Trenger motivasjon til å fortsette

[Krok1]

Her er jeg... Må lufte litt og vil gjerne ha nøkkelen til hvordan jeg skal få det til, men vet at den egentlig ikke finnes. 

For 3 uker siden var jeg hos legen og snakka om migrene, nakkeproblemer, dårlig søvn og svimmelhet. I forlengelse diskuterte vi brystløft. Har alltid mislikt bysten min, har "tubular breast shape". Og etter to barn er de løsere og henger mer, kjenner at det tærer på nakke/skuldre. 

Fikk beskjed om at jeg må under 27 i bmi, eller ihvertfall 29. Dvs ned 15 kg. 

Har også slitt mer overvekt siden jeg kom i puberteten, og prøvd forskjellige ting uten hell. Og ble ganske nedstemt da jeg hørte dette, fordi jeg innser at jeg må velge: spise god mat og forbli feit, stygg og plaget. Eller nekte meg alt jeg liker og bli tynn og få pene bryster, men være miserable desperat etter en godbit. 

Vel, jeg bestemte meg for å gi slanking nok et forsøk, ganske pessimistisk. Oppdaga etter en uke uten mellommåltider og godsaker at det faktisk gikk ganske greit. Fokuserer på mye protein og å holde meg under 1800 kcal. Etter tre uker var jeg så innmari stolt fordi jeg har klart meg på 1500-1800 hver dag utenom 2. Så veide jeg meg... Og nå gir jeg opp. Null effekt. Ned 500 gram. Eller kanskje det bare er dagsformen. Men ihvertfall ikke den kiloen i uka som programmet lover. Så sinnsykt nedfor nå

[AnonymBruker]

Du har brukt hele livet på å få den kroppen du har i dag da må du innse at det krever hardt arbeid over lang tid for å endre den. Trenger ikke å gjøres over natta. Trener du styrke? Dette kommer sannsynligvis også til å hjelpe på nakkeplagene dine .

500 gram ned viser i alle fall at du oppnår resultater. Resultater som per nå vil gi en vektnedgang på ca 5 kg i året. Om du legger til litt aktivitet og holder deg til samme kalorimengde så kommer du til å gå ned på kortere tid.

Anonymkode: 1b808...01c

[Krok1]

Det er jo innlysende at om jeg fortsetter slik så vil jeg en gang muligens kanskje nå målet. Problemet er jo at det ikke er veldig fristende å nekte meg alt som er godt her i livet i mange år for så liten effekt. Det er tvert imot totalt demotiverende å se de tallene. 5 kg i året, liksom. Det kan ikke bli særlig mye lenger fra 1 kg i uka 

Jeg HATER virkelig å trene. Selvfølgelig vet jeg at det vil hjelpe meg med plagene. Jeg finner bare ikke motivasjonen til å bruke det lille jeg har av overskudd og tid til noe så lite givende og som heller ikke har særlig effekt. Etter min første fødsel brukte jeg en formue og 2 ettermiddager i uka hos PT for å bli sterkere og smertefri, uten særlig resultat. 

Alle oddsene er liksom imot meg. Det er ingenting som er lystbetont ved dette prosjektet, jeg må liksom bare velge den minste onden. 

Ser veldig lite frem til en jul uten å kunne unne meg noen ting, og akkurat nå vipper jeg mellom å bare slutte å spise, eller å drukne meg selv i marsipangris og cola. 

Sorry at dette er veldig veldig negativt, skjønner at folk ikke renner meg ned med svar. Hadde bare gleda meg sånn til å se resultatet etter tre uker med sååå god mestringsfølelse og ble så sinnsykt skuffa og føler meg totalt mislykka

[megda]

TS, det høres ut som du ikke har nok kunnskap om hva du driver med får å oppnå et godt resultat over tid. 

1. vekt er irrelevant om du trener og samtidig vil gå ned i vekt. ta bilder i speilet over tid for å se progresjon og dropp vekta
2. du kan spise god mat og gå ned i vekt, men målet må være langsiktig. Tenk livsstilsendring og ikke korte resultater.
3. den selvsnakken du driver med vil gjøre at du ikke klarer å gjennomføre og det er en ond negativ sirkel.

Har selv alltid vært en aktiv person og trener 6 dager i uken med glede, men det er andre områder jeg har slitt med å ha gjennomføringskraft tidligere. Jeg så den videoen under for noen år siden og det fikk meg til å skjønne hvordan jeg måtte tenke for å gjennomføre det jeg sliter med å kontrollere. Om du klarer å se og reflektere over det han sier, så vil det gi deg et utgangspunkt og noen grunnpilarer å se tilbake på om du skulle glemme hvorfor du gjør det du gjør.  

 se denne: https://www.youtube.com/watch?v=SBgKfFX3uZE
 

[AnonymBruker]

10 minutter siden, Krok1 skrev:

 

Jeg HATER virkelig å trene. Selvfølgelig vet jeg at det vil hjelpe meg med plagene. Jeg finner bare ikke motivasjonen til å bruke det lille jeg har av overskudd og tid til noe så lite givende og som heller ikke har særlig effekt. Etter min første fødsel brukte jeg en formue og 2 ettermiddager i uka hos PT for å bli sterkere og smertefri, uten særlig resultat. 

Alle oddsene er liksom imot meg. Det er ingenting som er lystbetont ved dette prosjektet, jeg må liksom bare velge den minste onden. 

Du er et resultat av millioner av år med evolusjon og du hater å bruke kroppen til det den er konstruert til: Å bevege seg og løfte ting? Trening trenger ikke bety å svette i et eller annet treningssenter. Skiturer, dans, svømming, kampsport, vanlig gange i skog og mark etc., alternativene er mange. Meld deg på et eller nnet gruppeopplevgg om du ikke liker å gjøre ting alene. Evt. Få med deg en venninne/kjæreste. Du har vært flink i 3 uker og du klarer fint å legge til litt bevegelse til oppskriften, da vil du gå ned langt (!) mer enn 5 kg i året. Du trenger IKKE avstå totalt fra alt som er godt og leve resten av livet på kyllingfilet og havregryn. Du trenger langsiktig livsstilsendring og det inkluderer fysisk aktivitet. Det er plenty med normalvektige mennesker som er fysisk aktive og som spiser marsipangriser så det busta fyker innimellom. Stikkordet er innmellom.

Beklager at jeg må være litt streng med deg nå, men det virker som om du leter etter grunner til å avslutte hele prosjektet og det tror jeg vil være en stor feil. I blant lykkes man ikke på første forsøk, noe som er helt greit :). 

Anonymkode: 1b808...01c

[Krok1]

Vekta er hele poenget. Jeg trenger en operasjon, og for å få den må jeg ned over 15 kg. Da hjelper det ikke å like speilbildet sitt, dessverre. 

Ja, tankegangen min er mye av årsaken til at jeg ikke får det til. Det er jeg klar over. Det gjør det ikke noe enklere, dessverre 😕

[Krok1]

1 minutt siden, AnonymBruker said:

Du er et resultat av millioner av år med evolusjon og du hater å bruke kroppen til det den er konstruert til: Å bevege seg og løfte ting? Trening trenger ikke bety å svette i et eller annet treningssenter. Skiturer, dans, svømming, kampsport, vanlig gange i skog og mark etc., alternativene er mange. Meld deg på et eller nnet gruppeopplevgg om du ikke liker å gjøre ting alene. Evt. Få med deg en venninne/kjæreste. Du har vært flink i 3 uker og du klarer fint å legge til litt bevegelse til oppskriften, da vil du gå ned langt (!) mer enn 5 kg i året. Du trenger IKKE avstå totalt fra alt som er godt og leve resten av livet på kyllingfilet og havregryn. Du trenger langsiktig livsstilsendring og det inkluderer fysisk aktivitet. Det er plenty med normalvektige mennesker som er fysisk aktive og som spiser marsipangriser så det busta fyker innimellom. Stikkordet er innmellom.

Beklager at jeg må være litt streng med deg nå, men det virker som om du leter etter grunner til å avslutte hele prosjektet og det tror jeg vil være en stor feil. I blant lykkes man ikke på første forsøk, noe som er helt greit :). 

Anonymkode: 1b808...01c

Mange alternativer. Det meste er uinteressant. Jeg skulle gjerne danset, gjort pilates, zumba og aerobic. Men kroppen min kan ikke det nå. Jeg har for mange plager, blant annet bysten. Jeg vet utmerket godt hva jeg må gjøre for å komme dit, men det sitter altså altfor langt inne å investere den tiden og de pengene det kreves. Å gjøre dødskjedelige øvelser i et års tid for å bli sterk nok til å gjøre noe morsomt. 

Vanlig gange er mosjon, ikke trening, og har ikke stor uttelling på styrke eller forbrenning. 

 

Ja, jeg trenger streng omsorg. Jeg leter VIRKELIG etter nøkkelen. Men den er godt gjemt et sted! 

[AnonymBruker]

2 minutter siden, Krok1 skrev:

 

Vanlig gange er mosjon, ikke trening, og har ikke stor uttelling på styrke eller forbrenning. 

Mer enn å sitte i sofaen. Mye mer. For å sitere en vis man: Do or do not. There is no try. Å klage over at det er vanskelig hjelper i alle fall ikke.

Anonymkode: 1b808...01c

[Krok1]

4 minutter siden, AnonymBruker said:

Mer enn å sitte i sofaen. Mye mer. For å sitere en vis man: Do or do not. There is no try. Å klage over at det er vanskelig hjelper i alle fall ikke.

Anonymkode: 1b808...01c

Nei, det er veldig sant det. Men om jeg skal bruke tiden på ting osm ikke hjelper, har jeg ihvertfall ikke overskudd til noe som har faktisk effekt. Og det er jo gjerne det jeg vil ha 😛

[AnonymBruker]

6 minutter siden, Krok1 skrev:

Nei, det er veldig sant det. Men om jeg skal bruke tiden på ting osm ikke hjelper, har jeg ihvertfall ikke overskudd til noe som har faktisk effekt. Og det er jo gjerne det jeg vil ha 😛

Du finner på unnskyldninger igjen. Bare fordi noe ikke er det mest effektive man kan gjøre så betyr ikke det at det ikke hjelper.

Blir som å nekte å dra på jobb fordi man må reise kollektivt dit i stedet for å kjøre ferrari. Blir hverken ferrari eller buss om man ikke har jobb.

Du får bestemme hva du gjør selv.

Anonymkode: 1b808...01c

[Krok1]

Det er mer forsøk på å forklare det faktiske problemet. 

Løsningen på slankingen i seg selv er jo kjenpeenkel - jeg må tvinge meg selv til å gjøre ting jeg ikke har lyst til, og ikke spise ting jeg har lyst til. 

Problemet er at det ikke er et særlig motiverende faktum. Så da må jeg finne motivasjonen til å fortsette et annet sted. Og lurer på hvor. 

[Gjest Rossin]

Du kan ikke bare veie deg en sjelden gang i blant.

For min del er systematikk med på å motivere meg. Ved å gjøre ting grundig, vet jeg at jeg har kontroll. Det å slippe å gjette seg fram til om det man gjør, funker eller ikke, kan gi deg en forutsigbarhet som kan hjelpe deg. "Jeg er 100% sikker på at DETTE vil føre meg DIT". En slik forutsigbarhet har du ikke når du bare veier deg en gang i måneden. Da gjør du en ting, og håper på at det funker.

Du må veie deg hver dag, skrive opp og regne ukessnitt. Du skal kunne gå ned en halv kilo i uka fint. Hvis du ikke gjør det, så må du spise mindre eller bevege deg mer.

[Krok1]

8 hours ago, Rossin said:

Du kan ikke bare veie deg en sjelden gang i blant.

For min del er systematikk med på å motivere meg. Ved å gjøre ting grundig, vet jeg at jeg har kontroll. Det å slippe å gjette seg fram til om det man gjør, funker eller ikke, kan gi deg en forutsigbarhet som kan hjelpe deg. "Jeg er 100% sikker på at DETTE vil føre meg DIT". En slik forutsigbarhet har du ikke når du bare veier deg en gang i måneden. Da gjør du en ting, og håper på at det funker.

Du må veie deg hver dag, skrive opp og regne ukessnitt. Du skal kunne gå ned en halv kilo i uka fint. Hvis du ikke gjør det, så må du spise mindre eller bevege deg mer.

Ja, du har rett. Jeg har ikke hatt vekt sidene jeg flyttet, men nå har jeg fått meg analysevekt og har tenkt å veie mer mer jevnlig, ja. 

Hver dag er nok ikke nødvendig, da jeg gikk jevnlig til ernæringsrådgiver veide jeg meg én gang i uken, og har tenkt å prøve meg på det nå også. 

[Gjest Rossin]

45 minutter siden, Krok1 skrev:

Ja, du har rett. Jeg har ikke hatt vekt sidene jeg flyttet, men nå har jeg fått meg analysevekt og har tenkt å veie mer mer jevnlig, ja. 

Hver dag er nok ikke nødvendig, da jeg gikk jevnlig til ernæringsrådgiver veide jeg meg én gang i uken, og har tenkt å prøve meg på det nå også. 

Ok, og hva om du har spist et veldig salt måltid dagen før og bærer en større mengde vann en vanlig? én innveing kan ha en feilmargin på plus/minus én kilo. Hver dag er nødvendig. Akkurat der viser du litt hva som er problemet:

Du skal veie deg for å få informasjon - du overvåker prosessen for å kunne foreta eventuelle justeringer. Hvorfor takke nei til nøyaktig informasjon? Det at du ikke vil veie deg mer enn én gang i uka, tyder på at du trekker for mye følelser inn i dette. Du må rett og slett skru av følelsene litt. Problemet her er vanlig innen prestasjonspsykologi - du fokuserer for mye på resultat, istedenfor prosess. Det er ofte dette som gjør at noen mislykkes og andre lykkes.

Som sagt, den beste måten å kunne gå ned i vekt på er å justere matmengden basert på en ukesvis vurdering. Og for å få en nøyaktig vurdering så er det mye mer effektivt å veie seg oftere. En stor fordel her er at du kan legge opp til en mer langsom og sunn vektreduksjon, som du kan gjøre til en livvstil. 

Endret 16. desember 2018 av Rossin

[Butternut]

For og få resultater, så må man rett og slett bare ofre noe og jobbe for det. Sånn er det med stort sett alt i livet. Sitter man bare der og klager, kommer man ingen vei. Finn ut om du virkelig vil dette, og ta deg selv i nakken. Kutt ut karbs og les deg opp på ketogent kosthold foreks, det har alltid hjulpet meg. Da slipper du iallefall og føle at du sulter deg. Man kan lage utmerket mat og godterier på lavkarbo. Finn noe du liker og gjøre på treningsfronten. Begynn og gjøre positive endringer og ikke vær så overfokusert på vekta. Last ned skritt-teller app og sett noen små mål (jeg har 10.000 skritt om dagen) Og husk, det tar tid. Man våkner ikke bare plutselig opp en dag og har perfekt kropp og perfekt liv. Du har selv ansvar for det, og som jeg sa tidligere så kreves det jobbing, både psykisk og fysisk. Du må finne din indre "drive", tenk på hvor du kan være om 1 år fra nå foreks, eller bare 6 mnd. Invester i din egen helse!:) Jeg er sikker på du kan klare alt, så lenge du bare vil!:)

[AnonymBruker]

Jeg leser bare unnskyldninger og bortforklaringer. Et alternativ er jo å bare droppe vektnedgang også. Da slipper du å trene og spise mindre.

Anonymkode: 41969...692

[Krok1]

3 hours ago, Rossin said:

Ok, og hva om du har spist et veldig salt måltid dagen før og bærer en større mengde vann en vanlig? én innveing kan ha en feilmargin på plus/minus én kilo. Hver dag er nødvendig. Akkurat der viser du litt hva som er problemet:

Du skal veie deg for å få informasjon - du overvåker prosessen for å kunne foreta eventuelle justeringer. Hvorfor takke nei til nøyaktig informasjon? Det at du ikke vil veie deg mer enn én gang i uka, tyder på at du trekker for mye følelser inn i dette. Du må rett og slett skru av følelsene litt. Problemet her er vanlig innen prestasjonspsykologi - du fokuserer for mye på resultat, istedenfor prosess. Det er ofte dette som gjør at noen mislykkes og andre lykkes.

Som sagt, den beste måten å kunne gå ned i vekt på er å justere matmengden basert på en ukesvis vurdering. Og for å få en nøyaktig vurdering så er det mye mer effektivt å veie seg oftere. En stor fordel her er at du kan legge opp til en mer langsom og sunn vektreduksjon, som du kan gjøre til en livvstil. 

Kan jeg spørre hva slags kompetanse du har til å si dette? Det strider mot all rådgivning jeg har fått av profesjonelle før. Som du sier er det gjerne feilmargin og den kan være større fra dag til dag enn fra uke til uke. Ikke særlig motiverende eå veie seg og ha gått opp 1 kg fra i går, liksom. 

Og noe som aldri har funket for meg og tusenvis av andre, er "rådet" om "bare å". Å skru av følelsene er faktisk ikke mulig. Ja, det er MASSE følelser i bildet her, som kompliserer prosessen. Det går ikke an å bare legge de til side, de må tas med i beregningen og bearbeides, sakte, men sikkert. 

[Krok1]

16 minutter siden, AnonymBruker said:

Jeg leser bare unnskyldninger og bortforklaringer. Et alternativ er jo å bare droppe vektnedgang også. Da slipper du å trene og spise mindre.

Anonymkode: 41969...692

Jeg postet egentlig for å se om det fantes litt støtte, sympati, motivasjon, inspirasjon, men innser at dette ble nok en av de mange trådene med mer og mindre velmente råd, og påpekelser av mine mangler. Alt det som er blitt sagt er jeg klar over, men om det bare hadde vært å skru av følelser og tanker og gjøre alle de tingene, så hadde jeg jo klart det for lenge side. Det gjør jeg altså ikke, nettopp fordi det finnes en unnskyldning/forklaring/bortforklaring på hver eneste punkt. Om jeg hadde likt å trene hadde det vært enkelt. Om jeg ikke hadde likt mat hadde det vært enkelt. Om jeg hadde vært en positiv person med masse energi og overskudd og tid hadde det vært enkelt. Konklusjonen er vel, som jeg mistenkte før jeg starta, og som flere har sagt, at jeg må velge om jeg vil mistrives ved å velge å erstatte mat med trening, eller ved å velge å leve med overvekt. 

Det finnes ingen enkle løsninger på så sammensatte problemer. Og tydeligvis heller ingen lyspunkt i prosessen. 

 

[AnonymBruker]

Det er ingen som sier at det vil være lett, men det er få ting som er lett å gjøre som er verdt å gjøre. De fleste av problemene du beskriver her kan du lett gjøre noe med selv dersom du bare holder deg litt aktiv. Du er som sagt et resultat av millioner av år med kamp for tilværelsen. Du er toppen v næringskjeden. Det er på tide å begynne å oppføre seg som om du er det også.

Anonymkode: 1b808...01c

[Gjest Rossin]

1 time siden, Krok1 skrev:

Kan jeg spørre hva slags kompetanse du har til å si dette? Det strider mot all rådgivning jeg har fått av profesjonelle før. Som du sier er det gjerne feilmargin og den kan være større fra dag til dag enn fra uke til uke. Ikke særlig motiverende eå veie seg og ha gått opp 1 kg fra i går, liksom. 

Og noe som aldri har funket for meg og tusenvis av andre, er "rådet" om "bare å". Å skru av følelsene er faktisk ikke mulig. Ja, det er MASSE følelser i bildet her, som kompliserer prosessen. Det går ikke an å bare legge de til side, de må tas med i beregningen og bearbeides, sakte, men sikkert. 

Du har rett i det du antyder: at jeg ikke har formell kompetanse på feltet. Men siden du er i det kritiske hjørnet - har du reflektert over rådene du får av fagpersonene rundt deg? F.eks. bruker legen din BMI som kriterium. BMI tar f.eks. ikke kroppssammensetning i betraktning. Dvs. at legen er likegyldig til om du går ned i muskler og/eller fett. Dvs. at om han kunne velge om du gikk ned 1kg fett alene, eller 1 kg fett OG 1 kg musler, så ville han valgt sistnevnte. Er ikke det litt merkelig?

 

Du skriver: Ikke særlig motiverende å ha gått opp 1 kg på en dag.

Nei, det er ikke det hvis du tror at vektnedgang er en lineær prosess. Hvis du derimot genuint forstår at det går litt opp og ned hver dag, så skjønner jeg ikke hvorfor du fortsatt reagerer. Er det ikke verre om den ENE innveinga du gjør den ENE dagen egentlig er et avvik?

Tankeekspriment som kanskje kan ha praktisk overføringverdi: Hva om du steller deg på vekta, hver morgen etter at du har vært på do...så får du en annen (f.eks. samboer eller barn) til å notere vekta. Så får du vedkommende til å levere deg et gjennomsnitt etter endt uke. Er du ikke enig i at dette tallet er mer presist enn om du bare baserer deg på én innveing?