor krevde. Og selvfølgelig ville far ha mer tid med sønnen sin. Det handlet ikke om at jeg og han ikke skulle få tid sammen. 

Dette ble kanskje litt utenfor tema, men det var en kommentar til det du skrev om at mor får en dag ekstra fri. Far vil jo helt sikkert ha mer til barnet sitt, så han ser ikke på det som at mor får en fridag. Regner med mannen hadde sagt nei til å ha barnet ekstra hvis dere har planer i mors uke. 

Anonymkode: 50541...8a0

Han sier nei mer og mer, men det er fordi at jeg har fortalt han at vi kan ikke leve under hennes regler. Hennes uke er hennes uke og omvendt. Hun kjefter og smeller når han sier nei, men vi prøver å ikke la slikt tull gå utover oss. 

Anonymkode: c5103...6be

[AnonymBruker]

19 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han sier nei mer og mer, men det er fordi at jeg har fortalt han at vi kan ikke leve under hennes regler. Hennes uke er hennes uke og omvendt. Hun kjefter og smeller når han sier nei, men vi prøver å ikke la slikt tull gå utover oss. 

Anonymkode: c5103...6be

Du var bare 17 år da du og barnefar ble sammen. Det er veldig ungt å gå inn som bonusmor. Det er noe annet enn om en selv får barn som så ung, for da er man i en helt annen posisjon og mer forberedt og kjenner ansvar på en helt annen måte. Jeg hadde likt dårlig om far til mine barn fant et barn som skulle være bonusmor. 

Nå er det gått litt mer enn to år, og regler og avtaler har vært som de har vært helt til nå. Du og far skal selvfølgelig ha tid alene sammen også, men faren vil kanskje ha sønnen når han får mulighet? Det handler da ikke om at mor får mer fri eller at hun kan gjøre andre ting. Det handler om farens ønsker om å ha sønnen mest mulig. Det er trist når begge foreldre vil være uten barnet fordi de vil finne på andre ting, og jeg syns ikke at du skal tviholde på 50/50 av prinsipp.

Hvis du og far har planlagt noe, så skal dere få gjennomføre det. Men om faren og du ikke har spesielle planer så syns jeg at han, og ikke du skal avgjøre om barnet skal være hos dere uten at du skal tenke at mor får mer fri fra det. Hennes ønske, og uten å diskutere hvorfor hun vil det. 

Du skal sette grenser for sønnen, for det er noe voksne alltid bør gjøre. Men selve oppdragelsen og viktige avgjørelser må foreldrene stå for og ta. Vær med sønnen, finn på ting med ham og lag en god relajon mellom dere uten å tenke så mye mer på det store ansvaret. 

Anonymkode: 39ff6...559

[AnonymBruker]

Det mange stemødre desverre ikke skjønner er at kjæresten elsker ungen sin mer enn han elsker dem og seg selv. Når han tar ungen ekstra er det fordi han ser på det som noe positivt å ha ungen ekstra, mer positivt enn alenetid med deg. Antageligvis så jatter han med om grusom mor for å holde fred hjemme. Mannfolk er feige sånn.

Anonymkode: 75549...430

[AnonymBruker]

12 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du var bare 17 år da du og barnefar ble sammen. Det er veldig ungt å gå inn som bonusmor. Det er noe annet enn om en selv får barn som så ung, for da er man i en helt annen posisjon og mer forberedt og kjenner ansvar på en helt annen måte. Jeg hadde likt dårlig om far til mine barn fant et barn som skulle være bonusmor. 

Nå er det gått litt mer enn to år, og regler og avtaler har vært som de har vært helt til nå. Du og far skal selvfølgelig ha tid alene sammen også, men faren vil kanskje ha sønnen når han får mulighet? Det handler da ikke om at mor får mer fri eller at hun kan gjøre andre ting. Det handler om farens ønsker om å ha sønnen mest mulig. Det er trist når begge foreldre vil være uten barnet fordi de vil finne på andre ting, og jeg syns ikke at du skal tviholde på 50/50 av prinsipp.

Hvis du og far har planlagt noe, så skal dere få gjennomføre det. Men om faren og du ikke har spesielle planer så syns jeg at han, og ikke du skal avgjøre om barnet skal være hos dere uten at du skal tenke at mor får mer fri fra det. Hennes ønske, og uten å diskutere hvorfor hun vil det. 

Du skal sette grenser for sønnen, for det er noe voksne alltid bør gjøre. Men selve oppdragelsen og viktige avgjørelser må foreldrene stå for og ta. Vær med sønnen, finn på ting med ham og lag en god relajon mellom dere uten å tenke så mye mer på det store ansvaret. 

Anonymkode: 39ff6...559

Jeg var 18, men det er ut av kontekst. Jeg vet jeg er moden nok, jeg har tross alt hatt barnet i livet mitt en god stund nå. Jeg er også oppvokst med barn jeg har hatt ansvar for. Jeg har også gitt tips til far som han har tatt videre til mor, som har blitt satt stor pris på. 

Det er ikke å ha sønnen som er problemet, men at vi må avlyse planer gang på gang for vi prøver å unngå at hun skal lage konflikter. Det syns jeg er feil. 

Jeg er med på avgjørelser, men det er fordi far ønsker det. Og jeg kan ikke holde meg unna oppdragelsen i og med at han er hos oss 50% og mer og det er også noe far ønsker. 

Anonymkode: c5103...6be

[AnonymBruker]

11 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Det mange stemødre desverre ikke skjønner er at kjæresten elsker ungen sin mer enn han elsker dem og seg selv. Når han tar ungen ekstra er det fordi han ser på det som noe positivt å ha ungen ekstra, mer positivt enn alenetid med deg. Antageligvis så jatter han med om grusom mor for å holde fred hjemme. Mannfolk er feige sånn.

Anonymkode: 75549...430

Jeg vet og skjønner at han elsker barnet sitt mer enn meg, det er jo barnet hans?! Og han sier ja, slik at vi må avlyse planer for å unngå konflikter med barnemor. Jeg/vi har ingen problem med å ha barnet ekstra, det er det at om vi har planer tar hun ikke nei for et nei. Og vi må forklare i detaljer hva vi skal gjøre før hun kanskje sier ja. Jeg er der når han snakker med henne, og hører jo hva hun sier og hvordan hun sier ting. Jeg har også sett meldinger. Han snakker !aldri! stygt om barnemor, det gjør ikke jeg heller. Innemellom er hun direkte slem mot barnefar. Vi snakker gjerne sammen om hva vi ønsker og ikke ønsker 

Anonymkode: c5103...6be

[AnonymBruker]

7 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg var 18, men det er ut av kontekst. Jeg vet jeg er moden nok, jeg har tross alt hatt barnet i livet mitt en god stund nå. Jeg er også oppvokst med barn jeg har hatt ansvar for. Jeg har også gitt tips til far som han har tatt videre til mor, som har blitt satt stor pris på. 

Det er ikke å ha sønnen som er problemet, men at vi må avlyse planer gang på gang for vi prøver å unngå at hun skal lage konflikter. Det syns jeg er feil. 

Jeg er med på avgjørelser, men det er fordi far ønsker det. Og jeg kan ikke holde meg unna oppdragelsen i og med at han er hos oss 50% og mer og det er også noe far ønsker. 

Anonymkode: c5103...6be

Du var 18 da du ble sammen med barnets far, ett barn på ett år. Du mener du nå, i en alder av 20 er moden nok? Du er 20, beklager! Du sier at du har hatt barnet i ditt liv en stund nå, hvor lenge? Hvor lenge har dere bodd sammen? 

"Jeg er også oppvokst med barn jeg har hatt ansvar for"? Når da, og hvem var de barna? Og det kan ikke sammenlignes. Hvem gir en under 18-åring ansvar på samme måte som å ha ansvar for ett stebarn? 

Anonymkode: a6aaa...b4f

[AnonymBruker]

17 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Du var 18 da du ble sammen med barnets far, ett barn på ett år. Du mener du nå, i en alder av 20 er moden nok? Du er 20, beklager! Du sier at du har hatt barnet i ditt liv en stund nå, hvor lenge? Hvor lenge har dere bodd sammen? 

"Jeg er også oppvokst med barn jeg har hatt ansvar for"? Når da, og hvem var de barna? Og det kan ikke sammenlignes. Hvem gir en under 18-åring ansvar på samme måte som å ha ansvar for ett stebarn? 

Anonymkode: a6aaa...b4f

Veldig mye personlige spørsmål du spør om som du først og fremst ikke har noe med og for det andre så har det ingenting med saken å gjøre. Jeg spør om tips, ikke en mening om alderen min eller om en ukjent person som ikke engang vet hvem jeg er's mening om jeg er moden eller voksen nok til å ta vare på et barn. Sier mer om dere enn om meg. 

Jeg VET jeg er moden nok. Dette sier både  min og hans familie og barne pedagog og coach, så jeg vet at jeg er moden nok at det jeg gjør er rett og bra. 

 

Anonymkode: c5103...6be

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Veldig mye personlige spørsmål du spør om som du først og fremst ikke har noe med og for det andre så har det ingenting med saken å gjøre. Jeg spør om tips, ikke en mening om alderen min eller om en ukjent person som ikke engang vet hvem jeg er's mening om jeg er moden eller voksen nok til å ta vare på et barn. Sier mer om dere enn om meg. 

Jeg VET jeg er moden nok. Dette sier både  min og hans familie og barne pedagog og coach, så jeg vet at jeg er moden nok at det jeg gjør er rett og bra. 

 

Anonymkode: c5103...6be

Jeg må si at jeg ikke synes at det var ille spørsmål jeg stilte. Hva din rolle er som stemor nå avhenger om hvor mye du har vært i livet med barnet, og hvor lenge du har bodd med far. 

Og ja, dessverre, 20 år er meget ungt, og ja jeg mener du ikke er moden i en alder av 20. Hjernen din er fremdeles ikke helt utviklet. Hjernen din er ikke helt utviklet før du blir rundt 25. 

Anonymkode: a6aaa...b4f

[AnonymBruker]

1 minutt siden, AnonymBruker skrev:

Jeg må si at jeg ikke synes at det var ille spørsmål jeg stilte. Hva din rolle er som stemor nå avhenger om hvor mye du har vært i livet med barnet, og hvor lenge du har bodd med far. 

Og ja, dessverre, 20 år er meget ungt, og ja jeg mener du ikke er moden i en alder av 20. Hjernen din er fremdeles ikke helt utviklet. Hjernen din er ikke helt utviklet før du blir rundt 25. 

Anonymkode: a6aaa...b4f

Din mening om min modenhet er irrelevant. Vertfall når jeg vet jeg er moden nok. Jeg spør som sagt om tips, ikke meninger om alder eller modenhet

Anonymkode: c5103...6be

[Mann3030]

Er selv stefar. Tok på meg full pappa rolle for 2åringen fra start egentlig. Ville ikke hatt det anderledes.

 

Men det krever jo at kjæresten din synes det er greit, og gir deg friheten du trenger til å glede og disiplinere barnet

[AnonymBruker]

17 minutter siden, Mann3030 skrev:

Er selv stefar. Tok på meg full pappa rolle for 2åringen fra start egentlig. Ville ikke hatt det anderledes.

 

Men det krever jo at kjæresten din synes det er greit, og gir deg friheten du trenger til å glede og disiplinere barnet

Han ønsker ikke annet enn at jeg skal være som en mor for han, og flere jeg har pratet med sier forskjellig. Så tenkte det kunne være lurt å spørre her, var visst ikke det hehe. 

Anonymkode: c5103...6be

[AnonymBruker]

Akkurat nå, AnonymBruker skrev:

Han ønsker ikke annet enn at jeg skal være som en mor for han, og flere jeg har pratet med sier forskjellig. Så tenkte det kunne være lurt å spørre her, var visst ikke det hehe. 

Anonymkode: c5103...6be

Han er 2 1/2 år! Og han vil at du skal være som en mor for han? Han er 2 1/2 år, han vet ikke hva det betyr! 

Anonymkode: a6aaa...b4f

[AnonymBruker]

6 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Han er 2 1/2 år! Og han vil at du skal være som en mor for han? Han er 2 1/2 år, han vet ikke hva det betyr! 

Anonymkode: a6aaa...b4f

Kjæresten min vil det. Ikke at barnet skal kalle meg mamma, men at jeg skal være som en mamma. Gi type kjærlighet som en mor/far gir, jeg velger jo å elske barnet og behandler barnet som om det var mitt eget.  Barnet er jo alt for liten til å kunne si noe sånt. 

Anonymkode: c5103...6be

[AnonymBruker]

6 timer siden, AnonymBruker skrev:

...

Når jeg sier mor spør om fridager, og ber oss hente sønnen osv så mener jeg at når vi har sønnen 50/50 så skal det være likt. Det er ikke sånn at hun kan bestemme at nå skal jeg og barnefar ha sønnen i hver eneste ferie eller helligdag. I bhg er det 3uker ferie på sommeren, hvor vi hadde sønnen 3 uker for at hun så spør om en ekstra dag fri. Vi hadde også i påskeferie, juleferie. Som i seg selv sier at vi ikke hadde mere feriedager, som da forteller at vi to ikke får mulighet til å finne på noe sammen bare vi to. Det er fullstendig lov å syns at det er urettferdig, når poenger er at vi skal ha sønnen 5050

...

Anonymkode: c5103...6be

Dette var litt morsomt å lese. Jeg hadde akkurat samme tankegang de første årene i vårt forhold. 

Jul: hver gang mor hadde barnet julaften, kom barnet til oss 1. eller 2.juledag og ble til første nyttårsdag. Da far hadde barnet julaften, dro ikke barnet til mor før 5. eller 6. juledag. 

Påske: far har alltid hatt barnet fra tirsdag/onsdag i den stille uke, og helt til andre påskedag. 

Far har alltid hatt barnet 17.mai, og gjerne påfølgende helg/langhelg. 

For meg som den gang var barnløs og 22/23 år, var samværet blodig urettferdig. Mor hadde alltid fri store deler av påsken og julen til å gjøre akkurat det hun ville. Mens våre fridager ble brukt til "barnepass". Da fikk vi heller ikke dratt på tur sammen... 

Jeg har nå vært i et forhold med far i snart 7 år. Sist vi var på tur alene var for 3,5 år siden. Når man har barn så blir prioriteringene litt annerledes. Selv om det ikke er ditt biologiske barn, er det din samboers biologiske. Så egentlig må du se på barnet som ditt også, at det ikke er bare bare å dra på tur når man vil. Ikke at jeg sitter på fasiten, men ville prøve å vise deg saken fra en annen side😊

Når det gjelder 50/50 så er det vanskelig at det SKAL være 50/50 alltid. Noen ganger blir sikkert barnet med i mormors bursdag selv om det er deres uke?

Anonymkode: 50541...8a0