Uengasjert stefar

[AnonymBruker]

Jeg takker for alle svar. Selv om det blir rettet hard kritikk mot meg. Jeg har prøvd å manøvrere så godt jeg har kunnet - har jeg trodd. Men realiteten er vel at jeg har gjort min mann urett. Det er bare en skummel og ukjent vei man skal bane seg igjennom ved samlivsbrudd og livet etter og man håndterer det så best man kan der og da.  

 

Anonymkode: 7132c...ec3

[bettsa]

Jeg forstår stefar veldig godt. 

[AnonymBruker]

Full støtte til stefar herfra!

Anonymkode: c5c6a...232

[got2go]

26 minutter siden, AnonymBruker skrev:

Full støtte til stefar herfra!

Anonymkode: c5c6a...232

Her også, for en tålmodig mann! 

[AnonymBruker]

Jeg støtter stefar her. Du må legge deg langflat og gi en gedigen unnskyldning om du noen gang skal ha sjans til å klare å engasjere han igjen. 

Anonymkode: 2cc02...bb4

[Gjest O.G.]

13 timer siden, Liven_ skrev:

Barnet har far og mor. Det er ikke et krav at stefar er med på ting. Så lenge han ikke er avvisende når det gjelder hverdagslige ting. 

Dette…

[AnonymBruker]

Synes TS får vel hard medfart her. Det er ikke så enkelt at det som man ønsker i teorien får man til i praksis alltid. Og jeg synes det er rart at stefar ikke har forståelse for at dette har vært vanskelig å håndtere for TS. På ene siden har man stefar som man ønsker skal ha en relasjon til barnet og på andre siden står barnefar som er kranglete og kommer med trusler om å melde seg ut. Og midt oppi dette står et lite barn som helst skal bli skånet for de voksnes konflikter. Skjønner godt at du har løst det på den måte du følte var best for barnet, det er tross alt hennes følelser som er viktige her.

Jeg ville prøvd å prate med stefar om dette, for det er har jo tydelig vært en endring i hvordan han forholder seg til din datter. Om han som voksen mann er såret så bør han som er far selv skjønne at han likevel ikke kan forskjellsbehandle barna. Han har tross alt valgt deg, og henne. 

Anonymkode: 87642...0b1

[AnonymBruker]

4 timer siden, AnonymBruker skrev:

Jeg takker for alle svar. Selv om det blir rettet hard kritikk mot meg. Jeg har prøvd å manøvrere så godt jeg har kunnet - har jeg trodd. Men realiteten er vel at jeg har gjort min mann urett. Det er bare en skummel og ukjent vei man skal bane seg igjennom ved samlivsbrudd og livet etter og man håndterer det så best man kan der og da.  

 

Anonymkode: 7132c...ec3

Det er ikke lett i noen av endene. Men jeg synes du har fått gode svar her, og du ser ting selv. Du har gjort det du trodde var riktig. Senere har det vist seg å være feil. Det du kan gjøre nå, er å snakke med mannen din, be om unnskyldning hvis han føler du har sviktet ham, og si at du ønsker å snakke om veien videre. Si at du ønsker å være en familie. Er du engasjert i hans barn, forresten? Uansett, ikke dvel så veldig med hva som er gjort feil og ikke. Snakk med ham, og fortell hvordan du ser for det ting fremover, og hvorfor  

Anonymkode: 7d6e6...ba2

[Duff]

Det blir som det blir av og til. Man prøver så godt man kan og så blir det ikke alltid som man trodde eller ønsket. Jeg går aldri i konflikt med min eks hvilket betyr at jeg må svelge mange kameler og det er ikke uten grunn. Ikke alle mennesker er det de utgir seg for. Fokuser på her og nå, snakk sammen og husk at det ennå ikke er for sent å steppe opp som en knakende god stefar (hils fra meg). 

[AnonymBruker]

19 timer siden, Aragorn ll Elessar skrev:

Det er ikke hans unge, så hvorfor skal han engansjere seg ?

Seriøst? 

 

TS, skaden er skjedd, det eneste du kan gjøre er å snakke med mannen din, vise forståelse både ovenfor hva han føler og konsekvensen av at du ikke har satt ned foten. Gi han en oppriktig unnskyldning og gi han tid. Samt ikke la lignende skje igjen. Om far ikke ønsker å stile opp, er det nesten hans problem. Han kan ikke styre deg på denne måten. 

Anonymkode: f73c3...571