Din fineste erfaring med helsepersonell?

[AnonymBruker]

For å veie litt opp for alle de negative trådene som er her nå, hva er din fineste erfaring med helsevesenet? 

Jeg kan starte. Jeg skulle inn å ta en operasjon som ville gjøre at jeg ikke kan få barn. Jeg har vert innom sykehus mange ganger i løpet av livet og har nok en journal som er tjukkere en bibelen. Mens jeg satt å ventet kom en sykepleier bort for å stille meg noen spørsmål. Etter hun hadde bladd litt i papirene fikk hun tårer i øynene, sa at jeg hadde opplevd mye til min unge alder å ga meg en klem. Hun opptredde kanskje uprofesjonelt, men det var så utrolig godt at det kom så ærlig fra henne. Jeg har aldri følt meg så sett som jeg ble med denne fine damen. Det er vel 10 år siden nå, men langt i fra glemt. 

Anonymkode: 4975b...a57

[Jadzia]

Jordmoren som var med på første fødselen min var intet mindre enn suveren! Jeg hadde en stjernekikker, som kom i styrtfødsel, ingen smertelindring og hjelp av sugekopp. Og jeg satt igjen med følelsen av en drømmefødsel. Hun var så trygg og rolig, var hos meg hele tida, og guidet meg gjennom det på en helt suveren måte!

 

Må også dra fram de som jobber på medisinsk intensivavdelingen her i byen. Vi tilbrakte noen uker der som pårørende til morfar, og jeg har aldri opplevd maken til omsorg. De tok seg så godt av oss som pårørende, hadde alltid tid til oss, fikk all infoen vi trengte og mer til. Vi var velkomne døgnet rundt om vi ønsket, og da han begynte å bli bedre, så tok de seg enormt godt av han. Var oppom og sa takk etter han ble skrevet ut, en del uker etterpå. Sykepleierne gråt da jeg begynte å gråte mens jeg skulle forklare hvor takknemlig jeg var over dem. Mirakelmennesker!

[AnonymBruker]

Følte meg sett av en sykepleier som stod i døra og hørte min historie en natt jeg ikke fikk sove. Var på isolat, men hun trosset reglene om beskyttelse og stod uten beskyttelsestøy i døråpningen min og hørte meg. Vet det var veldig risikabelt det hun gjorde (og hun brøt reglene), men følte for første gang på lenge at jeg ble både sett og hørt. Fikk lettet mye på hjertet den natten.

Anonymkode: ba2dc...06c

[AnonymBruker]

Min første tanke var den fantastiske barnepleiersken som jobbet på fødeavdelingen da jeg fødte mitt første barn. Babyen fikk ikke til å suge, jeg hadde mye melk, men nei. Hun tok seg så god tid og hjalp hver eneste gang. Hun var bare så enestående! Helt ung jente, nydelig som bare det. Jeg kommer aldri til å glemme henne! Hun er det søteste, snilleste og mest hjelpsomme menneske jeg har møtt i helsevesenet. Hadde samme problem med neste baby, men da var det null hjelp å få, jeg måtte bare fortsette å prøve. 

Skulle ønske jeg kunne funnet ut hva hun het for å sende henne en diger bukett blomster, selv om fødselen ligger mange år tilbake i tid. 

Tusen, tusen takk for at nettopp du jobbet der da jeg trengte det som mest! 

Anonymkode: 6ff01...be5

[AnonymBruker]

Har i grunn flere fine erfaringer med helsepersonell. Har i stor grad blitt tatt på alvor for mine psykiske vansker. I nær fortid er det en lege som ringer og følger opp mer enn hva som egentlig er forventet av en lege. Litt tilbake i tid ba primærkontakt ved advelingen jeg var innlagt på om at overgriper dro fra stedet og aldri tok kontakt med meg igjen... 

enda lenger tilbake så var det en behandler ved BUP som lot meg fortsette i behandling ett år lengre enn hva man pleier før man overføres til voksenpsyk... 

håper jeg en dag får det bedre... for folk rundt hjelper meg jo... 

Anonymkode: df805...fc9

[Elán]

Jeg har flere gode erfaringer. Første var all støtten jeg fikk av sykepleiere på sykehjemmet ved min bestemors bortgang. De var helt suverene å ta vare på de pårørende. De fikk oss til å føle oss velkommen og sa i fra at vi bare skulle komme om vi trengte noen å snakke med i etterkant.

Et annet øyeblikk som kommer til minne var en gang jeg var akutt suicidal etter en dramatisk hendelse. Noen ringte til legekontoret og fikk med Ø-time. Fastlegen tok i mot meg, hørte på meg og tok god tid til meg. Hun respekterte meg og fikk meg til å føle meg verdsatt. Før jeg gikk ut ga hun meg en stor klem og sa «dette skal vi finne ut av sammen, og jeg gir deg ikke opp. Jeg gråt gledestårer da jeg gikk ut. Jeg følte meg 10 kg lettere.

[Prøver18]

Min forje fastlege og min nåværende fastlege har virkelig tatt meg og mine plager på alvor. De ser mine behov og støtter meg alltid. Samboer som er sykepleier er verdens flotteste mann. Han tar vare på meg som om han skulle vært på jobb, og virkelig bryr seg! Aldri opplevd det av kjærester eller familie før

[dillyduzit]

Var innlagt på sykehus etter å ha operert en sacralcyste med blodforgiftning, legen var et monster uten like og mamma likte denne personen svært lite (jobbet på samme avd, samme sykehus). På dag nr to fikk jeg en fantastisk sykepleier som skulle være med meg de neste dagene og fikset og holdt på når mamma ikke hadde tid til å stikke innom i lunsjen eller før jobb. Hun var et friskt pust og gjorde at jeg fikk det meget behagelig de siste 4 dagene før jeg kunne reise hjem. Hun fikk en twistposte av mamma som takk for god hjelp og omsorg over en pasient i «nær» relasjon. 

[AnonymBruker]

De som jobber på revmatologisk poliklinikk på Diakonhjemmet sykehus. Så utrolig mange fine, flinke folk. Hvis noen av dere titter innom her - jeg er dere evig takknemlig og dere er helt fantastiske! 

Anonymkode: c34f3...612

[AnonymBruker]

Havnet på legevakten med politiet. Det er mange år siden i en tid jeg slet veldig. Jeg var på vei til akuttinnleggelse, og møtte en sykepleier på utsiden som jeg spurte å få en røyk av. Politiet ville bare dra, men så sa sykepleieren at de måtte la meg ta en røyk. De måtte tenke på at det var synd på meg, og hun var utrolig søt da. Så fikk ta en halv sigarett med henne, og det er sånne små ting som gir oss noe i både der og da og i ettertid. En bagatell tenker nok mange, men jeg husker henne som et lyspunkt den kvelden. Ellers var jo politiet greie også da, og jeg har mange gode opplevelser fra helt fantastiske helsepersonell fra den tiden! Fantastiske mennesker.

Anonymkode: 9ec33...d2c

[AnonymBruker]

Vanskelig å si, jeg har møtt en del hyggelige helsepersonell, men ingen som har opptrådd slik. De fleste jeg møter er relativt profesjonelle, og ikke så emosjonelt involverte, men de bryr seg på en "dette er jobben min"-måte. Noe som selvsagt er helt fint, og jeg har ikke behov for noe annet. En gang møtte jeg en psykiater som virkelig hjalp meg, hun var veldig hyggelig og behjelpelig. Hun gjorde ikke noe usedvanlig, men hun var virkelig et empatisk menneske. Jeg har også møtt på en veldig hyggelig sykepleier som satt med meg, trøstet meg og tørket tårene mine. Har også en utrolig hyggelig fastlege, som virkelig er en god støtte. Har også fått en god del hyggelige kommentarer fra helsepersonell, noe som selvsagt er hyggelig å høre, men om det var ektefølt eller ei er jo en annen sak. Blant annet "og du som er så nydelig" da jeg våknet etter en overdose. "Jeg vet ikke om jeg har lov til å si dette, men jeg skulle gjerne sett ut som deg" og andre kommentarer angående utseende mitt, forøvrig også om at jeg er intelligent. Noe som selvsagt er hyggelig å høre, men man kan jo diskutere hvor ærlige disse kommentarene var. 

Anonymkode: 1addd...e75

[Gjest Lily_88]

Når mormor tok livet av seg, etter ett halvår med mange dødsfall, knakk jeg sammen hos fastlegen min. Helsesekretæren som tok i mot meg når jeg kom inn på legekontoret, så at det var noe ekstra, så hun sto utenfor min lege sitt kontor mens jeg var inne.

Jeg trodde jeg hadde mageproblemer pga kreft og alt mulig, men han skjønte jo at jeg var på vei imot en psykisk murvegg, jeg var så sliten etter kreftdødsfall,selvmord og en arbeidsulykke - dødsfall (alle i familie innen et halvår), at jeg knakk helt sammen, ble nesten helt hysterisk. Da kom helsesekretæren inn (hun kan ikke være over 25) og holdt meg i hånda og strøk meg på ryggen, mens legen min snakket rolig.

Istedet for å sende meg på psyk eller noe, så var jeg innom han for rene samtaler, en gang i uken. Og en dag var presten fra to av begravelsene der sammen med meg 😊

Fantastisk oppfølging, fikk kun sovepiller for 10 dager, og jeg ble hel igjen som en person. Han er fortsatt fastlegen min, men skal pensjonere seg snart 😭 Men helsesekretæren er der enda 😊

Endret 13. desember 2018 av Lily_88
Autokorrekt-feil

[AnonymBruker]

Har mange gode erfaringer.men den beste må være da jeg var innlagt for operasjon. Hu ene sykepleieren der utmerket seg veldig. Hun var utrolig profesjonell, samtidig som at man følte seg sett og ivaretatt på en trygg måte, hun var så positiv og kjærlig hvis man kan si det. Jeg var redd, hadde vondt, var kvalm etter narkose og generelt følte jeg meg liten og hjelpesløs der jeg lå med epidural, gigantisk gips og kateter. Jeg fikk ikke til å vaske meg godt selv, så hun gjorde det uten at jeg følte at det var rart på noen måte, hun hadde tid til å løpe å hente hva enn jeg måtte ha behov for, om det var saft, salte kjeks eller bare svare på spørsmål jeg hadde uten å ha det travelt ❤️ Sånne mennesker altså! 

Anonymkode: 34de5...c8b

[AnonymBruker]

De øyeblikkene psykologen min: 

- har holdt rundt meg og beroliget meg 

- har bedt meg se han i øynene mens han gjentar at han tåler 

- har kommet hjem til meg når jeg ikke kommer meg ut døra 

- har kommet på kontoret innimellom helligdager for å kun møte meg 

 

Tross all elendigheten og smerten, har jeg med en fantastisk behandler av et varmt menneske å gjøre...

Anonymkode: 5bb97...40c

[AnonymBruker]

Det er mange fine ting og det er gjerne ikke noe spesifikt, men den omtanken fastlegen har for meg som om at jeg ikke bare er jobben hans, men en person han bryr seg om synes jeg er veldig rørende. En annen ting var da jeg var i utlandet og ble syk og hvor mye omtanke de viste de som jobbet i reiseforsikringens akuttelefon for meg spesielt siden jeg var alene, og det var godt å føle seg så ivaretatt. 

Anonymkode: 3e182...214

[Gjest duftlyset]

Har dessverre ikke så mange gode opplevelser med helsevesen. De fleste jeg har møtt på har egentlig vært helt likegyldige. 
Opplevde at fastlegen min igjennom hele barndommen trodde ikke på meg da jeg var 18. Han mente det "bare" var kjærlighetssorg, men jeg visste at det var mer enn bare det. Jeg fortalte han at jeg hadde aldri hatt det så jævlig, og jeg trengte hjelp. Gikk nærmere to år som deprimert før jeg kom meg ut av kneika - på egenhånd. Vedkommende er ikke min fastlege i dag. 

Det mest positive jeg har opplevd er faktisk en oralkirurg, da jeg skulle trekke visdomstennene. Aldri hatt tannlegeskrekk i hele mitt liv, men dette synes jeg var grusomt. Gråt og skalv om hverandre. De var veldig beroligende, fortalte alt hva dem gjorde, holdt meg i hånda, og stoppet opp når det var nødvendig. Helt fantastisk. 

[AnonymBruker]

All hjelpen, omsorgen, varmen og trøsten vi fikk fra hjemmesykepleierne når mannen min lå for døden. ❤️ Jeg vet ikke hvordan jeg skulle kommet meg gjennom det uten dem. 

Anonymkode: a47ac...74b

[AnonymBruker]

2 minutter siden, duftlyset skrev:

Har dessverre ikke så mange gode opplevelser med helsevesen. De fleste jeg har møtt på har egentlig vært helt likegyldige. 
Opplevde at fastlegen min igjennom hele barndommen trodde ikke på meg da jeg var 18. Han mente det "bare" var kjærlighetssorg, men jeg visste at det var mer enn bare det. Jeg fortalte han at jeg hadde aldri hatt det så jævlig, og jeg trengte hjelp. Gikk nærmere to år som deprimert før jeg kom meg ut av kneika - på egenhånd. Vedkommende er ikke min fastlege i dag. 

Det mest positive jeg har opplevd er faktisk en oralkirurg, da jeg skulle trekke visdomstennene. Aldri hatt tannlegeskrekk i hele mitt liv, men dette synes jeg var grusomt. Gråt og skalv om hverandre. De var veldig beroligende, fortalte alt hva dem gjorde, holdt meg i hånda, og stoppet opp når det var nødvendig. Helt fantastisk. 

Men da er du vel i feil tråd, kanskje? 

Anonymkode: a47ac...74b

[AnonymBruker]

To damer som jobbet på akutt psykiatrisk. Jeg fikk ett ganske heftig sammenbrudd da jeg bodde hjemme og alt var så mørkt. Jeg husker ikke så mye av episoden, men mamma ringte opp for råd, de ba oss komme og mamma fikk meg inn i bilen. Jeg var helt rabiat og ute av meg selv. Så kom de to damer, måten de møtte oss på og måten de håndterte meg på var fantastisk. Jeg roet meg umiddelbart og hadde en lang samtale med de. Utrolig dyktig og flinke folk!

Anonymkode: daae5...4c1

[AnonymBruker]

Barnepleier på føden i Kristiansand som kom inn til meg etter en natt med baby som gråt fordi melkeproduksjonen ikke ville i gang pga stort blodtap og veldig akutt keisersnitt. Hun så litt på oss og så "du, skal vi ikke bare blande litt nan?"

Elsket henne da og vil aldri glemme henne.

Anonymkode: f3568...5ec